Jeg sliter med å å ta valg

[AnonymBruker]

Dette å ta større avgjørelser er vanskelig for de fleste. Men jeg sliter med alle avgjørelser.  Blir veldig urolig og sliten bare ved å skulle bestemme et nytt plagg, hvor vi skal reise på ferie, julegaver, hvilken farge vi skal male på veggen osv. Nå skal jeg også velge om jeg skal redusere antidepressiva etter lang tids bruk og om jeg vil prøve videre traumeterapi. Jeg får ikke sove om natten fordi jeg må ta stilling til dette. Vil at noen andre skal bestemme men må nok velge selv. Jeg orker bare ikke valg. Er det noen andre som har erfaring med dette og som har noen gode råd?

Anonymkode: e6508...d43

[Ola109]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Stoler ikke på meg sjøl liksom. Jeg har kanskje alltid vært forsiktig, men for en tid siden så begynte jeg å bli direkte vettskremt mtp det å ta valg. Blant anna. Veit ikke helt hva det kom av, men nå nylig har jeg hvertfall fått påvist ptsd og gad og starta på medisiner. Så et eller annet har skjedd.

 

Uansett.Ett råd jeg har fulgt, som funker for meg, er å følge magefølelsen mer. Altså ikke følge panikkinstinktet som dukker opp, men heller kjenne litt etter. Ikke bry seg så mye om tankene man har, siden det er mulig å finne tusen grunner for og imot en ting bare man tenker lenge nok lol. Istedet prøver jeg å huske hvordan det føles når man ser eller opplever noe man liker. Alle har nok hvertfall ett slikt minne. Feks når man hører musikk man liker på radioen, lukter en matrett man elsker, ser en pen dame som går forbi deg og lukter godt osv. Jeg tror det er den følelsen man bør basere valg på. (Så kommer jo spørsmålet om det er realistisk gjennomførbart - men det er kanskje steg to. Steg en er vel å finne ut hva man aller helst vil, for det synes hvertfall jeg kan være vanskelig ofte.)

Så er det sikkert fort gjort at man tar mye dårlige valg i starten, om du ikke er vant til å ta valg liksom. Men det er bare bra å feile litt vettu, da vokser man.

Til og med nå hehe, usikker på om det er riktig å poste her i det hele tatt 😂

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ola109 skrev:

Kjenner meg igjen i det du skriver. Stoler ikke på meg sjøl liksom. Jeg har kanskje alltid vært forsiktig, men for en tid siden så begynte jeg å bli direkte vettskremt mtp det å ta valg. Blant anna. Veit ikke helt hva det kom av, men nå nylig har jeg hvertfall fått påvist ptsd og gad og starta på medisiner. Så et eller annet har skjedd.

 

Uansett.Ett råd jeg har fulgt, som funker for meg, er å følge magefølelsen mer. Altså ikke følge panikkinstinktet som dukker opp, men heller kjenne litt etter. Ikke bry seg så mye om tankene man har, siden det er mulig å finne tusen grunner for og imot en ting bare man tenker lenge nok lol. Istedet prøver jeg å huske hvordan det føles når man ser eller opplever noe man liker. Alle har nok hvertfall ett slikt minne. Feks når man hører musikk man liker på radioen, lukter en matrett man elsker, ser en pen dame som går forbi deg og lukter godt osv. Jeg tror det er den følelsen man bør basere valg på. (Så kommer jo spørsmålet om det er realistisk gjennomførbart - men det er kanskje steg to. Steg en er vel å finne ut hva man aller helst vil, for det synes hvertfall jeg kan være vanskelig ofte.)

Så er det sikkert fort gjort at man tar mye dårlige valg i starten, om du ikke er vant til å ta valg liksom. Men det er bare bra å feile litt vettu, da vokser man.

Til og med nå hehe, usikker på om det er riktig å poste her i det hele tatt 😂

Takk for svar😊. Jeg har også GAD og PTSD. Men vet ikke om det betyr noe i denne sammenhengen. Må vel som du sier bare gjøre et valg og ikke tenke for mye. 

Anonymkode: e6508...d43

[cilie]

Det er vanskelig. Jeg sliter veldig med å ta valg selv, men det er gjerne «de store valgene» som er problematiske her. 

