Hjelp!Masse innestengt - får ikkje til å prate..

[AnonymBruker]

Hei dere<3Vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Går konstant med denne masken 'blid/alt er fint/jeg er sterk'. Har mange irundt meg jeg tror jeg kan prate med. Men eg klarer det ikke. Nå er det så ille at jeg vet snart ikke lengre vet hvor jeg skal gjøre av meg :'( har bra behandler, fastlege og psykiatrisk sykepleier, venner og litt familie. Men klarer ikke sette ord på kaoset inni meg og brekke muren. Nå er jeg så sliten. Noen som har gode råd? På de verste dagene kommer jeg meg ikkje ut. Forstår ikke hvorfor jeg er så redd osv. Følelser er farlig føles det som. Eller vet ikke hvordan jeg skal forklare. Men veldig vondt inni meg og behov for å stole på noen og prate med noen og føle meg trygg sammen med noen. Masse triste følelser- masse gråt river i meg- men tilogmed alene er dette "farlig". Har vansker med å skrive her inne også. Trenger råd for å få en lettere hverdag. 

Anonymkode: 95964...e5a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hei dere<3Vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Går konstant med denne masken 'blid/alt er fint/jeg er sterk'. Har mange irundt meg jeg tror jeg kan prate med. Men eg klarer det ikke. Nå er det så ille at jeg vet snart ikke lengre vet hvor jeg skal gjøre av meg :'( har bra behandler, fastlege og psykiatrisk sykepleier, venner og litt familie. Men klarer ikke sette ord på kaoset inni meg og brekke muren. Nå er jeg så sliten. Noen som har gode råd? På de verste dagene kommer jeg meg ikkje ut. Forstår ikke hvorfor jeg er så redd osv. Følelser er farlig føles det som. Eller vet ikke hvordan jeg skal forklare. Men veldig vondt inni meg og behov for å stole på noen og prate med noen og føle meg trygg sammen med noen. Masse triste følelser- masse gråt river i meg- men tilogmed alene er dette "farlig". Har vansker med å skrive her inne også. Trenger råd for å få en lettere hverdag. 

Anonymkode: 95964...e5a

Når du sier at du har både en masse familie, venner rundt og i tillegg har behandlere så skjønner ikke jeg hva som er problemet. Du snakker vel med behandleren din når du er hos han? Hver ihvertfall glad du har noen å snakke med for det er ikke alle som har noen, som må gå rundt med alt helt alene..

Anonymkode: efb83...da6

[Lillemus]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei dere<3Vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Går konstant med denne masken 'blid/alt er fint/jeg er sterk'. Har mange irundt meg jeg tror jeg kan prate med. Men eg klarer det ikke. Nå er det så ille at jeg vet snart ikke lengre vet hvor jeg skal gjøre av meg :'( har bra behandler, fastlege og psykiatrisk sykepleier, venner og litt familie. Men klarer ikke sette ord på kaoset inni meg og brekke muren. Nå er jeg så sliten. Noen som har gode råd? På de verste dagene kommer jeg meg ikkje ut. Forstår ikke hvorfor jeg er så redd osv. Følelser er farlig føles det som. Eller vet ikke hvordan jeg skal forklare. Men veldig vondt inni meg og behov for å stole på noen og prate med noen og føle meg trygg sammen med noen. Masse triste følelser- masse gråt river i meg- men tilogmed alene er dette "farlig". Har vansker med å skrive her inne også. Trenger råd for å få en lettere hverdag. 

Anonymkode: 95964...e5a

Skriv ut det du har skrevet her, eller skriv et nytt brev, som du gir til behandler. Det er ikke noe nytt eller uvanlig for behandler at klienten synes det er kjempevanskelig å snakke om ting, men dersom du skal få hjelp som hjelper så er du nødt til å sette ord på det på en eller annen måte.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når du sier at du har både en masse familie, venner rundt og i tillegg har behandlere så skjønner ikke jeg hva som er problemet. Du snakker vel med behandleren din når du er hos han? Hver ihvertfall glad du har noen å snakke med for det er ikke alle som har noen, som må gå rundt med alt helt alene..

Anonymkode: efb83...da6

Skjønnte jeg koms til å få et slikt svar :'( er vel meg det er noen feil med. Har ikke masse famile og venner irundt meg jeg kan prate med. Kanskje noen få. Men klarer ilke åpne meg opp for absolutt noen. Ingen i hjelpeapperat heller. D har gått for langt .Det er vanskelig. Jeg føler meg ekstremt ensom . Når jeg ikke klarer å åpne meg. Jeg har det vondt. Vet det er mange som ikke har noen. Det er slik jeg også føler . Vill ikke tråkke på noen tær. Og etter dette svaret føler jeg meg enda mer verdiløs i denne verden. Nå vet jeg ikke lengre desverre :'(

Anonymkode: 95964...e5a

[AnonymBruker]

1 time siden, Lillemus skrev:

Skriv ut det du har skrevet her, eller skriv et nytt brev, som du gir til behandler. Det er ikke noe nytt eller uvanlig for behandler at klienten synes det er kjempevanskelig å snakke om ting, men dersom du skal få hjelp som hjelper så er du nødt til å sette ord på det på en eller annen måte.

