Hjelp til klarering

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er i et destruktivt forhold. Jeg er egentlig resurssterk, flittig, sterk, m selvinnsikt osv...men befinner meg nå i et tre års langt mareritt hvor jeg pr i dag ikke vet om jeg er gal, han er gal...i det hele tatt ut og inn på meg selv. Livet er blitt som et jag av stress, hvor det eneste jeg har av energi går til å «overleve». Jeg har mistet mye/alt underveis og er nå i en «himmel og helvete-situasjon» som kan variere på bare halvtimen. Jeg er på vei til å gå til grunne

Min partner er ikke veldig fysisk, han har bare tatt hardt  i meg et par ganger, men det er psykisk og verbalt

Sitter i dag og bebreider meg selv...hadde jeg sagt sånn, hadde jeg gjort slik, hadde jeg ikke ditt, hadde jeg ikke datt...bare det får meg til å skjønne at noe er galt, uansett om det er han eller meg, noe er galt når et såpass oppegående menneske som meg føler som jeg gjør. Jeg hater meg selv for å være der jeg er i dag og for å ha klart å miste det jeg har underveis 

Jeg trenger hjelp til å analysere situasjonen. Og i tilfelle jeg trenger å dra så må jeg ha hjelp til hvor og støtte underveis.nytter ikke nekte ha, å komme hjem, han bare møter...med ord, blomster, dunket på døra...osv  Jeg har selv prøvd å «stikke av» for å lande, få fokus og klare å analysere situasjonen i fred og ro, men min partner melder, ringer, mailer, fyller talepostkassen stapp full osv...så jeg har ikke klart å holde stand over tid

Jeg vet jeg er svak, jeg vet jeg ikke får det til alene. FKtisk så vet jeg ikke om det faktisk er jeg som er fullstendig gal eller han...jeg trenger hjelp til å finne ut, støtte, råd og hjelp til å stå på ben fremover, hjelp til evnt å finne et alternativt bosted og å holde ut den tid det tar. Jeg har en enorm tvil til meg selv og det er ikke en god følelse

Hvor henvender jeg meg, hva gjør jeg?

Har ringt krisesenteret for å høre om jeg har noe der å gjøre. Men det det kommer til er en samtale for å finne ut hva som er hva. Jeg kan ikke ta en av sentrene i mærheten da min partner er veldig kjent. Dette gjør meg veldig usikker. Noen ganger hater jeg ham for å holde meg på et slikt nivå jeg er, andre ganger hater jeg meg selv for å finne meg i å være i en slik situasjon år etter år. Sum summarum...jeg er kronisk syk og er til jevnlig behandling for dette...det er ganske alvorlig og kan ha meget å si på min fremtid. Jeg må simpelthen få hjelp tilnå få redet ut dette, til å finne ut at han ikke er bra eller at jeg er på jordet og roter...han sier jo alltid det, at jeg er utakknemlig, bråkete, aldri setter pris på noe...det er så rart å føle selv at man er både snill og forståelsesfull, samarbeidsvillig og tolerant for så å få følelsen av at en selv er roten til at elende som bugner i forholdet....til syvende og sist så trenger jeg hjelp til å ha et rolig hjem, en forutsigbar hverdag, et rolig og trygt liv...og etter tre år har jeg funnet ut at «flinke» meg slettes ikke er så flink alikevel...og at hele min fremtid står egentlig på om jeg klarer å få redet ut dette eller ei...på de årene vi har vært sammen har min sykdom rast nedover, jeg har og er mye mindre nå enn når jeg traff ham, selv om alt av sykdommer er likt fra da til nå. jeg klarer tydeligvis ikke ta vare på meg selv oppi dette her. Og det er rimelig krise, for dette har gått utover alle aspekter i livet mitt og mange ganger legger jeg meg på sofaen og tenker «la meg bare slippe»...dette får meg til å vite at jeg trenger hjelp, og det fort. Vet jeg kan ta kontakt med priv psyk...men føler det haster litt da han alltid klarer å «fiske meg inn» på en eller annen måte. Jeg er virkelig ute og kjører dere. 

