unvikende personlighetsforstyrrelse

[FGT]

 Kjenner noen her igjen hvordan det er å ha UPF, hvis det er noen her da  ? Er det dette med å føle seg avist, kritisert, ikke inkludert, ikke regnet med , ingen ting verd i andres øyne, at en trekker seg bort fra andre, men er allikevel ensom og ønsker andre skal vise du er viktig for dem. Er det dette som er essensen i å ha UPF ?

Endret 1. desember 2017 av FGT

[AnonymBruker]

4 minutter siden, FGT skrev:

 Kjenner noen her igjen hvordan det er å ha UPF, hvis det er noen her da  ? Er det dette med å føle seg avist, kritisert, ikke inkludert, ikke regnet med , ingen ting verd i andres øyne, at en trekker seg bort fra andre, men er allikevel ensom og ønsker andre skal vise du er viktig for dem. Er det dette som er essensen i å ha UPF ?

For å oppfylle kriteriene for en unnvikende personlighetsforstyrrelse skal man, ifølge ICD-10, i tillegg til de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse, ha minst tre av følgende personlighetstrekk stabilt vedvarende over tid:

• Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt.
• Oppfatning om at en er sosialt klønete, lite personlig tiltrekkende eller underlegen andre.
• Overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner.
• Uvillighet til å involvere seg med andre hvis en ikke er sikker på å bli likt.
• Innskrenket livsstil som følge av behov for fysisk sikkerhet.
• Unngåelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.
• Følelse av å være mindre verdt enn andre.

Anonymkode: e73ed...57d

[AnonymBruker]

25 minutter siden, FGT skrev:

 Kjenner noen her igjen hvordan det er å ha UPF, hvis det er noen her da  ? Er det dette med å føle seg avist, kritisert, ikke inkludert, ikke regnet med , ingen ting verd i andres øyne, at en trekker seg bort fra andre, men er allikevel ensom og ønsker andre skal vise du er viktig for dem. Er det dette som er essensen i å ha UPF ?

Ja, det er slik. Hilsen en med diagnosen. 

Anonymkode: 3360b...634

[FGT]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er slik. Hilsen en med diagnosen. 

Anonymkode: 3360b...634

 Når merket du det første gang ? var du tenåringer eller senere ?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, FGT skrev:

 Når merket du det første gang ? var du tenåringer eller senere ?

Det begynte da jeg startet på barneskolen. Var bl.a sjenert og hadde lav selvtillt og trakk meg unna andre. Så utviklet det seg bare mer og mer, og i tenårene slo kort sagt diagnosen til for fullt. 

Anonymkode: 3360b...634

[Gjest Kanuttius]

Jeg har en unnvikelsesproblematikk men ikke nok til at jeg tror jeg får en diagnose på det. Problemet jeg tenker på om dagen er å skille mellom når tid jeg unnviker og når jeg faktisk ikke vil. Og hva kan jeg si når jeg trekker meg ut av noe for å bli respektert og ikke bli overkjørt av andres "ja men...". 

[FGT]

Fulgte det med en form for nedstemthet også med den diagnosen, som dystymi ?  Har registrert at noen har hatt dystymi helt fra de var barn. 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, FGT skrev:

Fulgte det med en form for nedstemthet også med den diagnosen, som dystymi ?  Har registrert at noen har hatt dystymi helt fra de var barn. 

 

 

 

 

Ja, tilbakevendende depresjoner

Anonymkode: 3360b...634

[AnonymBruker]

2 minutter siden, FGT skrev:

Fulgte det med en form for nedstemthet også med den diagnosen, som dystymi ?  Har registrert at noen har hatt dystymi helt fra de var barn. 

 

 

 

 

Ikke uvanlig å ha begge diagnosene vil jeg tro.

Anonymkode: e73ed...57d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke uvanlig å ha begge diagnosene vil jeg tro.

Anonymkode: e73ed...57d

Depresjoner er vanlig for en med diagnosen. 

Anonymkode: 3360b...634

[Gjest Kanuttius]

Jeg fikk diagnosen dystymi for 10 år siden. Har hatt mange depresjoner men jeg har ikke søkt hjelp hver gang.

