Vet ikke hvorfor

[Gjest (ikke undertegnet)]

Er så lei meg om dagene og det går utover alle rundt meg.

Er ikke overgrepene som plager for det har jeg lagt bak meg ingenting å tenke på,er bare rett og slett i elendigt humør.

Og nå har jeg fått vite at han har tenkt å gå i fra meg hjelp hva skal jeg gjøre sitter her med tårer i øynene men må være sterk pga av ungene.

Jeg elsker jo han så høyt og han betyr alt for meg.

Vet at mye er min feil pga av dette humøret mitt men ,jeg kan ikke noe for det. Det bare kommer helt uten grunn.

Han sier jeg skal komme og snakke med han men jeg føler han ikke gidder å høre på sipinga mi lengre.

Har ingen andre å snakke med om dette jeg orker ikke dette lengre.

Jeg vet at både ungene og han hadde hatt det mye bedre uten meg men jeg er ikke sterk nok til å gjøre noe med det. Jeg ser ikke noe positivt i livet lengre alt og alle er i mot meg for tiden føler jeg.

Skal begynne på jobb i gjen på mandag etter lengre sykemeling pga noe annet vet ikke om jeg orker å gå på jobb og tenke på at han kanskje er hjemme og holder på å pakke sakene sine.

Nå ser jeg ikke tastene pga tårer kunne sikkert ha skreve i hele dag.

Vil bare si til slutt at jeg elsker deg vennen og at du betyr alt for meg.

[fudge]

Kjære deg.

Uff, det er ikke lett dette. Har du ingen som helst anelse om hva som får deg til å føle deg som du gjør? Helt innerst inne, om du er ærlig med deg selv?

Det må være vondt for deg og i tillegg skulle få vite at den du deler livet med og til og med har barn sammen med ønsker å bryte. Det er sikkert et forferdelig sjokk å skulle svelge midt oppi alt det andre.

Jeg skjønner godt den følelsen du har om ikke å ville plage han med hvordan du har det, men om det at dere snakker sammen kunne redde noe av det som skjer, tror du ikke det ville være for det beste da?

Om han sier at han ønsker at du skal snakke med han, så tror jeg du må stole på det. Kan tenke meg at han nok også føler seg litt hjelpesløs oppi alt sammen, tror du ikke?

Når du selv er så usikker på hvorfor du ikke har det bra, så er det sikkert ikke noe lettere for han å skulle forstå. Det kan jeg skjønne. Men jeg tror så veldig på at det likevel må gå an å snakke om?

Det du sier om at både han og ungene hadde hatt det bedre uten deg er ikke sant!! Og det vet du nok! Det MÅ du vite! Du er mamma for noen som virkelig trenger mamma'n sin, og de kunne ikke på noen måte hatt det bedre uten deg. Vær så snill å ikke tenke sånn, kjære deg.

Jeg forstår at det er vondt, jeg forstår at du føler deg som en plage og at alt er din skyld, men SÅNN ER DET IKKE!! Du er uerstattelig for de som er glad i deg!

Jeg tror mye ligger i å finne ut årsaken til at du ikke har det bra. Noen ganger så vet man det egentlig, langt der inne et sted... Men det er bare så vanskelig å innrømme. Men joda....andre ganger vet man rett og slett ikke hvorfor. Kjenner den også.

Jeg håper så veldig at du kan finne ut av det. At du kan snakke med han.

En annen ting jeg håper er at du kunne finne noen andre å snakke med og. Du sier at du ikke trenger snakke med noen andre enn han.....men så sier du jo at du ikke vil snakke med han fordi di tror han er lei av "sippinga" di. Men du trenger å snakke med noen. Har du noen gode venner du stoler på som du kunne snakket med?

Håper at ting vil ordne seg litt for deg. Tenker på deg.

*sterke vibber*

[Gjest trampe]

heisann, jeg kjenner meg så godt igjen i noe av det du skriver her...

eksen min ville ikke mer, hvorfor, vet jeg ikke, fordi vi har liksom hatt det som før, men da han ville gå, ble jeg helt fortvilet, ville jo ikke miste han....!!!

Det at ungene og mannen din fortjener noe bedre, du ser det kanskje sånn fordi du rett og slett er utslitt akkurat nå, tenk på det, kan det stemme...??? Og vet du, jeg og tenker som så at ungene mine fortjener noe bedre innimellom, men det er ofte et utslag i at en er sliten og ikke ser noe utvei... Så, stå på, ungene trenger deg, de er vanvittig glad i deg, det er noe du ALDRI må glemme..... Jeg vet hvordan det er... Men ikke glem at du er det viktigste i livet deres...

Stå på lykke til!!! Vet ikke om det her hjelper deg på noe vis, men jeg ville bare si no'....

*mange varme, styrkende klemmer og tanker*