tinkerbell/voldtekt?

[Gjest 5barnsmor]

hei igjen

jeg beklager at jeg ikke har skrevet før men telefonen har vært stengt så internett var ikke tilgjenngelig.....tilgir du meg??

jeg håper helgen din var bra og at det kom noe godt ut av at du har fått pratet om det du har opplevet....jeg er nok ikke helt sikker på hvilket forhold du har til vennen din..er dere kjærester med alt det fører med seg eller er dere bare gode venner...ikke misforstå meg nå jeg er ikke ute etter detaljer bare lurer på om du klarer å fungere som en kjæreste eller om det er noe som bremser for deg....æsj det ble klossete formulert men jeg håper du forstår hva jeg mener...

jeg er kommet over mobbingen for mange år siden, det jeg sliter med er hva resultatet av mobbingen førtet til(unødvendig og "tvungen " sex) jeg skriver tvungen i anførsel for det var jo ikke voldtekt, men dårlig selvbilde gjorde at jeg ikke turde å stå imot....takknemmlig for at noen var interessert....og redd for at jeg skulle miste dem som venner hvis jeg ikke gjorde som de ville....redd for å måtte finne en ny omgangskrets hvis en i den gamle ikke ville ha noe med meg å gjøre....rykter vet du, er det mest ødeleggende for en jente for alle tror jo på dem...problemet er jo at jeg ikke forsto den gangen at det kom til å bli et problem senere....

min far sa engang da jeg var seksten at jeg burde vente med sex fordi det var noe spesielt mellom to, og med mange partnere ville jeg se for mange "bilder" i hodet mitt...han fikk jo rett....hvorfor hører vi ikke mere på foreldrene våre som barn????

håper jeg hører fra deg igjen i morgen

klem fra janncike

[Solvelv]

Hei

Skulle bare ønske at barn var litt mer kritiske til det foreldrene sa, jeg Og ikke alltid gjorde det de ble bedt om...

Solvelv

[Gjest 5barnsmor]

Hei

Skulle bare ønske at barn var litt mer kritiske til det foreldrene sa, jeg Og ikke alltid gjorde det de ble bedt om...

Solvelv

beklager så mye,men du har misforstått, dette er fortsettelse på en samtale fra en tidligere side...forstår hva du mener...beklager så mye

klem fra

[Gjest Tinkerbell]

Hei Jannicke.

Så godt å høre fra deg igjen. Joda, helgen var fin. Når det gjelder han gutten jeg har snakket om så er vi ikke kjærester. Jeg greier ikke gi 100%. Greier ikke gi slipp på friheten min og det å ikke være bundet til noen. For øyeblikket er det nok for han, vel det er vel ikke nok, men han er der fortsatt. Jeg skulle så gjerne ha gitt han det han vil ha, men jeg tør ikke. Elsker han tror jeg at jeg gjør, men samtidig er det noe som holder meg igjen. Jeg var sammen med han igår og sovnet i armene hans og det er så trygt og godt. Kan glemme alt og bare være glad. Han vil så mye mer, og jeg har vondt av han noen ganger. Vi får se hva framtiden bringer. Men igår kunne jeg virkelig kjenne hvor glad jeg er i han. Kjente liksom at jeg ble helt rar i kroppen når han kysset meg.

Noe annet rart skjedde igår som ikke var fullt så hyggelig. Det er ikke ofte jeg har begynt å tenke på en hendelsen når jeg er intim med noen, men igår gjorde jeg det. Det var ubehagelig og overraskende, men jeg tror kanskje det er fordi jeg har begynt å jobbe meg igjennom det. Jeg håper det. Jeg fikk litt hetta og følte meg ubekvem, men samtidig ville jeg ha han der. Han er så forståelsesful og skjønn mot meg og lå bare og holdt rundt meg. Tror ikke jeg hadde greid det her uten han.

Hvordan har du hatt det da? Jeg ventet på svaret ditt. Jeg får melding nå på email når jeg får svar fra deg. Det var litt tilfeldig at jeg fant det her. Litt forvirrende denne siden synes jeg.

I alle fall. Rykter er noe grusomt. Jeg hadde problemer med det når jeg var yngre. Fordi jeg var med gutter og samtidig kunne få de, ble mange jenter sure og sinte på meg og masse falske rykter ble satt ut, men noen også sanne for jeg var ganske aktiv. Men det sårer. Jeg følte meg skitten og ekkel. Det faren din sa er veldig sant, jeg har aldri tenkt på det før, men det stemmer jo veldig.

Ikke for å være nyskjerrig altså, men hvordan går det med deg og mannen din når det gjelder sex nå da. Føler du at det går bedre og at du kan nyte det også?

