Aldersdemens hos far

[Gjest Datter]

Min far er 80 år og har fått konstatert begynnende alzheimer - utenom det feiler han ikke så mye utenom lungeemfysem. Han har alltid hatt en vanskelig natur; sta, gjerrig, usosial - vil aldri noen plass og har ikke kontakt med andre i det hele tatt. Men han er jo snill og har vært en god far. Derfor er det så sørgelig å se på det livet han nå har som er verre enn noen gang. Han er faktisk fremdeles gift med min mor som er to år yngre, frisk og fin - dvs. hun fikk nettopp vite at hun har hatt hjerteinfarkt så det har nok røynet hardt på henne dette.

Men min far står senere og senere opp for hver dag - og hva skal han stå opp til? Nå ligger han til tre om ettermiddagen - spiser en del brødmat til dette måltidet og det er alt han får i seg. Middag vil han aldri ha. Den eneste trimmen han får er å gå til og fra toalettet og til og fra kaffekjelen - hvis mor er i nærheten ber han henne gjøre alt for seg så han er blitt fryktelig lat og han svaier når han prøver å reise seg. Ellers sitter han ved spisebordet HELE TIDEN. Han sitter ikke heller han ligger over bordet og jeg regner med han sover for det meste. Han nekter å sitte i godstolen som er lagt til rette foran tven.... Jeg klarer ikke å se på dette lenger og min mor blir fryktelig deprimert. Hun går ut så mye hun kan og har heldigvis funnet en god venninne å prate med - samtidig er hun redd for å gå for mye fra ham il tilfelle det skulle skje noe. Ikke får hun gjøre noe hjemme for han sitter jo midt i veien hele dagen. Hun får ikke lufte for han fryser og så er han blitt storrøyker igjen så det trengs jammen lufting. Han får ALDRI frisk luft....Det går ofte galt om natta også så det er blitt et strev. Min far vil være hjemme - min mor trenger avlastning - det hun får tilbud om fra legen er hjemmehjelp til vasking - vaske klarer hun selv om hun bare får slippe til....og vaske min far klarer hun også å få til om det holder hardt - han må nesten trues i badekaret....

Kan jeg be om at min far får noe mot depresjon? Er det noe som kan hjelpe? Hva gjør andre i en sånn situasjon? Selv har jeg tre barn i småbarnsalderen og skiftarbeidende jeg føler jeg ikke kan yte noe som helst hjelp og egentlig vet jeg ikke hva det skulle være men dette kan bare ikke fortsette

[Gjest Knut Laake, Overlege - spesialist i indr]

Passivisering er dessverre ganske vanlig ved Alzheimers sykdom, og det samme er urininkontinens. Det er viktig at han aktiviseres mest mulig, og jeg synes at ditt forslag om å få ham vurdert med henblikk på depresjon er meget godt. Da kan legen også vurdere om det er aktuelt å prøve ett av de nye legemidlene mot Alzheimers sykdom. Forøvrig bør dere spørre fastlegen om din far er undersøkt om andre årsaker til slapphet som anemi, mangel på vitamin B12 og lavt stoffskifte.

En mulighet for din mor for å få noe avlastning er at din far får plass på dagsenter noen dager i uken. Det kan du snakke med hjemmesykepleien om. Det vil også tjene til å aktivisere ham litt. Du må i alle fall ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke har ressurser til å stille opp! Lykke til!