Sliter med dette.

[emilie321]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ok, du trenger vel avtaler for å få ting gjort da. Nei jeg er ikke pliktoppfyllende, ja bør bli i bedre fysisk form...forfaller nå. Kjenner det i hele kroppen. Ja har kontakt på dagsenteret, sist var vi på cafe men sikkert bedre at vi går på tur. Jeg er jo fortvilet over situasjonen, at folk kaller meg lat hjelper ikke heller. 

Selv kjenner jeg det godt på kroppen når jeg har mine spise perioder, blir helt råtten i kroppen. Føler meg rett og slett fysisk syk. Når jeg kommer inn i en god spise periode så får jeg også lyst til å bevege meg mer. Noe som igjen gjør at jeg føler meg friskere fysisk og psykisk.

Nå har både du og jeg et handikap som mange ikke har, nemlig medisiner. Jeg og mange med meg blir rett og slett tunge og litt tiltaksløse når vi går på medisiner. Så jeg skjønner faktisk godt at du sliter med å være aktiv, men du bør ikke la det stoppe deg. Hvis du greier å komme over den verste kneika, så vil det bli så utrolig mye lettere etterhvert. Det er faktisk ikke store forandringer som skal til før du vil merke en forskjell. Og da får en gjerne lyst til litt mer..... Så er den positive spiralen igang.

Du kan begynne med å gå en runde rundt huset. Du kan hente ting selv istedenfor å få andre til å hente for deg (nå vet jo ikke jeg om du gjør det) Gjøre små ting i huset så du ofte må reise deg å gå litt rundt. Bytte ut feks en kjeks med en frukt,...osv. Små forandringer kan føre til på sikt større forandringer.

[stjernestøv]

3 minutter siden, emilie321 skrev:

Selv kjenner jeg det godt på kroppen når jeg har mine spise perioder, blir helt råtten i kroppen. Føler meg rett og slett fysisk syk. Når jeg kommer inn i en god spise periode så får jeg også lyst til å bevege meg mer. Noe som igjen gjør at jeg føler meg friskere fysisk og psykisk.

Nå har både du og jeg et handikap som mange ikke har, nemlig medisiner. Jeg og mange med meg blir rett og slett tunge og litt tiltaksløse når vi går på medisiner. Så jeg skjønner faktisk godt at du sliter med å være aktiv, men du bør ikke la det stoppe deg. Hvis du greier å komme over den verste kneika, så vil det bli så utrolig mye lettere etterhvert. Det er faktisk ikke store forandringer som skal til før du vil merke en forskjell. Og da får en gjerne lyst til litt mer..... Så er den positive spiralen igang.

Du kan begynne med å gå en runde rundt huset. Du kan hente ting selv istedenfor å få andre til å hente for deg (nå vet jo ikke jeg om du gjør det) Gjøre små ting i huset så du ofte må reise deg å gå litt rundt. Bytte ut feks en kjeks med en frukt,...osv. Små forandringer kan føre til på sikt større forandringer.

Tar ikke så mye medisiner nå, seroquel og vival, men jeg er tiltaksløs fordet. Får begynne i det små ja. 

[Janus30]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Har ikke alltid vært inaktiv men var dårlig fordet, har alltid vært dårlig! Latskap? Jo takk for den  

Har du et penere ord?

[stjernestøv]

3 minutter siden, Janus30 skrev:

Har du et penere ord?

Negative symptomer kaller de det her i hjelpeapparatet. 

[Janus30]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Negative symptomer kaller de det her i hjelpeapparatet. 

Ok. Hva med "vondt i vilja"? Det er jo en tilstand som rammer oss alle i perioder, dog noen mer enn andre. 

Jeg har sagt mitt om kroppens behov for fysisk aktivitet. Når det åpenbart er så vanskelig for deg å komme i gang på egenhånd, syns jeg du burde blitt tilbudt en organisert økt i uken som en del av behandlingen. Kroppen din hadde jublet

[stjernestøv]

3 minutter siden, Janus30 skrev:

Ok. Hva med "vondt i vilja"? Det er jo en tilstand som rammer oss alle i perioder, dog noen mer enn andre. 

Jeg har sagt mitt om kroppens behov for fysisk aktivitet. Når det åpenbart er så vanskelig for deg å komme i gang på egenhånd, syns jeg du burde blitt tilbudt en organisert økt i uken som en del av behandlingen. Kroppen din hadde jublet

Vet ikke jeg, men eier ikke viljestyrke jeg da. 

Ja kunne jo gått tur en gang i uken med sykepleieren fra dagsenteret. 

[frosken]

8 timer siden, stjernestøv skrev:

Føler meg så dårlig, som om kroppen bryter sammen. Flere som har det sånn? Da tenker jeg "Er det nyrene, leveren, tarmene, lungene, hjernen osv", men det kan jo ikke være alt det på en gang. 

Slik jeg kjenner deg, så er det å føle seg dårlig fysisk et tegn på forverring av din psykiske lidelse. Du har mange ganger tidligere beskrevet noe av det samme. Når det er sagt, så kan selvfølgelig du som alle andre bli somatisk syk. Hvis det er lenge siden du har hos fastlegen og snakket om somatisk helse, så synes jeg du skal bestille en time.

