voldtekt?

[Gjest Tinkerbell]

Hei

Dette føles rart, men har vel innsett at det er på tide jeg stiller de spørsmålene jeg så lenge har lurt på selv.

En tid tilbake bodde jeg i samme leilighet som et par andre. Han ene som bodde der var en kammerat av meg som jeg hadde kjent lenge. En kveld vi hadde vært ute kysset jeg han før jeg gikk og la meg, men sa i fra at jeg ikke ville noe mer. Jeg gikk og la meg og sovnet med en gang siden jeg var litt beruset. To timer senere voknet jeg av at han hadde samleie med meg. Jeg fikk sjokk og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Vridde meg bort og latet som jeg sov, men han gav seg ikke...

Lenge har jeg trodd at dette var min egen feil, og i alle fall min egen feil side jeg ikke greide å få han til å slutte. Jeg var så redd for hva han kom til å si til våre venner, redd for at ingen skulle tro meg.

For tiden synes jeg at det er vanskelig. Det gjør vondt, det føles som om noen har invandert noe som er så utrolig privat. Jeg kan ikke forstå hvordan noen kan gjøre slik, og i alle fall ikke mot en venn.

Samtidig så føler jeg at fordi hva som skjedde med meg ikke var brutalt så føler jeg at det er vanskelig å kalle det en voldtekt og jeg bortforklarer det. Men det går ikke lenger. Var det overgrep? Har jeg retten til å føle meg hjelpeløs og føle at jeg "faller"? Jeg orker ikke en gang tenke igjennom hva som skjedde. Det er som om det er en historie jeg kjenner men ikke min egen virklighet.

Føler meg så liten og alene? Vanskelig å få noen til å forstå?

Håper noen kan gi meg en liten pekepin på om jeg overreagerer. Det føles ikke slik.

Tingeling

[Gjest 5barnsmor]

kjære kjære deg...

klart at dette var et overgrep. ingen kan invadere en kvinne på den måte i søvne og legge skylden på henne etterpå... hvis han trodde du ville hvorfor ikke vekke deg da? du skal slettes ikke føle noen skyld for dette. det er menn som er blitt dømt for slike overgrep som du har opplevet. det er viktig at du får gjort noe for din egen del, hvis du velger å anmelde ham..flott, men du må allikevel bearbeide det du har opplevet. jeg selv ble mobbet på barneskolen og hadde ingen selvtillit, da jeg ble eldre og gutter viste interesse turde jeg ikke si nei i tilfelle de ville forsvinne og ikke ha mere med meg å gjøre. dette gjorde at jeg var med gutter jeg ikke egentlig ville være med og det har fått meg til å føle meg skitten og lett på tråden i mange år. først nå ti-tolv år senere har jeg innsett at det som skjedde ikke var min feil, underveis har jeg hatt store problemer med å ha et normalt sexliv med min mann som jeg har vært gift med i åtte år. jeg følte meg skitten og ekkel. det som skulle være noe fint mellom to elskende var skittent ekkelt og uakseptabelt, jeg har fått hjelp av psykolog med mobbingen og har snakket med mannen min om hvordan jeg ser på kroppen min og det å elske. det finnes både psykisk og fysisk voldtekt, selv om han ikke fysisk må holde en kvinne fast er det voldtekt. en mann bør forstå når han er uønsket som sengepartner, og vi kvinner skal ikke ta på oss skylden for at menn ikke klarer å styre lystene sine,

vil gjerne høre fra deg igjen, det er første gangen jeg besøker denne forumgruppen og tror at jeg selv kan få hjelp her

lykke til uansett hva du bestemmer deg for å gjøre...

klem fra janncike

[Gjest trampe]

Hei lille venn!!!

Dette er et overgrep, helt klart!!! Du gav han et kyss, sa du ikke ville noe mer, og han benytta seg av deg mens du sov, det er grovt!!!

Du overreagerer ikke lille venn!!! skjønner godt du reagerer på det jeg...

Stå på, jente!!!!

*mange varme tanker og klemmer* om du vil ha...