Min behandler vet dette. Men uansett går det ikke :'( føler meg ikke trygg noen plass..

Anonymkode: 95964...e5a

[AnonymBruker]

Hva er det verste som kan skje om du snakker med noen?

Anonymkode: 5c01c...6ad

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det verste som kan skje om du snakker med noen?

Anonymkode: 5c01c...6ad

Tenker ikke at noe kan skje om jeg prater med noen. Det er jo det jeg ønsker, men klarer det ikke :'(

Anonymkode: 95964...e5a

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å åpne meg for noen, slippe ut følelser sammen med noen, vise meg sårbar for noen- få trøst.

Men alt stopper opp. Det blir bare inne i meg å spiser meg opp. Har ikke lært meg dette fra barndom. Hvordan lære i voksen alder?

Anonymkode: 95964...e5a

[stjernestøv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å åpne meg for noen, slippe ut følelser sammen med noen, vise meg sårbar for noen- få trøst.

Men alt stopper opp. Det blir bare inne i meg å spiser meg opp. Har ikke lært meg dette fra barndom. Hvordan lære i voksen alder?

Anonymkode: 95964...e5a

Jeg klarte ikke prate med folk i psykiatrien heller på lang tid, var helt taus. Så jeg skrev. 

[AnonymBruker]

Hva med å ringe Kirkens SOS? Det er helt vanlige folk som bruker av fritiden sin på å snakke med folk. Fordelen er at du er helt anonym og hvis du ikke klarer prate kan du bare legge på/avslutte samtalen. 

Anonymkode: 4c3a6...6eb

[AnonymBruker]

13 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg klarte ikke prate med folk i psykiatrien heller på lang tid, var helt taus. Så jeg skrev. 

Har også prøvd å skrevet. Men fikk det liksom ikke til. Vanskelig å sette ord på alt. Men skal gi det et nytt forsøk nå tenker jeg <3 man blir jo desperat tilslutt. Gjør man ikke noe eller får jeg ikke noe ut snart.. da blir det altfor mørkt :'o kjenner jeg daler ned i dypeste mørket og alle irundt tror jeg har det bra pga 'masken/muren/redselen.'

Anonymkode: 95964...e5a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ringe Kirkens SOS? Det er helt vanlige folk som bruker av fritiden sin på å snakke med folk. Fordelen er at du er helt anonym og hvis du ikke klarer prate kan du bare legge på/avslutte samtalen. 

Anonymkode: 4c3a6...6eb

Hei takk for et godt råd. Har prøvd chaten deres tidligere. For å ringe å prate med noen er skummelt, selvom jeg er anonym :/ chatten synes jeg også er skummel. Redd det skal være noen som kjenner meg igjen eller noe. Vanskelig å tørre åpne seg og stole på noen.

Anonymkode: 95964...e5a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tenker ikke at noe kan skje om jeg prater med noen. Det er jo det jeg ønsker, men klarer det ikke :'(

Anonymkode: 95964...e5a

Du sier at følelser er skummelt/ prate er skummelt. Hva er du redd for? 

Anonymkode: 5c01c...6ad

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier at følelser er skummelt/ prate er skummelt. Hva er du redd for? 

Anonymkode: 5c01c...6ad

Redd for å vise følelse. Mest å gråte. Har så masse vondt.

Anonymkode: 95964...e5a

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønnte jeg koms til å få et slikt svar :'( er vel meg det er noen feil med. Har ikke masse famile og venner irundt meg jeg kan prate med. Kanskje noen få. Men klarer ilke åpne meg opp for absolutt noen. Ingen i hjelpeapperat heller. D har gått for langt .Det er vanskelig. Jeg føler meg ekstremt ensom . Når jeg ikke klarer å åpne meg. Jeg har det vondt. Vet det er mange som ikke har noen. Det er slik jeg også føler . Vill ikke tråkke på noen tær. Og etter dette svaret føler jeg meg enda mer verdiløs i denne verden. Nå vet jeg ikke lengre desverre :'(

Anonymkode: 95964...e5a

Var egebtlig ikke meningen å såre, men det eneste som hjelper er jo egentlig å bare gjøre det, du må bare si det til psykologen din. Det er kanskje vanskelig å begynne å snakke om det fordi man vet at man kommer til å gråte, men når man først har felt den første tåren så er liksom "isen brutt" og det blir ikke så farlig lenger. En annen måte å gjøre det på er jo å skrive det på et ark du kan gi til psykologen så kan han heller stille spørsmål sånn at du slipper å snakke setninger.

