Bekymringsbussen

[cilie]

Hei!

Noen som har lest og greid å kvitte seg med «bekymringsbussen»? (Innlegget ligger i festet innlegg her - NHD tipset om det før.)

Jeg ble nylig tipset om å lese innlegget og gjorde det nå. Det gikk raskt å lese, jeg ser poenget , men skjønner at det - som det meste - krever iherdig innsats. Jeg skal prøve. I natt har jeg sovet godt - kryss i taket - sikkert fordi jeg ikke skal på jobb. Har sett det nok ganger før til å kunne generalisere. Så blir jeg flinkere til å ikke være fast kunde på bekymringsbussen, vil det nok hjelpe på søvnen. -Som igjen nok vil hjelpe meg til å ta bussen mindre😅

[ISW]

Hei,

Det er bra at du har lest om bekymringsbussen.

Imidlertid er dette bare et lite gløtt av det store fagområdet som metakognitiv terapi representerer. Men det er skrevet på en god og litt humoristisk måte. 

Det du og så mange andre sliter med, og som metakognitiv terapi hjelper med å korrigere, er selve hensikten med å bekymre seg (og hensikten med å tenke tilbake i tid og bebreide seg selv for historien som har vært). Min bestemte teori er at hvis psykisk syke mennesker hadde brukt halvparten av tiden de bruker på disse to tingene til å faktisk handle på en konstruktiv måte, så hadde ikke angst og depresjoner eksistert. Det handler om at å bekymre seg er et aktivt valg, det er ikke noe som bare skjer. Det handler om at du aktivt må velge dette bort, og det handler om å bli utfordret på eksakt hva man tror det hjelper å bruke mesteparten av sitt våkne liv på bekymringer.

Et sentralt eksempel er flyskrekk. Man kan bruke de siste 14 dagene før flyturen på å bekymre seg for om flyet styrter eller om man blir syk på flyet. Det er nokså vanlig. Det man må utfordre seg selv på, er hvorvidt det egentlig er noen større sjanse for at flyet holder seg i luften og lander pent om man gjør det, eller om resultatet egentlig bare er at man ødelegger en fin tid før ferien og ødelegger ferien fordi man gruer seg til hjemreisen.

Dette er et eksempel som alle intellektuelt oppegående mennesker kan svare avkreftende på, men det man må forstå er at akkurat det samme gjelder alle andre former for bekymring. Om du gruer deg til jobb, så må man spørre seg selv om man egentlig presterer bedre om man bruker lang tid på negative tanker. Om man har vært på jobbintervju, får man jobben med større sannsynlighet om man bruker kvelden på å bebreide seg selv for det dumme man mener man sa? Jeg kunne fortsatt i det uendelige.

En annen ting man må forstå, er at man velger å bekymre seg. Man velger aktivt å gå inn i tankene. Du kan ikke hindre en tanke i å komme men du kan velge hvordan du vil forholde deg til den. Du kan velge noe som er ganske avslappende, som er å lukke øynene og observere tankene dine. Du kan se tankene komme og forsvinne uten å engasjere deg. I stedet velger du å gå inn i tankene dine og ta de på alvor, og det er dette som skaper angst og depresjon. 

Med en dyktig behandler og eventuelt hjelp av medisiner en periode, er dette ganske greit gjennomførbart. Jeg var nok verre enn deg på bekymringer i sin tid. Ofte totalt irrasjonelle bekymringer, men for meg var det reelt. Nå er det enkelt å se sannheten. Som er at jeg har kastet bort tre år av livet mitt på bekymringer. Men jeg bebreider ikke meg selv for det. For det har heller absolutt ingen verdi.

Lykke til  

[cilie]

Tusen takk for langt og fint svar!  

Det er egentlig så enkelt, men akk dog så vanskelig Men å tro at det går over av seg selv, er vel som å tro på julenissen... Skjønner at det aktivt må jobbes med. Problemet mitt er at det liksom ikke er ett problem å jobbe med... Det er så mye som henger sammen.

Glad dine «3 år» er over