[Gjest Tinkerbell]

kjære kjære deg...

klart at dette var et overgrep. ingen kan invadere en kvinne på den måte i søvne og legge skylden på henne etterpå... hvis han trodde du ville hvorfor ikke vekke deg da? du skal slettes ikke føle noen skyld for dette. det er menn som er blitt dømt for slike overgrep som du har opplevet. det er viktig at du får gjort noe for din egen del, hvis du velger å anmelde ham..flott, men du må allikevel bearbeide det du har opplevet. jeg selv ble mobbet på barneskolen og hadde ingen selvtillit, da jeg ble eldre og gutter viste interesse turde jeg ikke si nei i tilfelle de ville forsvinne og ikke ha mere med meg å gjøre. dette gjorde at jeg var med gutter jeg ikke egentlig ville være med og det har fått meg til å føle meg skitten og lett på tråden i mange år. først nå ti-tolv år senere har jeg innsett at det som skjedde ikke var min feil, underveis har jeg hatt store problemer med å ha et normalt sexliv med min mann som jeg har vært gift med i åtte år. jeg følte meg skitten og ekkel. det som skulle være noe fint mellom to elskende var skittent ekkelt og uakseptabelt, jeg har fått hjelp av psykolog med mobbingen og har snakket med mannen min om hvordan jeg ser på kroppen min og det å elske. det finnes både psykisk og fysisk voldtekt, selv om han ikke fysisk må holde en kvinne fast er det voldtekt. en mann bør forstå når han er uønsket som sengepartner, og vi kvinner skal ikke ta på oss skylden for at menn ikke klarer å styre lystene sine,

vil gjerne høre fra deg igjen, det er første gangen jeg besøker denne forumgruppen og tror at jeg selv kan få hjelp her

lykke til uansett hva du bestemmer deg for å gjøre...

klem fra janncike

Hei Jannicke!

Tusen takk for svaret ditt. Du aner ikke hvor mye det betyr å lese det du skriver. Jeg innser jo nå at dette er veldig nyttig. Det var en god venn av meg som tipset meg om å forsøke dette.

Bare det at du skrev at han ville vekket meg om han var sikker på at jeg ville hjelper mye. Jeg har aldri tenkt på det på den måten. Min situasjon var vanskelig, vi har mange felles venner og til og med min eks samboer. Det har ikke vært lett i ettertid. Jeg tror nok de fleste trodde på meg, men jeg tror ikke de ville tro. De forstår ikke og derfor er det enklere og tenke at jeg overdriver og angrer på noe jeg har gjort. Men hvorfor ville jeg putte meg selv i den sistuasjonen?

Det som skremmer meg mest nå er at jeg har hatt det under ganske god kontroll lenge, så plutselig kan det komme og jeg føler at hele verden raser sammen. Jeg har hatt en mann i livet mitt det siste året som har ville gifte seg med meg, men jeg har helt panikk for å binde meg. Var aldri slik før. Liker min frihet og min kontroll. Men samtidig trenger jeg han.

Vanskelig å vite hva neste steg er. Føler at jeg på ett eller annet tidspunkt blir nødt til å tenke igjen hva som skjedde for å kunne legge det bak meg. Samtidig har jeg lyst til å gå å snakke med noen om det her. Hvordan går man fram med det?

Hvis jeg skal være ærlig kjenner jeg meg igjen i det du skriver. Ikke mobbingen, men det med å være med gutter fordi man trodde man måtte for å beholde det. Det er trist. Det er samtidig godt å høre at du får hjelp og at du kan snakke med din mann om det. Det er rart med oss jenter hvordan vi er som tenåringer. Jeg hadde også masse eldre venner og spesielt gutter. De likte meg og jeg var så naiv og dum at jeg ble med på saker jeg skulle ønske jeg hadde ventet med. Skulle ønske at sex den gangen ikke hadde vært en del av alt. Ville ha ventet. Jeg har et bra sex liv idag, men føler mange ganger at hvis de jeg kjenner hadde kjent til alt så hadde de dømt meg. Vondt å føle slik! Så jeg forstår deg veldig godt.

Håper du svarer igjen og forteller mer om hvordan du har det. Kanskje vi kan hjelpe hverandre?

[Gjest Tinkerbell]

Hei lille venn!!!

Dette er et overgrep, helt klart!!! Du gav han et kyss, sa du ikke ville noe mer, og han benytta seg av deg mens du sov, det er grovt!!!

Du overreagerer ikke lille venn!!! skjønner godt du reagerer på det jeg...

Stå på, jente!!!!

*mange varme tanker og klemmer* om du vil ha...

Hei

Takk!! Det betyr enormt mye å høre det du skriver!

Det skal så lite til!!

Takk igjen!

Klem

[vin]

Hei

Takk!! Det betyr enormt mye å høre det du skriver!

Det skal så lite til!!

Takk igjen!

Klem

Klart det er voldtekt; det var MOT din vilje....

Føler med deg!

Selv ble jeg voldtatt av en mann jeg var gift med.

