Kutter meg selv opp-hvorfor?

[Turner]

Nå er jeg så fortvila, skjønner ikke hva som skjer med meg. Begynte for en tid tilbake å jobbe med overgrepene jeg har opplevd, og det har vært veldig tøft. Har i perioder følt meg helt utkjørt, som om jeg skulle ha løpt maraton eller noe.

Men den siste tiden har jeg mistet grepet totalt. Jeg skremmer meg selv. For noen uker siden begynte jeg å kutte meg selv opp, satt meg en kniv og bare skjærte og skjærte. Akkurat der og da føltes det befriende, men etter på blir jeg bare redd. Hva får meg til å koble så totalt ut? Er jeg gal?

Kan jo ikke fortsette sånn. Kanskje jeg skal snakke med noen om det?

Er det noen her ute som kan hjelpe meg- vær så snill. Tror jeg holder på å bli gal!!!

[Gjest oppned]

Kjære deg!

Desverre er det ikke så uvanelig at overgrepsofre driver med selvskading. Dette kan ha mange årsaker, bl.a. at selvforakten man føler blir tydeliggjort.

Men det er viktig at du snakker med noen som forstår deg om dette. Hvis du nå går i terapi er nok det det rette stedet. Ikke gå alene med slike vonde tanker og opplevelser. Og jeg tror nok ikke du er gal - bare veldig fortvilet!

[Gjest pi@-m@rtine]

Kjære deg!

Desverre er det ikke så uvanelig at overgrepsofre driver med selvskading. Dette kan ha mange årsaker, bl.a. at selvforakten man føler blir tydeliggjort.

Men det er viktig at du snakker med noen som forstår deg om dette. Hvis du nå går i terapi er nok det det rette stedet. Ikke gå alene med slike vonde tanker og opplevelser. Og jeg tror nok ikke du er gal - bare veldig fortvilet!

Hei Turner !

Sitter og lurer på om dere (du og behandleren) har gått for dypt inn i overgrepene ?? Jeg opplevde det iallefall som et nytt "overgrep" da behandleren forlangte at vi skulle "gå inn i " overgrepene gang på gang. Jeg har derfor ikke så stor tro på at den formen for behandling er særlig "sunn".

Vær nøye med å sette grenser, også overfor behandleren. tror du er kommet inn i en fase av behandlingen der du bør ta det litt mere med ro ??? Sett av mye tid til koselige aktiviteter, vær litt "ego", la overgrepene hvile en stund.

Selv"hat" kommer ofte til uttrykk gjennom kutting, minn deg derfor på om at du var uskyldig i det som hendte ! Vær din beste venn!

Lykke til Turner!

[Gjest StepQueen]

Hei Turner!

Du holder ikke på å bli gal. Du erfarer nye ting som kommer i forbindelse med bearbeidingen din. Du skriver at det føles befriende idèt du kutter... hvor godt kjenner jeg ikke den følelsen! Det er som om man blir kvalt, har en stram stram snor rundt halsen, og føler omtrent øynene begynne å stikke ut av hodet på en. Og så - for en liten, liten stund - letter trykket litt, snoren viker litt - og man får litt luft. Herlig!!! Men selvfølgelig, det går ikke an å leve på den måten. Selv om det ikke er snakk om selvmordsforsøk (jeg vet ikke om det går an å komme lenger bort fra det, det er jo faktisk et overlevelsesforsøk) så er det selvskading, og selvskading går som regel ut på èn enkel setning:

Fysisk smerte er bedre enn psykisk smerte.

Hvorfor?

Fordi. 1) Fysisk smerte er LOV. Om man blir sparka på leggen, så har man LOV til å ha vondt i leggen. Om man får en ball i hodet, så skjønner alle at man har vondt i hodet. Om man klemmer fingeren i en dør, så slipper man å forklare noe utover det at man faktisk klemte fingeren i en dør. 2) Fysisk smerte kan lokaliseres. Hvor har du vondt? Der! Enten så har man vondt i fingeren, eller så har man vondt i leggen. Det er ikke verre. 3) Fysisk smerte leges. Helt av seg selv! Hvertfall ved mindre skader. Smerten går over. Fysisk smerte blir bedre etterhvert.

Psykisk smerte? Den blir. Den må tas opp med rota. Hvis ikke så blir den. Den må jobbes med, slik du gjør ved å bearbeide det som forårsaker smerten.

Jeg synes absolutt du skal prate med noen. Det hjelper veldig mye. Min 'psyk' har hjulpet meg mye, også med kuttinga. Jeg har kommet så langt at jeg har våget å love meg selv 0 kutt i 2002. Høres det umulig ut? Det synes jeg. Men til nå har jeg klart det. Og jeg er i det minste sta. Må jeg, så må jeg. Men det er en nødutgang, og skal ikke brukes som noe annet enn en nødutgang.

Jeg ønsker deg lykke til videre, Turner. Dette klarer du.

*klem* fra LilleMy