Om selvskading

[maxime]

jeg har ofte skadet meg selv, ved kutting og risping og alt det der. resultatet er at jeg ser ut som et påkjørt rovdyr på armene..hehe..neida,men jeg ser fæl ut på høyre arm.

det som plager meg er vel ta jeg gjør det.enda.

hver gang jeg er trist/sint/lei meg/sliten/deprimert...hver gang jeg føler noe annet en glede, så er det på `an igjen.

rasper meg opp. blør. rasper. og blør.

og det gjør ikke en gang vondt!

hadde jeg gjort dette i en "normal" tilstand, hadde jeg skreket ut, for jeg er ei riktig pingle når det kommer til smerte.

jeg lurer bare på hvorfor...hvorfor gidder jeg..må bruke genser i gymmen for at ingen skal se hva jeg har gjort meg.

en kan liksom ikke skylde på katta når armen ser ut som et gatekart..

typen spør hvorfor ikke like så godt tar selvmord når jeg skader meg sånn..han mener det ikke stygt,men han lurer sånn på hvorfor jeg ikke tar livet av meg så lenge jeg har et ønske om det...når jeg har sjangsen lissom..jeg prøver å si at selvskading ikke har noe med selvmord å gjøre...men han mener at det har det..why?!?

jeg kan ikke forsvare det jeg gjør.jeg hater å se ut som et gatekart på armen, men allikevel gjør jeg det. det er godt å gjøre det..men hvorfor?

[fudge]

Har også gjort det der.... mange ganger. Ikke nå lenger, men for noen år tilbake. Har aldri visst hvorfor egentlig. Det bare føltes godt da. Kanskje fordi at jeg kunne se konkret hvor det gjorde vondt. Jeg vet ikke... Men jeg vet heller ikke hvorfor jeg sluttet med det. Jeg gjør det iallefall ikke lenger. Sjeldent...

Og det kjæresten din sier er feil, tror jeg.. Poenget er ikke å ta livet af seg... Langt ifra. Det er jo ikke det du ønsker når du gjør det, er det vel? Det er bare for.....jeg vet ikke hvorfor. Men for min del handlet det iallefall aldri om å ta livet av seg...

Vet ikke hvorfor jeg gjorde det, og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke gjør det lenger.... Så jeg har kanskje dårlig svar her... Men jeg håper du finner ut av det. Vet iallefall hvordan det er...

*sterke vibber*

[Gjest trampe]

kjære deg maxime!!

kanskje jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt her, men jeg har et spørsmål.. Kan det være det at du kutter deg for å flytte den psykiske smerten over til å bli fysisk..?? At det kanskje blir lettere å takle den fysiske smerten.....???

det som kjæresten din sier stemmer vel ikke...?? Det kan jeg ikke få til å stemme helt... Håper for din del at du kommer deg ut av dette her... At du kan leve uten selvskading, det fortjener du!!!

stå på jente, jeg sender mange varme tanker og klemmer om du vil ta imot...

[Gjest ShadowGirl]

Må bare si som de andre her. Jeg vet ikke hvorfor man gjør det. Men akkurat mens man holder på så føles det godt. Pussig. Jeg gjør det ikke så ofte lenger ,men det hender. Jeg har et "farlig" temprament ,og jeg merker at når jeg risper opp armen ,så går jeg nesten inn i slags fredfull trance. Jeg blir helt rolig ,kjenner nervene roe seg ,og jeg puster lettet ut. Den roen jeg føler etter å ha skadet meg er så stor. Dessuten så skader alle seg selv. Men vi psyke gjør det mer bevisst.

Det har aldri handlet om å ta livet av seg. Jeg har ikke noe ønske om å dø. Ikke så ofte i allefall. Har egntlig ikke noe godt svar til deg jeg ,men.... Håper vi alle blir kvitt våre psykiske plager før eller siden.