Jeg kunne grine , jeg kunne skrike men han gjorde utenklig mange vonde ting!!

T.o.m. da vi var separert brøt han seg inn og voldtok meg , FORANN mine barn!

Han var gift med meg og kunne gjøre det han VILLE med meg sa han.

At jeg kastet opp etterpå gjorde ikke han noen verdens ting!

Slike mennesker skull......JA!!

Dette skjedde med meg for flere år siden , men fremdeles sitter det!

Stå på vennen, du er ett uskyldig offer for et fælt menneske.

Ikke la det ødelegge deg!

[Gjest 5barnsmor]

Hei Jannicke!

Tusen takk for svaret ditt. Du aner ikke hvor mye det betyr å lese det du skriver. Jeg innser jo nå at dette er veldig nyttig. Det var en god venn av meg som tipset meg om å forsøke dette.

Bare det at du skrev at han ville vekket meg om han var sikker på at jeg ville hjelper mye. Jeg har aldri tenkt på det på den måten. Min situasjon var vanskelig, vi har mange felles venner og til og med min eks samboer. Det har ikke vært lett i ettertid. Jeg tror nok de fleste trodde på meg, men jeg tror ikke de ville tro. De forstår ikke og derfor er det enklere og tenke at jeg overdriver og angrer på noe jeg har gjort. Men hvorfor ville jeg putte meg selv i den sistuasjonen?

Det som skremmer meg mest nå er at jeg har hatt det under ganske god kontroll lenge, så plutselig kan det komme og jeg føler at hele verden raser sammen. Jeg har hatt en mann i livet mitt det siste året som har ville gifte seg med meg, men jeg har helt panikk for å binde meg. Var aldri slik før. Liker min frihet og min kontroll. Men samtidig trenger jeg han.

Vanskelig å vite hva neste steg er. Føler at jeg på ett eller annet tidspunkt blir nødt til å tenke igjen hva som skjedde for å kunne legge det bak meg. Samtidig har jeg lyst til å gå å snakke med noen om det her. Hvordan går man fram med det?

Hvis jeg skal være ærlig kjenner jeg meg igjen i det du skriver. Ikke mobbingen, men det med å være med gutter fordi man trodde man måtte for å beholde det. Det er trist. Det er samtidig godt å høre at du får hjelp og at du kan snakke med din mann om det. Det er rart med oss jenter hvordan vi er som tenåringer. Jeg hadde også masse eldre venner og spesielt gutter. De likte meg og jeg var så naiv og dum at jeg ble med på saker jeg skulle ønske jeg hadde ventet med. Skulle ønske at sex den gangen ikke hadde vært en del av alt. Ville ha ventet. Jeg har et bra sex liv idag, men føler mange ganger at hvis de jeg kjenner hadde kjent til alt så hadde de dømt meg. Vondt å føle slik! Så jeg forstår deg veldig godt.

Håper du svarer igjen og forteller mer om hvordan du har det. Kanskje vi kan hjelpe hverandre?

hei Tinkerbell...

jeg har det slett ikke så bra som det kan virke som.. jeg sliter ennå med dårlig selvfølselse og føler meg "stygg" hvis min mann vil at vi skal se i speilet under "leken" så klarer jeg det ikke...men jeg har bestemt meg for at det å sex med det jeg er gift med og elsker det er 100% rent og godt og alt vi to gjør sammen er helt naturlig...det er så mange ord og utrykk som blir brukt i dagligtale av mange gutter som gir negative assosiasjoner og når jeg hører slike ord så får jeg helt noia.. gjerne ord som min mann vil si for å hisse meg opp og så virker det helt motsatt...men jeg skal klare det!!!!!!!!! jeg sier til meg selv at jeg er fin og at min mann elsker meg som jeg er ..

jeg vet at jeg må kjempe for å forstå at det ikke er jeg som er et dårlig menneske fordi jeg var med gutter da jeg var ung... jeg tror på en måte jeg brukte det for å få selvtillit, det å ha makt over pene populære gutter: tenk at de ville ha meg.....men så var det ikke makt allikevel...det var bruk. det kom som et slag i fjeset helt plutselig en dag...etter at jeg hadde vært sammen med mannen min i ca et år....det var ikke nødvendig med makt lenger og da hadde sex mistet betydningen på en måte....det har faktisk tatt meg 8 år å innse at jeg hadde et problem og det er bare et år siden jeg fortalte det til mannen min...jeg har ikke kommet helt over det ennå, det er slik at jeg til og med kan føle meg fornærmet når han blir opphisset...som om han gjør det fordi jeg er "billig"!!!!!!! skjønner du at jeg har problemer eller...det var utrolig godt å "bli kjent" med deg og jeg tror at dette forumet kan hjelpe meg og selv om jeg ikke har opplevet slike forferdelige ting som mange av dere har...

