Følge kriseplanen? Er det alvorlig nok?

[AnonymBruker]

 

Jeg har bipolar type 2, og har vært i fin form ganske lenge. Følt meg frisk og stabil, kun med lette svingninger oppover innimellom.

I dag har vært den første hele dagen hvor jeg har vært nedfor, depressiv, angstfull og og med tanker om selvmord, rømming, og selvskading. Har lett tatt til tårene og følt meg trøtt og sliten, men har ikke foretatt meg noe destruktivt.

Har hatt små "drypp" av det samme noen dager nå, men det har liksom gått over igjen. Dette er som sagt den første _hele_ dagen hvor jeg er sånn.

Kan det være en ny depresjon? Jeg bruker nå 200 mg Lamictal, 10 mg Cipralex, og 200 mg Seroquel. Men i kveld har jeg bare tatt 100 mg Seroquel fordi jeg har følt meg så trøtt og sliten i dag. Tenker at jeg må redusere dosen for å ikke bli sånn trøtt type igjen.

Har faktisk kriseplan for sånne ting som dette, men jeg vet jo ikke om det er alvorlig nok til å gå til legen med, eller ikke. Så da vet jeg ikke om jeg skal følge den? Det kan jo kanskje være lurt å se det litt an. Kanskje er det bedre i morgen. 

Bare noen tanker.

 

Anonymkode: e18cf...42f

[frosken]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har bipolar type 2, og har vært i fin form ganske lenge. Følt meg frisk og stabil, kun med lette svingninger oppover innimellom.

I dag har vært den første hele dagen hvor jeg har vært nedfor, depressiv, angstfull og og med tanker om selvmord, rømming, og selvskading. Har lett tatt til tårene og følt meg trøtt og sliten, men har ikke foretatt meg noe destruktivt.

Har hatt små "drypp" av det samme noen dager nå, men det har liksom gått over igjen. Dette er som sagt den første _hele_ dagen hvor jeg er sånn.

Kan det være en ny depresjon? Jeg bruker nå 200 mg Lamictal, 10 mg Cipralex, og 200 mg Seroquel. Men i kveld har jeg bare tatt 100 mg Seroquel fordi jeg har følt meg så trøtt og sliten i dag. Tenker at jeg må redusere dosen for å ikke bli sånn trøtt type igjen.

Har faktisk kriseplan for sånne ting som dette, men jeg vet jo ikke om det er alvorlig nok til å gå til legen med, eller ikke. Så da vet jeg ikke om jeg skal følge den? Det kan jo kanskje være lurt å se det litt an. Kanskje er det bedre i morgen. 

Bare noen tanker.

 

Anonymkode: e18cf...42f

Hva står i kriseplanen din? 

Og hvordan har tidligere sykdomsperioder startet? For folk uten bipolar lidelse, så vil jo slike dager som du beskriver være noe som kan komme og gå uten at det er nødvendig å gjøre noe med det. Men dersom du har erfaring med at det er slik en depresjon starter hos deg, så vil det jo være viktig å følge kriseplanen. Det forundrer meg litt om det i kriseplanen står at du skal redusere seroquel i vanskelige faser?

[AnonymBruker]

12 timer siden, frosken skrev:

Hva står i kriseplanen din? 

Og hvordan har tidligere sykdomsperioder startet? For folk uten bipolar lidelse, så vil jo slike dager som du beskriver være noe som kan komme og gå uten at det er nødvendig å gjøre noe med det. Men dersom du har erfaring med at det er slik en depresjon starter hos deg, så vil det jo være viktig å følge kriseplanen. Det forundrer meg litt om det i kriseplanen står at du skal redusere seroquel i vanskelige faser?

I kriseplanen står det om symptomer på forverring, og hva jeg kan gjøre for å hindre en ny episode. 

Men problemet er at jeg ikke 100% vet når det er en ny episode eller ikke. Jeg er dessverre veldig ustabil, og en dag med depresjon behøver ikke å bety at det faktisk er en ny depresjon som har tatt tak. Så løsningen blir vel å se det an noen dager for å se om symptomene opprettholdes over noe tid. 

Problemet med det igjen er jo at jeg på en sånn dag kan finne på noe dumt som selvskading eller selvmord. For da er alt svart og jeg ser ikke noe håp. Lidelsen er så stor at jeg bare vil slippe unna. I går klarte jeg å la være å gjøre noe destruktivt, og det skal jeg klare i dag også. Så får jeg bare ta en dag av gangen. 