[rose23]

Har også gjort det der.... mange ganger. Ikke nå lenger, men for noen år tilbake. Har aldri visst hvorfor egentlig. Det bare føltes godt da. Kanskje fordi at jeg kunne se konkret hvor det gjorde vondt. Jeg vet ikke... Men jeg vet heller ikke hvorfor jeg sluttet med det. Jeg gjør det iallefall ikke lenger. Sjeldent...

Og det kjæresten din sier er feil, tror jeg.. Poenget er ikke å ta livet af seg... Langt ifra. Det er jo ikke det du ønsker når du gjør det, er det vel? Det er bare for.....jeg vet ikke hvorfor. Men for min del handlet det iallefall aldri om å ta livet av seg...

Vet ikke hvorfor jeg gjorde det, og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke gjør det lenger.... Så jeg har kanskje dårlig svar her... Men jeg håper du finner ut av det. Vet iallefall hvordan det er...

*sterke vibber*

Jeg også drev med selvskading før, men nå er det nesten ett år siden forje gang. Tviler på att jeg kommer til å gjøre det igjenn.

Jeg også har tenkt litt på hvorfor jeg gjorde det. Å jeg tror det er fordi jeg hadde det veldig vondt og klarte ikke fortelle verden hvor vanskelig det var. Derfor ble kuttinga ett desperat rop om hjelp. Samtidig hatet jeg meg selv og syntest jeg fortjente det.

Det svei godt når jeg kuttet meg og da fikk jeg noe annet å konsentrere meg om. Men når jeg skulle syes sammen og alle ble oppgitte og sinte da angret jeg som bare det. Følte meg helt gal. Men jeg tror det er vanskelig å komme ut av dette mønsteret når en først har begynt med det.

Det fører ingen ting godt med seg. Alt blir bare verre og en føler seg enda dårligere etterpå. Det eneste som hjelper er å prate seg gjennom det, selv om det kanskje kan gjøre enda vondere.

t.o.m prinsesse Diana sa att hun skadet seg selv fordi hun følte et veldig forventningspress, og fordi hun følte at ingen hørte på henne.

Jeg også hater arrene mine. Jeg husker jeg gikk i badedrakt i Tyrkia en gang. Så komm det bort en tyrker til meg og spurte hva jeg hadde gjort meg. Jeg sa det var en stor isbjørn i Norge.

Da fliret han godt også sa han att jeg ikke måtte gjøre slik mot meg selv. Han viste meg armene sine, de var fulle med arr de også. Så det er nokk ikke bare vi som driver med slikt.

Jeg har stått på venteliste ved kiurgisk poliklinikk i 4 år på å få fiksa litt på arrene. Men i sommer orket jeg ikke vente lengre så jeg bestilte time på medie 3. 3500 kr måtte jeg betale for å skjære de vekk og sy de på nytt. Men det er ikke blitt noe særlig bedre fordi jeg fikk arr etter tråden også som ble brukt. men nå har jeg kvitteringa i skuffa, og når jeg kjenner att jeg får lyst til å kutte meg så tar jeg bare den fram.

Dere må ikke være så stygge mot dere selv, dere fortjener det absolutt ikke.

[DIXI]

Må bare si som de andre her. Jeg vet ikke hvorfor man gjør det. Men akkurat mens man holder på så føles det godt. Pussig. Jeg gjør det ikke så ofte lenger ,men det hender. Jeg har et "farlig" temprament ,og jeg merker at når jeg risper opp armen ,så går jeg nesten inn i slags fredfull trance. Jeg blir helt rolig ,kjenner nervene roe seg ,og jeg puster lettet ut. Den roen jeg føler etter å ha skadet meg er så stor. Dessuten så skader alle seg selv. Men vi psyke gjør det mer bevisst.

Det har aldri handlet om å ta livet av seg. Jeg har ikke noe ønske om å dø. Ikke så ofte i allefall. Har egntlig ikke noe godt svar til deg jeg ,men.... Håper vi alle blir kvitt våre psykiske plager før eller siden.