klem fra jannicke

[Gjest Tinkerbell]

hei Tinkerbell...

jeg har det slett ikke så bra som det kan virke som.. jeg sliter ennå med dårlig selvfølselse og føler meg "stygg" hvis min mann vil at vi skal se i speilet under "leken" så klarer jeg det ikke...men jeg har bestemt meg for at det å sex med det jeg er gift med og elsker det er 100% rent og godt og alt vi to gjør sammen er helt naturlig...det er så mange ord og utrykk som blir brukt i dagligtale av mange gutter som gir negative assosiasjoner og når jeg hører slike ord så får jeg helt noia.. gjerne ord som min mann vil si for å hisse meg opp og så virker det helt motsatt...men jeg skal klare det!!!!!!!!! jeg sier til meg selv at jeg er fin og at min mann elsker meg som jeg er ..

jeg vet at jeg må kjempe for å forstå at det ikke er jeg som er et dårlig menneske fordi jeg var med gutter da jeg var ung... jeg tror på en måte jeg brukte det for å få selvtillit, det å ha makt over pene populære gutter: tenk at de ville ha meg.....men så var det ikke makt allikevel...det var bruk. det kom som et slag i fjeset helt plutselig en dag...etter at jeg hadde vært sammen med mannen min i ca et år....det var ikke nødvendig med makt lenger og da hadde sex mistet betydningen på en måte....det har faktisk tatt meg 8 år å innse at jeg hadde et problem og det er bare et år siden jeg fortalte det til mannen min...jeg har ikke kommet helt over det ennå, det er slik at jeg til og med kan føle meg fornærmet når han blir opphisset...som om han gjør det fordi jeg er "billig"!!!!!!! skjønner du at jeg har problemer eller...det var utrolig godt å "bli kjent" med deg og jeg tror at dette forumet kan hjelpe meg og selv om jeg ikke har opplevet slike forferdelige ting som mange av dere har...

klem fra jannicke

Hei igjen,

Jeg forstår deg så godt når du skriver at det å føle at man har makt hvis man fikk gutter når man var yngre. Det var midlertidig godt for selvtillitten, men knusende når de andre jentene begynte å slenge kommentarer eller bli misunnelige. Jeg hadde mange kjærester og hadde sex så alt for tidlig.

Jeg tror det er virktig å se på sex som noe fint mellom to mennekser som elsker hverandre. Jeg tror man må kommer over den tiden hvor sex bare var sex. Du har en mann som elsker deg og som beundrer deg og kroppen din. Det at han blir opphisset av å se på deg, må du se på som noe positivt og noe fantasktisk godt. Han ser deg og vil være ett med deg. Det er en fint kompliment. Han vil være med deg og han ser ikke på det som det vi husker som sex og bruk. Det er en måte å vise hvordan han føler seg.

Det er klart han må ta hensyn til deg og hva du ikke liker, men sammen får dere nok det flott når du får kommet over noe av det her.

TIng blir alltid bedre. Livet lysere. Det må det bli!!

Kan jeg spørr hva du ble mobbet for i skolen?

Ha det bra så lenge. Håper jeg hører fra deg snart igjen!

Klem

[Gjest Tinkerbell]

Klart det er voldtekt; det var MOT din vilje....

Føler med deg!

Selv ble jeg voldtatt av en mann jeg var gift med.

Jeg kunne grine , jeg kunne skrike men han gjorde utenklig mange vonde ting!!

T.o.m. da vi var separert brøt han seg inn og voldtok meg , FORANN mine barn!

Han var gift med meg og kunne gjøre det han VILLE med meg sa han.

At jeg kastet opp etterpå gjorde ikke han noen verdens ting!

Slike mennesker skull......JA!!

Dette skjedde med meg for flere år siden , men fremdeles sitter det!

Stå på vennen, du er ett uskyldig offer for et fælt menneske.

Ikke la det ødelegge deg!

Hei

Takk, det føles fantastisk godt å gjøre det her. Jeg har ikke visst hvordan man går fram eller hva man skal gjøre. Det at noen forstår og tro på meg som en gang ikke kjenner meg er betyggende.

har du fått hjelp med hva som skjedde me deg? Snakket med noen?

I så fall hjelper det?