[stjernestøv]

3 minutter siden, frosken skrev:

Slik jeg kjenner deg, så er det å føle seg dårlig fysisk et tegn på forverring av din psykiske lidelse. Du har mange ganger tidligere beskrevet noe av det samme. Når det er sagt, så kan selvfølgelig du som alle andre bli somatisk syk. Hvis det er lenge siden du har hos fastlegen og snakket om somatisk helse, så synes jeg du skal bestille en time.

Ja mulig det er det som kommer. Ja kan bestille meg en legetime på nyåret. 

[Lillemus]

16 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja mulig det er det som kommer. Ja kan bestille meg en legetime på nyåret. 

Hvorfor skal du vente en mnd og bare bli enda verre?

[stjernestøv]

8 minutter siden, Lillemus skrev:

Hvorfor skal du vente en mnd og bare bli enda verre?

Hvis det er psykisk så kan ikke legen hjelpe. Og jeg følte meg så dum sist jeg var der, det er lenge siden da. Men sa jo "Jeg vil bare sjekke om alt er ok", da sa han "Det er helst eldre som får mangelsykdommer". 

[Trine]

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Ok, du trenger vel avtaler for å få ting gjort da. Nei jeg er ikke pliktoppfyllende, ja bør bli i bedre fysisk form...forfaller nå. Kjenner det i hele kroppen. Ja har kontakt på dagsenteret, sist var vi på cafe men sikkert bedre at vi går på tur. Jeg er jo fortvilet over situasjonen, at folk kaller meg lat hjelper ikke heller. 

Det blir feil å kalle deg lat, for du har tross alt en sykdom som gjør at du blir litt tiltaksløs. Men nettopp derfor er det jo ekstra viktig at de som liksom skal hjelpe deg, klarer å få deg i mer aktivitet og sørger for at du holder på aktivitetene. I begynnelsen kan det være så enkle ting som å gjøre husarbeid. Det er jo sånn at jo mindre man gjør, jo mindre orker man. Men det virker ikke som at du klarer å ta ansvar for kroppen din på egenhånd og derfor burde noen hjelpe deg med det. Du burde kanskje ta det opp med dagsenteret eller sykepleieren som kommer hjem til deg.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Trine skrev:

Det blir feil å kalle deg lat, for du har tross alt en sykdom som gjør at du blir litt tiltaksløs. Men nettopp derfor er det jo ekstra viktig at de som liksom skal hjelpe deg, klarer å få deg i mer aktivitet og sørger for at du holder på aktivitetene. I begynnelsen kan det være så enkle ting som å gjøre husarbeid. Det er jo sånn at jo mindre man gjør, jo mindre orker man. Men det virker ikke som at du klarer å ta ansvar for kroppen din på egenhånd og derfor burde noen hjelpe deg med det. Du burde kanskje ta det opp med dagsenteret eller sykepleieren som kommer hjem til deg.

Sykepleieren på dagsenteret forventer så lite av meg "Vi trenger ikke gå så langt, vi trenger ikke gå så fort". Så da blir det sakte og lite gåing. Hun sa jo jeg hadde negative symptomer, at jeg ikke var lat. Jeg pusler litt på i hjemmet da, bytter duker og vasket vinduer og fikk opp julegardiner. Men tenker jo på det at jeg forfaller,men må ta vare på tennene og...bestiller time til tannlege i januar. Er ikke alltid jeg pusser tennene heller og bruker sjeldent tanntråd, og det er tungt å gå i dusjen. Men skal ta det opp igjen, har tatt det opp før. 

[Trine]

35 minutter siden, stjernestøv skrev:

Sykepleieren på dagsenteret forventer så lite av meg "Vi trenger ikke gå så langt, vi trenger ikke gå så fort". Så da blir det sakte og lite gåing. Hun sa jo jeg hadde negative symptomer, at jeg ikke var lat. Jeg pusler litt på i hjemmet da, bytter duker og vasket vinduer og fikk opp julegardiner. Men tenker jo på det at jeg forfaller,men må ta vare på tennene og...bestiller time til tannlege i januar. Er ikke alltid jeg pusser tennene heller og bruker sjeldent tanntråd, og det er tungt å gå i dusjen. Men skal ta det opp igjen, har tatt det opp før. 

Kanskje du må si ifra at du trenger at de krever litt mer? Men det må jo heller ikke bli så mye at du gir opp da. Vaske vinduer burde jeg gjøre også. Ene hunden min drar jo snuta bortover vinduet når han titter ut. Men det er litt lite motiverende å vaske dem når jeg vet de blir like ille igjen med engang. Jeg tenker at alt du gjør er jo positivt. Og om du fortsetter å gjøre litt, vil du stadig orke mer. Men jeg skulle ønske at du hadde noen som sørget for å motivere deg og også presse deg akkurat nok.