[FGT]

13 timer siden, BamseLiten skrev:

Jeg fikk diagnosen dystymi for 10 år siden. Har hatt mange depresjoner men jeg har ikke søkt hjelp hver gang.

Mener du at du føler deg fri fra depresjoner i lange perioder ? Er depresjonene  av så mild karakter at du ikke føler at det er behov for hjelp, at du kan leve med det ? Jeg oppfatter det slik at Dystymi er en kronisk lett nedstemthet som er der hele tiden, men at den ikke tyngder deg  hele tiden, men at det er tungt å være sosial for lenge . Merker det spesielt god i ettertid. 

[Gjest Kanuttius]

5 timer siden, FGT skrev:

Mener du at du føler deg fri fra depresjoner i lange perioder ? Er depresjonene  av så mild karakter at du ikke føler at det er behov for hjelp, at du kan leve med det ? Jeg oppfatter det slik at Dystymi er en kronisk lett nedstemthet som er der hele tiden, men at den ikke tyngder deg  hele tiden, men at det er tungt å være sosial for lenge . Merker det spesielt god i ettertid. 

Jeg er nok kronisk lett nedstemt til vanlig men har dypere depresjoner i perioder. Den siste jeg er i nå har vart i iallefall 1.5 år. Det er vanskelig å se når den lette nedstemtheten glir over i depresjon, jeg er jo vant med å være nedstemt og forsøker å ikke ta det så tungt men så kommer dypet krypende stille og forsiktig. 

[umakenverdt]

På 1.12.2017 den 18.56, FGT skrev:

 Kjenner noen her igjen hvordan det er å ha UPF, hvis det er noen her da  ? Er det dette med å føle seg avist, kritisert, ikke inkludert, ikke regnet med , ingen ting verd i andres øyne, at en trekker seg bort fra andre, men er allikevel ensom og ønsker andre skal vise du er viktig for dem. Er det dette som er essensen i å ha UPF ?

I følge min behandler fyller jeg vilkårene for unnvikende personlighetsforstyrrelse, men den forklarer ikke alle mine plager, så vet ikke helt om jeg har det, men har i alle fall symptomene på det. For min del er det nok det at jeg er redd det meste og at jeg sliter med mitt forhold til andre mennesker det påvirker mest. Jeg takler veldig dårlig kritikk (både prøve å gi og få) og føler meg ingenting verd og underlegen. Jeg er veldig klumsete sosialt og forstår ikke helt vanlige sosiale situasjoner. Jeg føler en voldsom trang til å få bekreftelse på at måten jeg handler på og snakker på er innenfor normen. Jeg er blitt betraktelig bedre med terapi tror jeg, men henger veldig i meg dette, har jo tenkt slik så lenge jeg kan huske. Behandler nevnte asperger igjen, men tror vi har gått bort i fra det og mer mot dette, for tror ikke aspergerdiagnose er riktig for mine plager.

Var en bruker her som kalte meg en modig reddhare, og det er vel den mest flatterende måten det hele kan beskrives på  Likte den. 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, umakenverdt skrev:

I følge min behandler fyller jeg vilkårene for unnvikende personlighetsforstyrrelse, men den forklarer ikke alle mine plager, så vet ikke helt om jeg har det, men har i alle fall symptomene på det. For min del er det nok det at jeg er redd det meste og at jeg sliter med mitt forhold til andre mennesker det påvirker mest. Jeg takler veldig dårlig kritikk (både prøve å gi og få) og føler meg ingenting verd og underlegen. Jeg er veldig klumsete sosialt og forstår ikke helt vanlige sosiale situasjoner. Jeg føler en voldsom trang til å få bekreftelse på at måten jeg handler på og snakker på er innenfor normen. Jeg er blitt betraktelig bedre med terapi tror jeg, men henger veldig i meg dette, har jo tenkt slik så lenge jeg kan huske. Behandler nevnte asperger igjen, men tror vi har gått bort i fra det og mer mot dette, for tror ikke aspergerdiagnose er riktig for mine plager.

Var en bruker her som kalte meg en modig reddhare, og det er vel den mest flatterende måten det hele kan beskrives på  Likte den. 

Du er en modig reddhare  

Sliter du også med å stole på noen? 