[Gjest 5barnsmor]

Hei igjen,

Jeg forstår deg så godt når du skriver at det å føle at man har makt hvis man fikk gutter når man var yngre. Det var midlertidig godt for selvtillitten, men knusende når de andre jentene begynte å slenge kommentarer eller bli misunnelige. Jeg hadde mange kjærester og hadde sex så alt for tidlig.

Jeg tror det er virktig å se på sex som noe fint mellom to mennekser som elsker hverandre. Jeg tror man må kommer over den tiden hvor sex bare var sex. Du har en mann som elsker deg og som beundrer deg og kroppen din. Det at han blir opphisset av å se på deg, må du se på som noe positivt og noe fantasktisk godt. Han ser deg og vil være ett med deg. Det er en fint kompliment. Han vil være med deg og han ser ikke på det som det vi husker som sex og bruk. Det er en måte å vise hvordan han føler seg.

Det er klart han må ta hensyn til deg og hva du ikke liker, men sammen får dere nok det flott når du får kommet over noe av det her.

TIng blir alltid bedre. Livet lysere. Det må det bli!!

Kan jeg spørr hva du ble mobbet for i skolen?

Ha det bra så lenge. Håper jeg hører fra deg snart igjen!

Klem

hei på deg ,,, jeg har ventet i hele dag...

det er det som er det rare, jeg ble egentilig ikke mobbet for noe spesielt...jeg var bare en hakke kylling

ingen ville sitte med meg på skolen, jeg var stygg å se på fikk jeg beskjed om(det er vel det som startet problemene med gutter) ingen ville danse med meg på klasse fester i barneskolen, de latet som om de var venner med meg for å få vite hemmelighetene mine for så å fortelle dem utover til alle etterpå.

jeg skiftet klasse på undomskolen og da ble det slutt på plagingen. jeg tror jeg var en snill jente som ville være venner med alle og da ble jeg jo et lett bytte for dem som ville hevde seg

alle uten en har bedt om unskyldning i voksen alder og det gjorde godt... jeg er foresten 29 år i mai...

hvordan går det med deg da??? har du fortalt kjæresten din om det du har opplevet? har du tenkt på å anmelde det?

har du noengang snakket med HAM? hvor lenge siden er det det skjedde?

ta kontroll over livet ditt og bestem deg for at du skal tenke på det som har skjedd på dine egne premisser...du er sjefen over din kropp og dine tanker

gleder meg til å høre fra deg igjen(har du barn forresten?)

klem fra jannicke

[vin]

Hei

Takk, det føles fantastisk godt å gjøre det her. Jeg har ikke visst hvordan man går fram eller hva man skal gjøre. Det at noen forstår og tro på meg som en gang ikke kjenner meg er betyggende.

har du fått hjelp med hva som skjedde me deg? Snakket med noen?

I så fall hjelper det?

Kjære deg!!

Det er godt å ha noen i ryggen , enten en kjenner dem personlig eller via ett nett som dette!!

Jeg gikk i terapi etter seperasjonen, og begynte med seroxat...

Det hjalp litt en stund ; kom meg "ovenpå" igjen.

Sluttet med medesiner da jeg ikke følte det hjalp meg...

Men har nå startet igjen , nå hos psykolog.

Men det hører med at jeg sliter med andre ting også da!

Det viktigeste for deg er å få snakket med noen , tømt deg vennen!!

Ønsker deg alt godt på veien .....

[Gjest Tinkerbell]

hei på deg ,,, jeg har ventet i hele dag...

det er det som er det rare, jeg ble egentilig ikke mobbet for noe spesielt...jeg var bare en hakke kylling

ingen ville sitte med meg på skolen, jeg var stygg å se på fikk jeg beskjed om(det er vel det som startet problemene med gutter) ingen ville danse med meg på klasse fester i barneskolen, de latet som om de var venner med meg for å få vite hemmelighetene mine for så å fortelle dem utover til alle etterpå.

jeg skiftet klasse på undomskolen og da ble det slutt på plagingen. jeg tror jeg var en snill jente som ville være venner med alle og da ble jeg jo et lett bytte for dem som ville hevde seg

alle uten en har bedt om unskyldning i voksen alder og det gjorde godt... jeg er foresten 29 år i mai...

hvordan går det med deg da??? har du fortalt kjæresten din om det du har opplevet? har du tenkt på å anmelde det?

har du noengang snakket med HAM? hvor lenge siden er det det skjedde?

ta kontroll over livet ditt og bestem deg for at du skal tenke på det som har skjedd på dine egne premisser...du er sjefen over din kropp og dine tanker

gleder meg til å høre fra deg igjen(har du barn forresten?)

klem fra jannicke

Hei

Vi er like gamle. Jeg fyller 29 år i juli.