[AnonymBruker]

Jeg forstår problemet ditt. Det skal bare noen dager til med stillesitting så er formen verre. Dessuten bruker man mye energi på å slite psyksk. Det er helt normalt å be om en legesjekk. Man skal gjerne utelukke fysiske ting først. Har man lav D vitamin eller blodprosent feks. Når jeg er dårligere psykisk merker jeg det veldig godt på kroppen. Jeg må virkelig tvinge meg selv til å være i bevegelse. Det kan være nok å klare helt enkelt husarbeid. Dessuten er det nesten umulig å gjøre ting som ikke er lystbetont når jeg er deprimert eller har angst. Jeg bor i nærheten av et senter og har gjort som vane å gå et ærende der hver dag. Har ikke alltid lyst men så opplever jeg at det går litt bedre hver dag. At det er greit å se folk og at det er godt å komne hjem og hvile etterpå. Det hjelper litt på psyken. Men dette er meg og jeg kan ikke bestemme hva som er greit for deg. Det forundrer meg litt alle kommentarene fra mennesker ang fysisk aktivitet. Det har blitt status og være aktiv og velltrent. Og faktisk litt diskriminering av mennesker som er litt overvektig og ikke trener. Det er veldig stor forskjell på en ung frisk person og en godt voksen person som har ting å slite med. Det er rett og slett arroganse å sette seg til domms over andre. Alle mennesker i 2017 vet at man bør være fysisk aktiv og spise sunnt. Mange sliter med nederlagsfølelse og mindreverd fordi de ikke klarer det. De trenger hjelp og ikke fordømmelse. 

Anonymkode: 6e152...a22

[Stikkelsbær]

Kjære deg, jeg håper du kan få deg en legetime raskt for å avklare helsa. Du kan bli syk som alle andre, og jeg syns det er nedlatende at mange gir deg "kjeft" for at du rører for lite på deg. Folk med psykiske utfordringer kan da også få influensa og all verdens andre sykdommer.

Ønsker deg alt godt.

[stjernestøv]

12 timer siden, Trine skrev:

Kanskje du må si ifra at du trenger at de krever litt mer? Men det må jo heller ikke bli så mye at du gir opp da. Vaske vinduer burde jeg gjøre også. Ene hunden min drar jo snuta bortover vinduet når han titter ut. Men det er litt lite motiverende å vaske dem når jeg vet de blir like ille igjen med engang. Jeg tenker at alt du gjør er jo positivt. Og om du fortsetter å gjøre litt, vil du stadig orke mer. Men jeg skulle ønske at du hadde noen som sørget for å motivere deg og også presse deg akkurat nok.

Ja kan jo si det. Ja vinduene blir fort skitne igjen her også pga veien, ja du kan jo ikke akkurat be hunden la være. Får fortsette å gjøre litt da så orker jeg vel mer. 

[stjernestøv]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår problemet ditt. Det skal bare noen dager til med stillesitting så er formen verre. Dessuten bruker man mye energi på å slite psyksk. Det er helt normalt å be om en legesjekk. Man skal gjerne utelukke fysiske ting først. Har man lav D vitamin eller blodprosent feks. Når jeg er dårligere psykisk merker jeg det veldig godt på kroppen. Jeg må virkelig tvinge meg selv til å være i bevegelse. Det kan være nok å klare helt enkelt husarbeid. Dessuten er det nesten umulig å gjøre ting som ikke er lystbetont når jeg er deprimert eller har angst. Jeg bor i nærheten av et senter og har gjort som vane å gå et ærende der hver dag. Har ikke alltid lyst men så opplever jeg at det går litt bedre hver dag. At det er greit å se folk og at det er godt å komne hjem og hvile etterpå. Det hjelper litt på psyken. Men dette er meg og jeg kan ikke bestemme hva som er greit for deg. Det forundrer meg litt alle kommentarene fra mennesker ang fysisk aktivitet. Det har blitt status og være aktiv og velltrent. Og faktisk litt diskriminering av mennesker som er litt overvektig og ikke trener. Det er veldig stor forskjell på en ung frisk person og en godt voksen person som har ting å slite med. Det er rett og slett arroganse å sette seg til domms over andre. Alle mennesker i 2017 vet at man bør være fysisk aktiv og spise sunnt. Mange sliter med nederlagsfølelse og mindreverd fordi de ikke klarer det. De trenger hjelp og ikke fordømmelse. 

Anonymkode: 6e152...a22

Ok. Takk for at du forstår, får prøve å gjøre litt hver dag. 

[stjernestøv]

2 timer siden, Stikkelsbær skrev:

Kjære deg, jeg håper du kan få deg en legetime raskt for å avklare helsa. Du kan bli syk som alle andre, og jeg syns det er nedlatende at mange gir deg "kjeft" for at du rører for lite på deg. Folk med psykiske utfordringer kan da også få influensa og all verdens andre sykdommer.

Ønsker deg alt godt.

Ja vi kan bli fysisk syk vi også, det er sant. Takk. 

[stjernestøv]

Men det er mest når jeg er sosial eller stresser,det går helst bra når jeg bare er inne. Føler jeg tåler så lite.