Håper du har en fin dag.

Klem

[Gjest 5barnsmor]

Hei Jannicke.

Så godt å høre fra deg igjen. Joda, helgen var fin. Når det gjelder han gutten jeg har snakket om så er vi ikke kjærester. Jeg greier ikke gi 100%. Greier ikke gi slipp på friheten min og det å ikke være bundet til noen. For øyeblikket er det nok for han, vel det er vel ikke nok, men han er der fortsatt. Jeg skulle så gjerne ha gitt han det han vil ha, men jeg tør ikke. Elsker han tror jeg at jeg gjør, men samtidig er det noe som holder meg igjen. Jeg var sammen med han igår og sovnet i armene hans og det er så trygt og godt. Kan glemme alt og bare være glad. Han vil så mye mer, og jeg har vondt av han noen ganger. Vi får se hva framtiden bringer. Men igår kunne jeg virkelig kjenne hvor glad jeg er i han. Kjente liksom at jeg ble helt rar i kroppen når han kysset meg.

Noe annet rart skjedde igår som ikke var fullt så hyggelig. Det er ikke ofte jeg har begynt å tenke på en hendelsen når jeg er intim med noen, men igår gjorde jeg det. Det var ubehagelig og overraskende, men jeg tror kanskje det er fordi jeg har begynt å jobbe meg igjennom det. Jeg håper det. Jeg fikk litt hetta og følte meg ubekvem, men samtidig ville jeg ha han der. Han er så forståelsesful og skjønn mot meg og lå bare og holdt rundt meg. Tror ikke jeg hadde greid det her uten han.

Hvordan har du hatt det da? Jeg ventet på svaret ditt. Jeg får melding nå på email når jeg får svar fra deg. Det var litt tilfeldig at jeg fant det her. Litt forvirrende denne siden synes jeg.

I alle fall. Rykter er noe grusomt. Jeg hadde problemer med det når jeg var yngre. Fordi jeg var med gutter og samtidig kunne få de, ble mange jenter sure og sinte på meg og masse falske rykter ble satt ut, men noen også sanne for jeg var ganske aktiv. Men det sårer. Jeg følte meg skitten og ekkel. Det faren din sa er veldig sant, jeg har aldri tenkt på det før, men det stemmer jo veldig.

Ikke for å være nyskjerrig altså, men hvordan går det med deg og mannen din når det gjelder sex nå da. Føler du at det går bedre og at du kan nyte det også?

Håper du har en fin dag.

Klem

jeg var litt spent på om du fant innlegget mitt, meg jeg tenkte bare vi kunne flytte oss en side frem )

jeg er glad helgen din ble bra, og jeg tror du skal være glad for den lite hyggelige opplevelsen også fordi den viser at noe er i ferd med å forandre seg, og det er jo det du aller helst vil. du kjenner jo ordtaket det blir verre før det blir bedre, alt vi opplever må bearbeides enten det er negativt eller positivt. jeg for eksempel var alene da jeg så ol spurten mellom alsgaard og ZortZi og gjett om jeg måtte ringe noen andre og avreagere litt......slik fungere hjernen vår bare!!! jeg synes du er utrolig heldig som har funnet den vennen din...han er jo som tatt ut av en ønskedrøm..for alt i verden:::fortell ham det!! han trenger å høre at du kjenner hvor mye han betyr for deg når du ligger i armene hans, han trenger å høre at du føler deg trygg hos ham, han trenger å vite at det er en håp for dere, slik at han ikke blir usikker og gir opp...jeg tror han er VELDIG bra for deg...JIPPI!!!!!! du fortjener det aller beste uansett.......utrolig hvor fort en blir "kjent" hva, jeg kjenner at jeg er glad for å ha en å prate med, glad for at det ble deg...helt uforpliktende bare øse ut elendigheten til en som forstår....

når det gjelder meg og min mann så kan jeg jo begynne med å si at han er akkurat slik som vennen din...ingen press overhodet!! nå har vi jo en jente på 10 uker med kolikk så det har blitt en stund siden sist ja (jeg blødde i 13 svangerskapsuke så det ble lite i svangerskapet også) han spøker med det og sørger for at jeg ikke har dårlig samvittighet for at jeg ikke orker. han sa igår at han gledet seg til jeg hadde fått spiral slik at vi kunne være sammen igjen. jeg kjente at det veltet seg inni meg og sa at det fristet ikke i det hele tatt (vennlig altså, jeg kan snakke slik med ham) vet du hva han svarte? nei ikke sånn ment, når du vil altså!!! herlig mann??