Det er ille hvor tankeløse vi kan være når vi er yngre. Og spesielt hvor slemme jenter kan være. Jeg tror ingen greier å tenke seg til konsekvensene av å holde noen utenfor eller snakket bak ryggen på noen. Ingen fortjener det, men derverre er verden slik at man trenger noen å "hakke" på. Jeg er lei meg at du har vært en av dem, men glad for at du idag kan snakke om det.

Hvor lenge varte mobbingen da? Gjennom hele skolegangen eller? Var noen værre enn andre? Hvem er denne personen som ikke har sagt unnskyld?

Jeg har fortalt han jeg treffer. Han var den som forslo at jeg skulle gjøre det her. Jeg har startet en lang prosess som virker vanskelig og vond. Jeg har også en jeg deler leillighet med som vet om hva som foregår i hodet mitt så jeg har to flotte mennekser som er der for meg.

Jeg tok et langt sted igår, jeg skrev ned alt jeg følte og hva som skjedde den kvelden og det gjorde vondt. Slitsomt..... jeg husket ting jeg hadde fortrengt, til og med det faktum at denne personen har gjort det samme til noen andre.

Det skjedde for to og et halvt år siden. Jeg har sett han flere ganger, vi har så mange felles venner. Har ikke sett han på lenge nå og har opparbeidet et maske som han ikke kommer til å se meg uten. Jeg skrev et brev til han for et års tid siden. Skrev hva jeg følte og hva han hadde gjort med meg. Håper han leste det og håper han innser hva han har gjort... men vet ikke.

Jeg tror aldri jeg kommer til å anmelde det. Er livredd for å ikke bli trodd.

Jeg tror det jeg sliter mest mer er at jeg ikke skrek at jeg ikke dyttet han vekk. Det å måtte akseptere at jeg ble så handlingslammet. Jeg frøs til....

Jeg benektet det først, de første dagene trodde jeg at det var normalt... noe jeg selv haddet villet. MEn så sa kroppen ifra. Jeg følte meg syk og sliten og redd.....

Dette hjelper... det er mitt første skritt.... takk, det betyr så mye at du svarer meg!

Jeg har ingen barn, har du? Jeg ser det står 5barnsmor??

klem

[Gjest Tinkerbell]

Kjære deg!!

Det er godt å ha noen i ryggen , enten en kjenner dem personlig eller via ett nett som dette!!

Jeg gikk i terapi etter seperasjonen, og begynte med seroxat...

Det hjalp litt en stund ; kom meg "ovenpå" igjen.

Sluttet med medesiner da jeg ikke følte det hjalp meg...

Men har nå startet igjen , nå hos psykolog.

Men det hører med at jeg sliter med andre ting også da!

Det viktigeste for deg er å få snakket med noen , tømt deg vennen!!

Ønsker deg alt godt på veien .....

Hei igjen

Du har nok rett. Jeg føler jeg er på vei dit, men det går sakte. Jeg tenkte masse igår og det går framover.

Det hjelper å høre at andre forstår og tror meg....

HÅper du finner roen og kommer igjennom det.

Lykke til....

[vin]

Hei igjen

Du har nok rett. Jeg føler jeg er på vei dit, men det går sakte. Jeg tenkte masse igår og det går framover.

Det hjelper å høre at andre forstår og tror meg....

HÅper du finner roen og kommer igjennom det.

Lykke til....

Det er noe som heter sakte , men sikkert!!

Det er tryggest og bli kjent med DINE følelser , og så arbeide med dem!!

Når en føler seg lengst nede , er det bare en vei : oppover igjen!!

Stå på !!

Hilsen en sliten mamma , som ikke gir opp!

[Gjest 5barnsmor]

Hei

Vi er like gamle. Jeg fyller 29 år i juli.

Det er ille hvor tankeløse vi kan være når vi er yngre. Og spesielt hvor slemme jenter kan være. Jeg tror ingen greier å tenke seg til konsekvensene av å holde noen utenfor eller snakket bak ryggen på noen. Ingen fortjener det, men derverre er verden slik at man trenger noen å "hakke" på. Jeg er lei meg at du har vært en av dem, men glad for at du idag kan snakke om det.

Hvor lenge varte mobbingen da? Gjennom hele skolegangen eller? Var noen værre enn andre? Hvem er denne personen som ikke har sagt unnskyld?