Noen som kan hjelpe? Takk 

Anonymkode: e7e1f...a0f

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg er i et destruktivt forhold. Jeg er egentlig resurssterk, flittig, sterk, m selvinnsikt osv...men befinner meg nå i et tre års langt mareritt hvor jeg pr i dag ikke vet om jeg er gal, han er gal...i det hele tatt ut og inn på meg selv. Livet er blitt som et jag av stress, hvor det eneste jeg har av energi går til å «overleve». Jeg har mistet mye/alt underveis og er nå i en «himmel og helvete-situasjon» som kan variere på bare halvtimen. Jeg er på vei til å gå til grunne

Min partner er ikke veldig fysisk, han har bare tatt hardt  i meg et par ganger, men det er psykisk og verbalt

Sitter i dag og bebreider meg selv...hadde jeg sagt sånn, hadde jeg gjort slik, hadde jeg ikke ditt, hadde jeg ikke datt...bare det får meg til å skjønne at noe er galt, uansett om det er han eller meg, noe er galt når et såpass oppegående menneske som meg føler som jeg gjør. Jeg hater meg selv for å være der jeg er i dag og for å ha klart å miste det jeg har underveis 

Jeg trenger hjelp til å analysere situasjonen. Og i tilfelle jeg trenger å dra så må jeg ha hjelp til hvor og støtte underveis.nytter ikke nekte ha, å komme hjem, han bare møter...med ord, blomster, dunket på døra...osv  Jeg har selv prøvd å «stikke av» for å lande, få fokus og klare å analysere situasjonen i fred og ro, men min partner melder, ringer, mailer, fyller talepostkassen stapp full osv...så jeg har ikke klart å holde stand over tid

Jeg vet jeg er svak, jeg vet jeg ikke får det til alene. FKtisk så vet jeg ikke om det faktisk er jeg som er fullstendig gal eller han...jeg trenger hjelp til å finne ut, støtte, råd og hjelp til å stå på ben fremover, hjelp til evnt å finne et alternativt bosted og å holde ut den tid det tar. Jeg har en enorm tvil til meg selv og det er ikke en god følelse

Hvor henvender jeg meg, hva gjør jeg?

Har ringt krisesenteret for å høre om jeg har noe der å gjøre. Men det det kommer til er en samtale for å finne ut hva som er hva. Jeg kan ikke ta en av sentrene i mærheten da min partner er veldig kjent. Dette gjør meg veldig usikker. Noen ganger hater jeg ham for å holde meg på et slikt nivå jeg er, andre ganger hater jeg meg selv for å finne meg i å være i en slik situasjon år etter år. Sum summarum...jeg er kronisk syk og er til jevnlig behandling for dette...det er ganske alvorlig og kan ha meget å si på min fremtid. Jeg må simpelthen få hjelp tilnå få redet ut dette, til å finne ut at han ikke er bra eller at jeg er på jordet og roter...han sier jo alltid det, at jeg er utakknemlig, bråkete, aldri setter pris på noe...det er så rart å føle selv at man er både snill og forståelsesfull, samarbeidsvillig og tolerant for så å få følelsen av at en selv er roten til at elende som bugner i forholdet....til syvende og sist så trenger jeg hjelp til å ha et rolig hjem, en forutsigbar hverdag, et rolig og trygt liv...og etter tre år har jeg funnet ut at «flinke» meg slettes ikke er så flink alikevel...og at hele min fremtid står egentlig på om jeg klarer å få redet ut dette eller ei...på de årene vi har vært sammen har min sykdom rast nedover, jeg har og er mye mindre nå enn når jeg traff ham, selv om alt av sykdommer er likt fra da til nå. jeg klarer tydeligvis ikke ta vare på meg selv oppi dette her. Og det er rimelig krise, for dette har gått utover alle aspekter i livet mitt og mange ganger legger jeg meg på sofaen og tenker «la meg bare slippe»...dette får meg til å vite at jeg trenger hjelp, og det fort. Vet jeg kan ta kontakt med priv psyk...men føler det haster litt da han alltid klarer å «fiske meg inn» på en eller annen måte. Jeg er virkelig ute og kjører dere. 

Noen som kan hjelpe? Takk 

Anonymkode: e7e1f...a0f

Fastlege.

Anonymkode: b97ea...9a2

[AnonymBruker]

Ingen som hjelpe deg å klarlegge noe når teksten er helt usammenhengende og fullstendig mangler konkrete opplysninger om hvorfor forholdet deres er destruktivt i dine øyne. 

Anonymkode: 23ffc...e40

[AnonymBruker]

Enig i vedkommende over her. Det er absolutt ingen som kan virdere deres forhold dersom du ikke forteller hva som er problemet.

Anonymkode: aaf58...799