Det bør nevnes at jeg i tillegg til bp2 også har trekk fra eupf. Eupf-symotomene er ikke mange nok til at jeg kan få diagnosen ( og det er jeg veldig glad for). Jeg har blitt utredet av en erfaren, flink, eldre psykiater. Jeg har også trekk fra engstelig, unnvikende pf. Så ja, lidelsestrykket er i perioder rimelig stort. Og det er ikke lett å forstå seg på. Tror jeg må være unik, er nok ingen som har den kombinasjonen. Burde kastes på dynga. Ikke bruk for meg. Blæææ..., fysj, for et menneske jeg er... Blir kvalm av meg selv. Hater meg selv. 

*gråter*

Anonymkode: e18cf...42f

[AnonymBruker]

Ville bedt om vurdering fra en annen psykiater. Det har du rett på. Syns oppriktig talt både medisinmengde og coctailen virker bekymringsverdig ut i fra diagnosen din.

Anonymkode: 8ac31...4eb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ville bedt om vurdering fra en annen psykiater. Det har du rett på. Syns oppriktig talt både medisinmengde og coctailen virker bekymringsverdig ut i fra diagnosen din.

Anonymkode: 8ac31...4eb

Og det baserer du på?  Er du leg eller lærd?

Anonymkode: e18cf...42f

[AnonymBruker]

Jeg har også BP2 og står på en liknende kombinasjon, bare i litt andre doser. Etter et helt stabilt år har jeg trappet ned på Seroquelen fra 200 mg til 50, men om jeg begynner å kverne og surre og bli urolig eller nedstemt, er første steg i min kriseplan å gå opp igjen. Det sikrer søvnen og demper uro. Hold deg til kriseplanen, ikke gå ned på Seroquelen og gå til legen. Lykke til!

Anonymkode: bb92a...369

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det bør nevnes at jeg i tillegg til bp2 også har trekk fra eupf. Eupf-symotomene er ikke mange nok til at jeg kan få diagnosen ( og det er jeg veldig glad for). Jeg har blitt utredet av en erfaren, flink, eldre psykiater. Jeg har også trekk fra engstelig, unnvikende pf. Så ja, lidelsestrykket er i perioder rimelig stort. Og det er ikke lett å forstå seg på. Tror jeg må være unik, er nok ingen som har den kombinasjonen.

 

Det er garantert ikke bare du som har den kombinasjonen. Fra gruppeterapi kjenner jeg faktisk flere. Uavhengig av tilleggsdiagnoser er den graden av selvforakt ganske gjenkjennelig for alle som er på vei ned i en depresjon. Det går over denne gangen også! 

Har du fått tilbud om psykoedukasjon? Hvis ikke, sjekk http://bipolarskolen.no

Anonymkode: bb92a...369

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er garantert ikke bare du som har den kombinasjonen. Fra gruppeterapi kjenner jeg faktisk flere. Uavhengig av tilleggsdiagnoser er den graden av selvforakt ganske gjenkjennelig for alle som er på vei ned i en depresjon. Det går over denne gangen også! 

Har du fått tilbud om psykoedukasjon? Hvis ikke, sjekk http://bipolarskolen.no

Anonymkode: bb92a...369

Har aldri fått tilbud om bipolarskolen, selv når jeg selv spurte om det. Psykiateren undersøkte om det var plass på et slikt kurs i høst,  men det var det ikke. Fikk ikke tilbud om å stå på venteliste, heller ikke beskjed om når neste kurs var. Nå går jeg ikke hos henne lenger. Hun og jeg hadde ikke kjemi. 

Anonymkode: e18cf...42f

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også BP2 og står på en liknende kombinasjon, bare i litt andre doser. Etter et helt stabilt år har jeg trappet ned på Seroquelen fra 200 mg til 50, men om jeg begynner å kverne og surre og bli urolig eller nedstemt, er første steg i min kriseplan å gå opp igjen. Det sikrer søvnen og demper uro. Hold deg til kriseplanen, ikke gå ned på Seroquelen og gå til legen. Lykke til!

Anonymkode: bb92a...369

Takk for innspill

Anonymkode: e18cf...42f