Jeg har fortalt han jeg treffer. Han var den som forslo at jeg skulle gjøre det her. Jeg har startet en lang prosess som virker vanskelig og vond. Jeg har også en jeg deler leillighet med som vet om hva som foregår i hodet mitt så jeg har to flotte mennekser som er der for meg.

Jeg tok et langt sted igår, jeg skrev ned alt jeg følte og hva som skjedde den kvelden og det gjorde vondt. Slitsomt..... jeg husket ting jeg hadde fortrengt, til og med det faktum at denne personen har gjort det samme til noen andre.

Det skjedde for to og et halvt år siden. Jeg har sett han flere ganger, vi har så mange felles venner. Har ikke sett han på lenge nå og har opparbeidet et maske som han ikke kommer til å se meg uten. Jeg skrev et brev til han for et års tid siden. Skrev hva jeg følte og hva han hadde gjort med meg. Håper han leste det og håper han innser hva han har gjort... men vet ikke.

Jeg tror aldri jeg kommer til å anmelde det. Er livredd for å ikke bli trodd.

Jeg tror det jeg sliter mest mer er at jeg ikke skrek at jeg ikke dyttet han vekk. Det å måtte akseptere at jeg ble så handlingslammet. Jeg frøs til....

Jeg benektet det først, de første dagene trodde jeg at det var normalt... noe jeg selv haddet villet. MEn så sa kroppen ifra. Jeg følte meg syk og sliten og redd.....

Dette hjelper... det er mitt første skritt.... takk, det betyr så mye at du svarer meg!

Jeg har ingen barn, har du? Jeg ser det står 5barnsmor??

klem

takk for sist...det føles litt godt å vite at vi er like gamle, da vet du at det tar noen år før "undommstabbene"gjør sin virkning...

han som ikke har bedt om ynskyldning var den verste...sjefen i klassen..enhver som ikke gjorde som han ville(valgte hans venner osv)ble rett og slett banket opp eller mobbet også...derfor er det litt lettere å tilgi fordi jeg vet at det ikke er lett for barn å stå i mot et slikt press..hvem ville vel la seg mobbe for å redde en i den alderen

denne gutten flyttet til sverige som 17 åring og er etterlyst for forbrytelser i norge(småkriminell)så det har gått bedre med mobbeofferet hans enn med ham selv(har lov å kose meg litt for det da???)

jeg ble mobbet i hele barneskolen, det var derfor jeg skiftet klasse da jeg begynte på ungdomsskolen, i femte klasse fikk jeg min første venninne fra den klassen jeg skiftet til. hun er ganske utrolig forressten...hun stilte seg opp foran sjefsmobberen og ba ham holde kjeft å la meg være i fred enda han var 195cm og hun 170, han 95kg og hun45...hun er en veldig god venninne ennå,men har ikke levd så "utsvevende"så det er ikke så lett å snakke med henne om det. dessuten er jeg et "følelsesmenneske"som snakker og snakker mens hun lukker ting inne i seg. altså to helt forskjellige jenter

jeg har fem barn ja fire gutter på 3,4,5 og 6år + en liten dukke på 10 uker

kjempeglad for å høre at du har slik støtte i vennen din...vær åpen med ham og la ham få vite at du setter pris på at han støtter og tror deg..det er nok ikke lett for ham å vite hva han skal si ..han er nok ganske usikker på hvor grensene går for hans del..leste et innlegg her fra en mann som var blitt bedrodd at konen var voldtatt..han følte skyld når han tok initiativ til sex...la kjæresten din få vite hva som er vanskelig for deg av hans tilnermelser(f.eks å gjøre noe mens du sover) og hva som er helt greit for deg....jeg er kjempestolt av deg som har begynt på denne vegen med å ta kontroll over deg selv....dette klarer du HELT sikkert. tusen takk for at jeg får snakke med deg både med mine problemer og med dine. du er ei flott jente og denne idioten som kastet bort et slikt vennskap er taperen her IKKE du

klem fra jannicke:)

[Gjest Tinkerbell]

takk for sist...det føles litt godt å vite at vi er like gamle, da vet du at det tar noen år før "undommstabbene"gjør sin virkning...

han som ikke har bedt om ynskyldning var den verste...sjefen i klassen..enhver som ikke gjorde som han ville(valgte hans venner osv)ble rett og slett banket opp eller mobbet også...derfor er det litt lettere å tilgi fordi jeg vet at det ikke er lett for barn å stå i mot et slikt press..hvem ville vel la seg mobbe for å redde en i den alderen

denne gutten flyttet til sverige som 17 åring og er etterlyst for forbrytelser i norge(småkriminell)så det har gått bedre med mobbeofferet hans enn med ham selv(har lov å kose meg litt for det da???)