vi har begynt å jobbe med å fjerne følelsen av at det er skittent, det gjør vi ved at vi har vært sammen i butikk på strømstad og kjøpt erotiske filmer, vi ser dem sammen og snakker om hvordan det føles...det har vært veldig fint. etter fem fødsler med store barn (alle mellom 4300-4600 gr) og et keisersnitt har jeg fått en hengemage med en liten "pølse" nederst over arret. dette gjør at jeg hater kroppen min og helst vil gjemme meg uten klær, det løste jo mannen min greit: i månedskiftet april-mai skal jeg ta bukplastikk operasjon, så da blir jeg som før...jeg gikk opp fra55 kg til 80 etter førsteman og det var litt av et sjokk...idag er jeg nede i75 og føler meg vel med det bortsett fra magen...det er viktig å føle seg vel med kroppen. sexy for mannen min så jeg er veldig spent på hva som skjer når jeg har operert. vi prøver i hvertfall å fjerne de hindringene vi kan gjøre noe med. mannen min er veldig opptatt av at jeg skal ha det bra og han har bevist at han ikke har problemer med å ha lyst på meg(nesten litt plagsomt av og til )

det var godt å få "snakke" om dette her. jeg har ingen annen jeg tør å være så åpen med om absolutt alt...føler jeg må snakke litt i gåter og holde det værste tilbake...

gleder meg til å høre fra deg igjen, vi skal klare dette sammen du og jeg sammen med de fantastiske mennen gud har sendt i vår vei for å gi oss trygghet og hjelp

klem fra jannicke

ps!!! så du forresten innlegget om nicken din, en annen heter Thinkerbell, gi beskjed hvis du skifter nick da...

[Gjest Tinkerbell]

jeg var litt spent på om du fant innlegget mitt, meg jeg tenkte bare vi kunne flytte oss en side frem )

jeg er glad helgen din ble bra, og jeg tror du skal være glad for den lite hyggelige opplevelsen også fordi den viser at noe er i ferd med å forandre seg, og det er jo det du aller helst vil. du kjenner jo ordtaket det blir verre før det blir bedre, alt vi opplever må bearbeides enten det er negativt eller positivt. jeg for eksempel var alene da jeg så ol spurten mellom alsgaard og ZortZi og gjett om jeg måtte ringe noen andre og avreagere litt......slik fungere hjernen vår bare!!! jeg synes du er utrolig heldig som har funnet den vennen din...han er jo som tatt ut av en ønskedrøm..for alt i verden:::fortell ham det!! han trenger å høre at du kjenner hvor mye han betyr for deg når du ligger i armene hans, han trenger å høre at du føler deg trygg hos ham, han trenger å vite at det er en håp for dere, slik at han ikke blir usikker og gir opp...jeg tror han er VELDIG bra for deg...JIPPI!!!!!! du fortjener det aller beste uansett.......utrolig hvor fort en blir "kjent" hva, jeg kjenner at jeg er glad for å ha en å prate med, glad for at det ble deg...helt uforpliktende bare øse ut elendigheten til en som forstår....

når det gjelder meg og min mann så kan jeg jo begynne med å si at han er akkurat slik som vennen din...ingen press overhodet!! nå har vi jo en jente på 10 uker med kolikk så det har blitt en stund siden sist ja (jeg blødde i 13 svangerskapsuke så det ble lite i svangerskapet også) han spøker med det og sørger for at jeg ikke har dårlig samvittighet for at jeg ikke orker. han sa igår at han gledet seg til jeg hadde fått spiral slik at vi kunne være sammen igjen. jeg kjente at det veltet seg inni meg og sa at det fristet ikke i det hele tatt (vennlig altså, jeg kan snakke slik med ham) vet du hva han svarte? nei ikke sånn ment, når du vil altså!!! herlig mann??

vi har begynt å jobbe med å fjerne følelsen av at det er skittent, det gjør vi ved at vi har vært sammen i butikk på strømstad og kjøpt erotiske filmer, vi ser dem sammen og snakker om hvordan det føles...det har vært veldig fint. etter fem fødsler med store barn (alle mellom 4300-4600 gr) og et keisersnitt har jeg fått en hengemage med en liten "pølse" nederst over arret. dette gjør at jeg hater kroppen min og helst vil gjemme meg uten klær, det løste jo mannen min greit: i månedskiftet april-mai skal jeg ta bukplastikk operasjon, så da blir jeg som før...jeg gikk opp fra55 kg til 80 etter førsteman og det var litt av et sjokk...idag er jeg nede i75 og føler meg vel med det bortsett fra magen...det er viktig å føle seg vel med kroppen. sexy for mannen min så jeg er veldig spent på hva som skjer når jeg har operert. vi prøver i hvertfall å fjerne de hindringene vi kan gjøre noe med. mannen min er veldig opptatt av at jeg skal ha det bra og han har bevist at han ikke har problemer med å ha lyst på meg(nesten litt plagsomt av og til )

det var godt å få "snakke" om dette her. jeg har ingen annen jeg tør å være så åpen med om absolutt alt...føler jeg må snakke litt i gåter og holde det værste tilbake...

gleder meg til å høre fra deg igjen, vi skal klare dette sammen du og jeg sammen med de fantastiske mennen gud har sendt i vår vei for å gi oss trygghet og hjelp

klem fra jannicke

ps!!! så du forresten innlegget om nicken din, en annen heter Thinkerbell, gi beskjed hvis du skifter nick da...

