Jeg forstår ikke dette, ang. bipolar lidelse

[AnonymBruker]

Hvis man som bipolar blir deprimert, kalles det da ikke alltid bipolar depresjon? Kan en bipolar få en unipolar depresjon? Spør fordi noen jeg kjenner er deprimert og har bipolar og psykologen sier det ikke er en bipolar depresjon. 

Anonymkode: b85b2...6d6

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man som bipolar blir deprimert, kalles det da ikke alltid bipolar depresjon? Kan en bipolar få en unipolar depresjon? Spør fordi noen jeg kjenner er deprimert og har bipolar og psykologen sier det ikke er en bipolar depresjon. 

Anonymkode: b85b2...6d6

Tror bipolare med ekstra-utfordringer som f.eks. personlighetsforstyrrelser, kan få depresjoner uavhengig av grunnlidelsen. Men jeg vet ikke sikkert. 

Anonymkode: dbe70...63a

[Gjest elina777]

Man kan sikkert både ha genene for bipolar og unipolar 

 

men i praksis blir det bare kalt bipolar hvis du er bipolar

[AnonymBruker]

2 timer siden, elina777 skrev:

Man kan sikkert både ha genene for bipolar og unipolar 

 

men i praksis blir det bare kalt bipolar hvis du er bipolar

Så hvorfor har ikke denne personen bipolar depresjon, men en vanlig, alvorlig depresjon?

Anonymkode: b85b2...6d6

[Gjest elina777]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hvorfor har ikke denne personen bipolar depresjon, men en vanlig, alvorlig depresjon?

Anonymkode: b85b2...6d6

Høres rart ut!

[AnonymBruker]

TS. Du stiller et meget godt spørsmål. Diagnostisk og behandlingsmessig vil en bipolar person med depresjon alltid bli diagnostisert og behandlet som en bipolar depresjon. Men er bipolare de eneste i verden som ikke kan få en unipolar (reaktiv) depresjon som følge av en alvorlig livsbelastning? Jeg mener denne psykologen har et godt poeng. Her kan det være andre tiltak enn medisiner som er det viktigste. Kanskje er det i dette tilfellet psykoterapi som er det viktigste? Dette svaret er på generelt nivå. Jeg vet ingenting om din kjenning.

'

Anonymkode: c2f2d...c24

[AnonymBruker]

På 7.12.2017 den 20.31, AnonymBruker skrev:

TS. Du stiller et meget godt spørsmål. Diagnostisk og behandlingsmessig vil en bipolar person med depresjon alltid bli diagnostisert og behandlet som en bipolar depresjon. Men er bipolare de eneste i verden som ikke kan få en unipolar (reaktiv) depresjon som følge av en alvorlig livsbelastning? Jeg mener denne psykologen har et godt poeng. Her kan det være andre tiltak enn medisiner som er det viktigste. Kanskje er det i dette tilfellet psykoterapi som er det viktigste? Dette svaret er på generelt nivå. Jeg vet ingenting om din kjenning.

'

Anonymkode: c2f2d...c24

En psykiater jeg nylig hadde med å gjøre, som oppfølging etter innleggelse, sa til meg at hun var i tvil om diagnosen bp2 var riktig for meg -siden jeg følte meg bedre etter 1 ukes innleggelse.

Jeg har bp2 og innleggelsesårsaken var depresjon. Men siden jeg altså følte meg litt bedre etter en uke med hjelp til å få rutiner på plass (søvn og måltider), mente hun at jeg nok ikke var bipolar. Og så skrev hun i epikrisen til fastlegen at ved rehenvisning til dps, så bør det være til ppp. Skjønner ingenting av dette.

Ja, jeg har personlighetsmessige utfordringer, og det kan selvsagt tenkes at depresjonen jeg hadde var på grunn av det. Men hvordan vite forskjell, egentlig? 

Er bedring etter en ukes innleggelse med ro, omsorg, og rutiner nok til å trekke i tvil en bipolar depresjon?

Sannheten er faktisk at jeg gjorde meg bedre enn jeg var, fordi jeg følte meg avvist av psykiateren som bare ga meg 1 ukes innleggelse. Jeg tenkte som så at hvis de tror at 1 uke holder, så skal ikke jeg "krysse" dem ved å gi inntrykk av at jeg er like dårlig etter 1 uke. Så derfor smilte jeg og latet som om alt var i skjønneste orden. 

Hadde på følelsen (men forstår at det nok ikke er riktig) at de med forakt så på meg og bestemte at de ikke gadd å gi meg mer enn 1 uke. At de "koste seg" ved å bare gi meg 1 uke, og at de visste på forhånd at 1 uke ikke var nok. Da tenkte jeg at hvis det er sånn de vil ha det, så spiller jeg heller frisk ved utskrivingssamtalen. Sånn at de ikke skulle få seg den latteren jeg trodde de hadde på lur... De skulle ikke få se meg deprimert og nede og ha meg til å trygle om lengre opphold. Den "kosen" ville jeg ta fra dem.