jeg ble mobbet i hele barneskolen, det var derfor jeg skiftet klasse da jeg begynte på ungdomsskolen, i femte klasse fikk jeg min første venninne fra den klassen jeg skiftet til. hun er ganske utrolig forressten...hun stilte seg opp foran sjefsmobberen og ba ham holde kjeft å la meg være i fred enda han var 195cm og hun 170, han 95kg og hun45...hun er en veldig god venninne ennå,men har ikke levd så "utsvevende"så det er ikke så lett å snakke med henne om det. dessuten er jeg et "følelsesmenneske"som snakker og snakker mens hun lukker ting inne i seg. altså to helt forskjellige jenter

jeg har fem barn ja fire gutter på 3,4,5 og 6år + en liten dukke på 10 uker

kjempeglad for å høre at du har slik støtte i vennen din...vær åpen med ham og la ham få vite at du setter pris på at han støtter og tror deg..det er nok ikke lett for ham å vite hva han skal si ..han er nok ganske usikker på hvor grensene går for hans del..leste et innlegg her fra en mann som var blitt bedrodd at konen var voldtatt..han følte skyld når han tok initiativ til sex...la kjæresten din få vite hva som er vanskelig for deg av hans tilnermelser(f.eks å gjøre noe mens du sover) og hva som er helt greit for deg....jeg er kjempestolt av deg som har begynt på denne vegen med å ta kontroll over deg selv....dette klarer du HELT sikkert. tusen takk for at jeg får snakke med deg både med mine problemer og med dine. du er ei flott jente og denne idioten som kastet bort et slikt vennskap er taperen her IKKE du

klem fra jannicke:)

Hei Jannicke

Takk for hilsen igjen. Det er fantastisk godt å høre fra deg. Det nærmer seg helgen og det skal bli godt. Jeg jobber hver eneste dag og det er ikke så lett å få skrevet så mye jeg vil, men jeg tar noe pauser og sjekker om du har svart.

Mobbingen må ha vært vanskelig. Forhåpentligvis vil det gjøre deg sterkere når du greier jobbe deg gjennom det her. Godt å høre at du hadde en venninne som var der for deg. Og at dere har kontakten enda. Jo, vi er nok like på noen måter. Jeg var ganske utsvevende også. Sex var makt og kontroll og jeg likte å bestemme og ha kontroll hvem jeg kunne ha. Men til slutt ble det jo en utfordrning og jeg så på det som konkurranse.

Han jeg har nære meg er fantastisk. Han er verdens snilleste gutt. han har fridd til meg men jeg sa nei. Jeg tør ikke. Jeg er har ikke greid å binde meg til noen etter det skjedde. Har ikke forrelsket meg heller. ER redd for at jeg ikke kan forelsket meg på ordentlig. Ikke misforstå jeg elsker han, men jeg tør ikke binde meg. Dette høres kanskje rart ut. For jeg sier jeg elsker han men ikke er forelsket. Det jeg mener er vel at jeg tror jeg hadde sagt ja hvis jeg hadde elsket han nok og hvis jeg hadde hatt de rette følelsene. Kan ikek tenke meg å være uten han...

Jeg skal hjem nå snart, om en time. Helg og slappe av. Får ikke sjekket det her før på mandag, men lover å svare da

Ta vare på deg selv. OG takk for at du er et slik utrolig mennekse.

Klem fra

[DIXI]

Kjære, snille Bella!

Akkurat nå kjente jeg at jeg måtte gi deg en skikkelig god klem!!! Det har jeg hatt lyst til lenge, og nå passet det så godt!

Hvordan går det med deg? Tenker masse på deg!

Greteklem :-)

[Gjest 2 personer]

Kjære, snille Bella!

Akkurat nå kjente jeg at jeg måtte gi deg en skikkelig god klem!!! Det har jeg hatt lyst til lenge, og nå passet det så godt!

Hvordan går det med deg? Tenker masse på deg!

Greteklem :-)

thinkerbell og Tinkerbell er

[DIXI]

thinkerbell og Tinkerbell er

Huff. Nå føler jeg meg skikkelig dum.

Unnskyld, kjære Bella mi, at jeg blandet nickene! Skal prøve å passe bedre på fra nå av. Dumt når folk har så like nick...

Klem fra Grete :-)