Hmmm. Hva mener du med at ALLE skader seg selv??

Jeg har aldri gjort det, og kommer heller aldri til å gjøre det. Og det tror jeg gjelder de aller fleste...

Vennlig hilsen Grete :-)

[Gjest ShadowGirl]

Hmmm. Hva mener du med at ALLE skader seg selv??

Jeg har aldri gjort det, og kommer heller aldri til å gjøre det. Og det tror jeg gjelder de aller fleste...

Vennlig hilsen Grete :-)

Det ble kanskje LITT feil formulert av meg. Det jeg mente med den setningen var rett og slett at ALLE har vel en gang i livet gjort NOE som skadet ? Ikke med vilje ,ikke bevisst.... Bare at det liksom fikk en negativ konsekvens eller hva det heter.

[DIXI]

Det ble kanskje LITT feil formulert av meg. Det jeg mente med den setningen var rett og slett at ALLE har vel en gang i livet gjort NOE som skadet ? Ikke med vilje ,ikke bevisst.... Bare at det liksom fikk en negativ konsekvens eller hva det heter.

Hei ShadowGirl!

Ja, når du definerer det slik, kan jeg være enig. Fint at du utdypet det på denne måten!

Jeg var bare redd du ville få dette med aktiv selvskading til å høres normalt ut ved å si at alle og enhver driver med det.

Vennlig hilsen Grete :-)

[Gjest ShadowGirl]

Hei ShadowGirl!

Ja, når du definerer det slik, kan jeg være enig. Fint at du utdypet det på denne måten!

Jeg var bare redd du ville få dette med aktiv selvskading til å høres normalt ut ved å si at alle og enhver driver med det.

Vennlig hilsen Grete :-)

Ja ,det skulle tatt seg ut ! Huff.... :-) Der _ER_ en gal, gal verden vi lever i asså ,men SÅ ille er den ikke :-)))

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg har kuttet meg en del også, men jeg har aldri blitt utsatt for overgrep og har heller ingen psykske problemer. Jeg liker bare å kutte litt, er godt etterpå, og jeg liker tilogmed arrene. Hehe, men så er jeg rar og da sikkert. Men har iallfall ingen problemer med kuttingen, gidder ikke alltid skjule armene mine for jeg bryr meg ikke om at arrene vises. Hva er så farlig med det liksom?? Ingen som tror jeg er gal eller noe, bare fordi jeg kutter meg opp nå og da. Og jeg skjønner ikke dette med at folk sier at "det er godt der og da,men etterpå blir det MYE verre!!"..eh hva? Hva blir verre? Jeg synes det er helt likegyldig om man kutter seg opp eller ikke. Det er ingen skade liksom. Men jeg har aldri gått til legevakten for å bli sydd etterpå heller da. Så alvorlig kutter jeg ikke.

[maxime]

Jeg har kuttet meg en del også, men jeg har aldri blitt utsatt for overgrep og har heller ingen psykske problemer. Jeg liker bare å kutte litt, er godt etterpå, og jeg liker tilogmed arrene. Hehe, men så er jeg rar og da sikkert. Men har iallfall ingen problemer med kuttingen, gidder ikke alltid skjule armene mine for jeg bryr meg ikke om at arrene vises. Hva er så farlig med det liksom?? Ingen som tror jeg er gal eller noe, bare fordi jeg kutter meg opp nå og da. Og jeg skjønner ikke dette med at folk sier at "det er godt der og da,men etterpå blir det MYE verre!!"..eh hva? Hva blir verre? Jeg synes det er helt likegyldig om man kutter seg opp eller ikke. Det er ingen skade liksom. Men jeg har aldri gått til legevakten for å bli sydd etterpå heller da. Så alvorlig kutter jeg ikke.

det er ikke jeg som er "(ikke undertegnet) "om det var det....

takker for alle svarene..og setter pris på all hjelp..men for å være ærlig så har jeg ikke blitt så mye smartere..kanskje er det meg som er treg