[Fionys]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette å ta større avgjørelser er vanskelig for de fleste. Men jeg sliter med alle avgjørelser.  Blir veldig urolig og sliten bare ved å skulle bestemme et nytt plagg, hvor vi skal reise på ferie, julegaver, hvilken farge vi skal male på veggen osv. Nå skal jeg også velge om jeg skal redusere antidepressiva etter lang tids bruk og om jeg vil prøve videre traumeterapi. Jeg får ikke sove om natten fordi jeg må ta stilling til dette. Vil at noen andre skal bestemme men må nok velge selv. Jeg orker bare ikke valg. Er det noen andre som har erfaring med dette og som har noen gode råd?

Anonymkode: e6508...d43

Jeg sliter også litt med det. 

Jeg liker å skrive ned fordeler og ulemper, for eksempel hvis jeg skulle avgjort om jeg ville fortsette med traumeterapi ville jeg skrevet noe slikt som det her: 

Fordeler: Lære meg å kjenne bedre, takle hverdagen bedre, får snakke med en, bli friskere, lære mer om traumer osv.

Ulemper: Må utlevere meg selv, slitsomt, må ta bussen, er redd, må ut av døra, liker ikke terapeuten osv.

Når jeg får det svart på hvitt så blir det lettere for meg å ta en avgjørelse. 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme. Ofte er faktisk de små valgene vanskeligere å ta enn de store. Så mye ambivalens. Men jeg har troen på å kjenne etter, bruke magefølelsen mer, som anonym over her sier. Og å minne seg selv på at lykken ikke avhenger av hvorvidt man velger den ene eller andre fargen på veggen. Litt sånn «snap out of it» på de små valgene, når tankene svirrer vel mye i alle retninger, og det egentilg ikke betyr all verden i en større sammenheng om man velger det ene eller andre  

Når det gjelder de store valgene kan det være lurt å spørre seg selv om hva man vil/ønsker i det lange løp, og hvorvidt det man velger/velger bort fører i ønsket retning eller ikke. Ofte er det ingen garanti hvorvidt det fører til positiv endring, men da kan man vurdere alternativene, om dét kan være bedre. Om ikke, spørre seg selv hva man har å tape på å prøve/fortsette. 

Livet er i alle tilfeller et usikkert prosjekt, og å velge noe som i ettertid viste seg å ikke være bra, selv etter en vel overveid avgjørelse, kan være en viktig og nødvendig erfaring på veien. 

Anonymkode: 7993a...dce

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med avgjørende valg. Men det hender man for eksempel må legge noe på hylla eller skilles fra mennesker. Man trenger bare noe annet i livet. Det er grenser også for rettskrav man har overfor andre mennesker. Når man ikke forstår hverandre lenger og man føler at man ikke lenger vil ha noe med den annen å gjøre kan det være vondt og vanskelig. Men alt har en ende og når det er over er det over. Syke mennesker trenger profesjonell hjelp og der er grenser for hva man skal behøve å utsette seg for også av hensyn til egen helse. Alt har en ende og når det er over så er det over.

Anonymkode: fb5cb...af1

[AnonymBruker]

Hva som gjør valg ofte så vanskelig føler jeg er atvi ofte vurderer tingene så forskjellig. 

Værst er det når det ikke lenger er grunnlag for dialog om saken. Man må bare ta et valg liksom.😊

Anonymkode: fb5cb...af1

[AnonymBruker]

Av og til må bare de som har ett rettmessig ansvar for tingene ta sitt ansvar og bli det bevisst eller bli gjort det bevisst.  Man skal ikke behøve å ta ansvar for andres ting mener iallefall jeg.

Alle må dra til de som har ansvaret for dem og hjelpes av profesjonelle der. Det er så mye lureri omkring ansvar i dag. På tide at noen rydder opp og gjør jobben sin. Man kan så lett bli lurt til å tro på bare vissvassMin.

Anonymkode: fb5cb...af1

[AnonymBruker]

Av og til må man bare være sitt ansvar bevisst  og ta et valg og gjøre jobben sin effektivt og grundig og godt.😊

Anonymkode: fb5cb...af1