Når alt snører seg sammen

[AnonymBruker]

Jeg har vært fanget i mange garn som tvinner seg rundt hverandre i lang tid nå. Mange ganger blir det så stramt at jeg vil kveles. Jeg orker ikke mer. Så kan det føles litt slakkere innimellom, slik at jeg kan prøve å leve litt. Men hver minste og større ting får det til å strammes igjen. Jeg er sliten. Er dette livet og fremtiden så vet jeg ikke om jeg orker mer. 

Anonymkode: 81973...6f5

[AnonymBruker]

Da tenker jeg at alt er ikke så enkelt at noen eller noe ikke betyr noe. Jeg føler litt sånn når jeg hører om kunstig intelligens og at de nå har ansatt en robot der vi jobbet som de visstnok er så happy med.Også når jeg hører på filosofer av våre dager.

Men jeg er gjennomgående mollstemt om dagen. Hvis det ikke er annen alvorlig sykdom hjelper litt med frisk luft synes jeg etter fattig evne. Og å tenke på at sola snart snur for å si det folkelig.Dagene blir lenger og lenger og natten mindre og mindre. Snart begynner lokalavisene å skrive om intervjuer med mennesker på ferie eller lokale ressursprioriteringer og mye vær og vind.

 

Anonymkode: 27a42...726

[AnonymBruker]

Alt man må huske er at baksida til hat alltid er kjærlighet og ikke vise versa.😊 

Sånn prøver jeg å tenke når det snører seg sammen. Det er all grunn til å elske livet uansett.

 

Anonymkode: 27a42...726

[AnonymBruker]

Jeg mener om ikke noen kan redde alle så kan kanskje alle redde noen.😊

Anonymkode: 27a42...726