Anonymkode: 3360b...634

[Gjest Kanuttius]

5 timer siden, umakenverdt skrev:

I følge min behandler fyller jeg vilkårene for unnvikende personlighetsforstyrrelse, men den forklarer ikke alle mine plager, så vet ikke helt om jeg har det, men har i alle fall symptomene på det. For min del er det nok det at jeg er redd det meste og at jeg sliter med mitt forhold til andre mennesker det påvirker mest. Jeg takler veldig dårlig kritikk (både prøve å gi og få) og føler meg ingenting verd og underlegen. Jeg er veldig klumsete sosialt og forstår ikke helt vanlige sosiale situasjoner. Jeg føler en voldsom trang til å få bekreftelse på at måten jeg handler på og snakker på er innenfor normen. Jeg er blitt betraktelig bedre med terapi tror jeg, men henger veldig i meg dette, har jo tenkt slik så lenge jeg kan huske. Behandler nevnte asperger igjen, men tror vi har gått bort i fra det og mer mot dette, for tror ikke aspergerdiagnose er riktig for mine plager.

Var en bruker her som kalte meg en modig reddhare, og det er vel den mest flatterende måten det hele kan beskrives på  Likte den. 

Nokså likt meg da kanskje.

[AnonymBruker]

11 timer siden, FGT skrev:

Mener du at du føler deg fri fra depresjoner i lange perioder ? Er depresjonene  av så mild karakter at du ikke føler at det er behov for hjelp, at du kan leve med det ? Jeg oppfatter det slik at Dystymi er en kronisk lett nedstemthet som er der hele tiden, men at den ikke tyngder deg  hele tiden, men at det er tungt å være sosial for lenge . Merker det spesielt god i ettertid. 

Mener du at AS diagnosen er feil.?

Anonymkode: e73ed...57d

[FGT]

På ‎04‎.‎12‎.‎2017 den 2.43, AnonymBruker skrev:

Mener du at AS diagnosen er feil.?

Anonymkode: e73ed...57d

Det har jeg ikke tenkt på.

 

[umakenverdt]

På 3.12.2017 den 21.46, AnonymBruker skrev:

Du er en modig reddhare  

Sliter du også med å stole på noen? 

Anonymkode: 3360b...634

Jeg tror det kommer litt an på hva du mener med å stole på noen. Det er ikke slik at jeg er redd noen skal si ting videre som jeg sier til dem, eller jeg ikke føler folk er til å stole på.

Likevel sliter jeg med å ha en tettere relasjon til andre mennesker. Det kjennes som jeg er fanget og jeg har ikke tro på at noen kan klare å ha en relasjon til meg over tid uten at det er byrdefylt for dem. Jeg stoler ikke på min relasjon til folk. Jeg sliter med å forstå at noen kan kjenne vi har en relasjon som ikke bare er en byrde. Det er på en måte å ikke stole på dem det også kanskje. Jeg vet ikke. Spørsmålet er godt, men jeg har vansker for å svare godt på det.

[Gjest Kanuttius]

Umaken.

Der traff du noe jeg tenker en del på. Noe i meg stoler ikke på noen, en litt feil kommentar eller ett krass svar så lukker jeg alle dører og går. Mange venner og jobber (vikarjobber som kunne fortsatt feks) har jeg skudd bort pga slike småting. Mange vil kanskje si det er å være nærtakende men det er ikke helt rett det heller. Jeg tåler mye fra mange men...ja muligens det er når disse feile kommentarene/avslag kommer samtidig med at jeg er på vei innover i meg selv. Da det går galt. Vet ikke. Bare noen tanker. 

Eksempel jobb som vikar. Ledig vakt skal fylles og de velger å gi den til noen andre til tross for at jeg har sagt meg villig. Da trekker jeg meg ut. Slutter å besøke jobb for å holde kontakt, slutter å spørre etter flere vakter. Holdèr meg hjemme og synes synd på meg selv. Jeg er lett å avvise, lett å bli kvitt men jeg stoler på mennesker når de feks forteller om seg selv. Stoler til det motsatte er bevist, det skal bare så lite bevis til...

Kjenner du noe igjen i dette?