Dag 5

[Axa]

Fortsatt røykfri, men våkna med hodepine og et direkte forferdelig humør. Dette har ikke avtatt Grrrrrrrr.....

[Soria]

Det går nok over etterhvert. Dette klarer du :-)

*oppmuntrende smil*

[En_Mamma]

Hei Axa,

Ser at du gjennomfører i flott stil, det imponerer. Best av alt er at du fortsetter rett videre etter en liten sprekk. Det gjelder å være forberedt på hvordan man skal håndtere en liten sprekk så man ikke gir seg ende over. Jeg gruer meg allerede til imorgen, er slett ikke "motivert", hva nå det skal være.

Jeg vil ikke røyke mer, det er lenge siden jeg ikke ville det. Jeg syns det er vondt og stygt og ekkelt og dyrt og et skrekkelig dårlig eksempel for barna. På jobben min og i endel andre sammenhenger er det mest de jeg ikke liker så godt som røyker, så blir jeg sittende der på røykerommet med dem istedet for å skravle med dem jeg liker. Borte er de dagene da selv ikke-røykere satt på røykerommet fordi det var hyggelig der, jeg orker ikke sitte der selv engang, bare løper ut og inn. Av og til hvis jeg er alene på lengre handleturer osv. stikker jeg innom røykerommet på et handlesenter og jeg syns det er grusomt.

Likevel er det så jævlig vanskelig å engang tenke seg en tilværelse som røykfri.

I sommer sluttet jeg å røyke i to måneder, det hjalp veldig på hodepinen som har fulgt meg i årevis, jeg hadde aldri tenkt på at de kunne henge sammen. Jeg så det godt på utseendet også etter ganske kort tid, skremmende egentlig. Antagelig kan man peke ut de som har røyka i mer enn ti år på lang avstand.

Som sagt, motivasjonen er på bånn. Vi har vært syke her i huset den siste uka, så røykingen har jeg ikke ofret mange tankene. Jeg syns nicorett-tyggegummiene smaker helt vanvittig ille og satser på inhalatoren. Jeg har prøvd Zyban og ble veldig syk av dem, dessverre. Egentlig kunne jeg trenge et opplegg a la Tyrili med en hel gjeng til å motivere, jobbe, rafte og av-røyke sammen med, en slags røykingens rite-de-passage.

Jeg satser på at motivasjonen kommer inn etterhvert som giften kommer ut.

Vi snakkes,

[Axa]

Hei Axa,

Ser at du gjennomfører i flott stil, det imponerer. Best av alt er at du fortsetter rett videre etter en liten sprekk. Det gjelder å være forberedt på hvordan man skal håndtere en liten sprekk så man ikke gir seg ende over. Jeg gruer meg allerede til imorgen, er slett ikke "motivert", hva nå det skal være.

Jeg vil ikke røyke mer, det er lenge siden jeg ikke ville det. Jeg syns det er vondt og stygt og ekkelt og dyrt og et skrekkelig dårlig eksempel for barna. På jobben min og i endel andre sammenhenger er det mest de jeg ikke liker så godt som røyker, så blir jeg sittende der på røykerommet med dem istedet for å skravle med dem jeg liker. Borte er de dagene da selv ikke-røykere satt på røykerommet fordi det var hyggelig der, jeg orker ikke sitte der selv engang, bare løper ut og inn. Av og til hvis jeg er alene på lengre handleturer osv. stikker jeg innom røykerommet på et handlesenter og jeg syns det er grusomt.

Likevel er det så jævlig vanskelig å engang tenke seg en tilværelse som røykfri.

I sommer sluttet jeg å røyke i to måneder, det hjalp veldig på hodepinen som har fulgt meg i årevis, jeg hadde aldri tenkt på at de kunne henge sammen. Jeg så det godt på utseendet også etter ganske kort tid, skremmende egentlig. Antagelig kan man peke ut de som har røyka i mer enn ti år på lang avstand.

Som sagt, motivasjonen er på bånn. Vi har vært syke her i huset den siste uka, så røykingen har jeg ikke ofret mange tankene. Jeg syns nicorett-tyggegummiene smaker helt vanvittig ille og satser på inhalatoren. Jeg har prøvd Zyban og ble veldig syk av dem, dessverre. Egentlig kunne jeg trenge et opplegg a la Tyrili med en hel gjeng til å motivere, jobbe, rafte og av-røyke sammen med, en slags røykingens rite-de-passage.

Jeg satser på at motivasjonen kommer inn etterhvert som giften kommer ut.

Vi snakkes,

Heisan, der var du ja :-)

Dette går greit vet du. Må bare bestemme seg (innmara lett å si).

Jeg har sluttet å røyke så mange ganger at jeg burde hatt æresdiplom eller lignende. Så derfor tar jeg de sprekkene som kommer for det de er. Tidligere har jeg gitt meg ende over og tenkt: "akk, da har jeg røykt allerede denne uka, da kan jeg liksågodt fortsette".

Men nå prøver jeg å ikke tenke sånn. Nå er det mere "javel, en røyk i dag. Men prøver å ikke røyke i morgen."

Jeg er veldig motivert og det føles ganske ok, ikke sånn himmelstormende, men ok å ikke stresse med røykepauser etc.

Det viktigste tror jeg er å ta én dag av gangen. Ikke sette seg for høye mål. Fy søren, i min karriere som fortvilet-prøve-å-slutte'r har jeg ikke holdt så lenge som nå: 6-seks-dager!!!!!! nesten (!) uten røyk.

Dette klarer du, tenk på barna!

Lykke-lykke-til!

MVH