Anonymkode: efb83...da6

[AnonymBruker]

Nå prøvde jeg kirkens sos. Ble avsluttet grunnet at de slutter 22.30.

Sliten nå. 

Dumt å lage denne tråden .

Vet ikke mer. Mørkt og trist.

Har forsøkt da. 

Kanskje bedre dag imorgen? Kanskje ikke?

Hvem vet? Ingen vet hvor lenge man lever. Men alle vet at vi vil leve og ha det bra.  Jeg har det ikke bra nå :'(

Anonymkode: 95964...e5a

[Fionys]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har også prøvd å skrevet. Men fikk det liksom ikke til. Vanskelig å sette ord på alt. Men skal gi det et nytt forsøk nå tenker jeg <3 man blir jo desperat tilslutt. Gjør man ikke noe eller får jeg ikke noe ut snart.. da blir det altfor mørkt :'o kjenner jeg daler ned i dypeste mørket og alle irundt tror jeg har det bra pga 'masken/muren/redselen.'

Anonymkode: 95964...e5a

Å skrive er en god måte å få ting ut på. Skriv det som faller deg inn der og da, ikke tenk på rettskriving eller formulering. Trenger ikke å skrive så mye heller. 

Jeg er litt som deg, har problemer med å åpne meg for andre og det har vært et slit og tatt lang tid å klare å åpne meg for terapeuten min, men har blitt flinkere etter hvert. Det gikk greier når jeg begynte å skrive. Jeg skriver ikke alltid like mye og jeg leser aldri igjennom det jeg har skrevet for da begynner jeg alltid å skrive om ting også ender det med at jeg ikke klarer å levere det jeg har skrevet. 

Angst for følelser er ikke noe godt, man blir sittende med så mye inn i seg som burde kommet ut. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Fionys skrev:

Å skrive er en god måte å få ting ut på. Skriv det som faller deg inn der og da, ikke tenk på rettskriving eller formulering. Trenger ikke å skrive så mye heller. 

Jeg er litt som deg, har problemer med å åpne meg for andre og det har vært et slit og tatt lang tid å klare å åpne meg for terapeuten min, men har blitt flinkere etter hvert. Det gikk greier når jeg begynte å skrive. Jeg skriver ikke alltid like mye og jeg leser aldri igjennom det jeg har skrevet for da begynner jeg alltid å skrive om ting også ender det med at jeg ikke klarer å levere det jeg har skrevet. 

Angst for følelser er ikke noe godt, man blir sittende med så mye inn i seg som burde kommet ut. 

Takk for godt/gode råd <3 godt å høre fre noen som forstår og har det eller har hatt det på samme måte. 

Vanskelig å erkjenne og si at slik er det. 

Angst for følelser- ja. Det er det det er. 

Mye redd.

Har hørt flere ganger og forstår at jeg må lære meg at følelser ikke er skummelt. Men når man har en barndom der man lærte at hvis man viste følelser ble ting værre. Barn skal lære dette grunnleggende og det skal være trygt og sunt. Jeg har masse å lære av barn ser jeg. Synes det er fantastisk å se Barn som har alle disse: er tydelige-sinte-redde-triste-glade osv. Det er trygge barn <3 følelser skal det være plass til ,de skal få bli hørt og tatt imot på en god måte <3

Jeg klarer bare ikke høre mine egne.

Er ikke trygg.. 

Må lære meg i voksen alder- det er vanskelig.

Anonymkode: 95964...e5a

[Lillemus]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Redd for å vise følelse. Mest å gråte. Har så masse vondt.

Anonymkode: 95964...e5a

Men aller mest sannsynlig vil det jo bare gjøre deg godt å vise følelser og få gråte ordentlig -  mange ganger! Det føles sikkert vondt der og da, men jeg tror helt sikkert det blir mye bedre etterpå.  

[stjernestøv]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har også prøvd å skrevet. Men fikk det liksom ikke til. Vanskelig å sette ord på alt. Men skal gi det et nytt forsøk nå tenker jeg <3 man blir jo desperat tilslutt. Gjør man ikke noe eller får jeg ikke noe ut snart.. da blir det altfor mørkt :'o kjenner jeg daler ned i dypeste mørket og alle irundt tror jeg har det bra pga 'masken/muren/redselen.'

Anonymkode: 95964...e5a

Ja man kan gå rundt med en maske, helt til det ikke går lenger. Lykke til med skrivingen <3