Men kanskje gjennomskuet hun meg og derfor kom på tanken om personlighetsproblematikk? 

Men det får meg til å tenke at det nok går an å få en depresjon uavhengig av bp-lidelsen. Det er vel ikke gitt at det alltid må være en endogen depresjon. Men er det endogent hvis det er personlighetsforstyrrelser inne i bildet? Eller er det da alltid reaktive depresjoner?

Jeg tror jeg sier meg enig i at det er mulig å få reaktive depresjoner selv om man har en bp-lidelse.

Anonymkode: dbe70...63a

[AnonymBruker]

Å avskrive/sterkt betvile en diagnose på et slikt grunnlag (bedre etter en uke) er kunnskapsløst.

'

Anonymkode: c2f2d...c24

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å avskrive/sterkt betvile en diagnose på et slikt grunnlag (bedre etter en uke) er kunnskapsløst.

'

Anonymkode: c2f2d...c24

Takk, det var det jeg trodde. Nydelig Helg Du må ha! (tok du denne? )

Anonymkode: dbe70...63a

[AnonymBruker]

Takk :-) Det samme til deg :-)

Anonymkode: c2f2d...c24

[Psykia AS]

Kriteriene i ICD-10 F32 (depressiv episode) er helt klare på dette. Har det noen gang i livet vært en episode med hypomani (F30.0) eller mani (F30.1) kan ikke F32 brukes. Dette uansett hvor reaktiv man mener depresjonen er.

Les kriteriene her:

https://1drv.ms/b/s!Ahk42C5pGqVFhpZb82U0oWmug949cA

Thor Kvakkestad

 

 

 

Endret 26. desember 2017 av Psykia AS

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Psykia AS skrev:

Kriteriene i ICD-10 F32 (depressiv episode) er helt klare på dette. Har det noen gang i livet vært en episode med hypomani (F30.0) eller mani (F30.1) kan ikke F32 brukes. Dette uansett hvor reaktiv man mener depresjonen er.

Les kriteriene her:

https://1drv.ms/b/s!Ahk42C5pGqVFhpZb82U0oWmug949cA

Thor Kvakkestad

 

 

 

Det har skjedd i dette tilfellet, i alle fall. 

Anonymkode: b85b2...6d6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har skjedd i dette tilfellet, i alle fall. 

Anonymkode: b85b2...6d6

Og det er visst fordi psykiateren tror at bipolariteten er et fenomen utløst av traumer i barndommen. Og tror også at både hypomanier og manier sannsynligvis vil gi seg etter traumebehandling. Litt forvirrende.

Anonymkode: b85b2...6d6

[AnonymBruker]

Da er det dessverre som jeg trodde: Psykologen din har ikke den nødvendige kompetanse og er dessverre en av alt for mange behandlere i psykiatrien som "tror".

Jeg reagerer ofte på brukeres råd her på DOL fordi de kjapt svarer "skift lege/behandler". Men i dette tilfellet er det nok nødvendig - dessverre.

'

Anonymkode: c2f2d...c24

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er det dessverre som jeg trodde: Psykologen din har ikke den nødvendige kompetanse og er dessverre en av alt for mange behandlere i psykiatrien som "tror".

Jeg reagerer ofte på brukeres råd her på DOL fordi de kjapt svarer "skift lege/behandler". Men i dette tilfellet er det nok nødvendig - dessverre.

'

Anonymkode: c2f2d...c24

Vanskelig for meg å vite om jeg skal stole på psykologen, eller på en fremmed, anonym person. Men det er forvirrende, og nesten litt fornærmende. 

Anonymkode: b85b2...6d6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig for meg å vite om jeg skal stole på psykologen, eller på en fremmed, anonym person. Men det er forvirrende, og nesten litt fornærmende. 

Anonymkode: b85b2...6d6

Du har fått ekspertsvar  

Anonymkode: 11278...976

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da er det dessverre som jeg trodde: Psykologen din har ikke den nødvendige kompetanse og er dessverre en av alt for mange behandlere i psykiatrien som "tror".

Jeg reagerer ofte på brukeres råd her på DOL fordi de kjapt svarer "skift lege/behandler". Men i dette tilfellet er det nok nødvendig - dessverre.

'

Anonymkode: c2f2d...c24

Jeg må utdype svaret mitt noe.

Bipolar lidelse skyldes en medfødt disposisjon/gener. En får ikke en bipolar lidelse av traumer verken i barndommen eller senere. En annen sak er hva som øker eller minsker sannsynligheten for å få nye sykdomsepisoder. Medisiner beskytter som kjent mot nye episoder. Vanskelige livssituasjoner, kriser, psykologisk stress og mye annet øker sannsynligheten for nye episoder.  Dette betyr at det kan være av stor betydning å behandle følgene av barndomstraumer for å redusere risiko for nye episoder enten det er nedover eller oppover. Men denne behandlingen vil aldri fjerne den bipolare disposisjonen, og traumehistorien vil aldri forklare eller være årsak til den bipolare lidelsen.

'

Anonymkode: c2f2d...c24