Hei Jannicke.

Du hjelper så mye, jeg håper du vet det! Jeg er så glad for at jeg har møtt deg her. Det føles som en befrielse. Ingen hemninger for hva jeg tør si til deg og det gjør at jeg kan slappe av.

Jeg er heldig, utrolig heldig som har han. Han er som en drøm og jeg hadde ikke greid det uten han. At han fortsatt har tålmodighet og er her er helt utrolig. Etter jeg takket nei til hans frieri også. Jeg føler meg veldig heldig.

Du har nok rett når du skriver at det er vanskelig før det blir bedre. Men det var litt ekkelt å begynne å tenke slik når jeg var i armene hans. Jeg er litt redd for at han skal synes at jeg er så vanskelig og har masse problemer. Jeg vil jo ikke at han skal føle at han må forstå meg hele tiden, hvis du skjønner hva jeg mener.

Det høres ut som om du har en fantastisk mann også! Han virker jo så forståelsesfull og utrolig. Du skal jo vite at du fortjener det også da. Det gjør du! Jeg tror nok det er lurt at dere er så åpne. Flott at dere kan se filmer og slik. Du vet at sex er noe fantastisk mellom to mennesker som elsker hverandre. Det er jo en måte å virkelig vise hva den andre betyr. Jeg er sikker på at du er flott og du har en mann som virkelig verdsetter deg og vil det beste for deg. Godt å høre at han er så forståelses full. Gruer du deg til operasjonen da? Det går nok fint og du vil nok føle at det vil gi deg en liten selvtillitts puff!

Jeg skal fortelle min gutt hvor flott han er... han fortjener det. Jeg har sagt ja til at vi skal reise bort sammen en helg. Det blir bra. Jeg gleder meg. Egentlig skulle vi reist bort denne helgen, men det passer ikke slik.

Ja jeg så at noen tok feil av navnet mitt. Jeg lover å si ifra hvis jeg jeg bytter navn, tviler på at det skjer.

Så koselig å høre om barna dine. Jeg gleder meg til jeg får barn en dag.

Klem

[Gjest 5barnsmor]

Hei Jannicke.

Så godt å høre fra deg igjen. Joda, helgen var fin. Når det gjelder han gutten jeg har snakket om så er vi ikke kjærester. Jeg greier ikke gi 100%. Greier ikke gi slipp på friheten min og det å ikke være bundet til noen. For øyeblikket er det nok for han, vel det er vel ikke nok, men han er der fortsatt. Jeg skulle så gjerne ha gitt han det han vil ha, men jeg tør ikke. Elsker han tror jeg at jeg gjør, men samtidig er det noe som holder meg igjen. Jeg var sammen med han igår og sovnet i armene hans og det er så trygt og godt. Kan glemme alt og bare være glad. Han vil så mye mer, og jeg har vondt av han noen ganger. Vi får se hva framtiden bringer. Men igår kunne jeg virkelig kjenne hvor glad jeg er i han. Kjente liksom at jeg ble helt rar i kroppen når han kysset meg.

Noe annet rart skjedde igår som ikke var fullt så hyggelig. Det er ikke ofte jeg har begynt å tenke på en hendelsen når jeg er intim med noen, men igår gjorde jeg det. Det var ubehagelig og overraskende, men jeg tror kanskje det er fordi jeg har begynt å jobbe meg igjennom det. Jeg håper det. Jeg fikk litt hetta og følte meg ubekvem, men samtidig ville jeg ha han der. Han er så forståelsesful og skjønn mot meg og lå bare og holdt rundt meg. Tror ikke jeg hadde greid det her uten han.

Hvordan har du hatt det da? Jeg ventet på svaret ditt. Jeg får melding nå på email når jeg får svar fra deg. Det var litt tilfeldig at jeg fant det her. Litt forvirrende denne siden synes jeg.

I alle fall. Rykter er noe grusomt. Jeg hadde problemer med det når jeg var yngre. Fordi jeg var med gutter og samtidig kunne få de, ble mange jenter sure og sinte på meg og masse falske rykter ble satt ut, men noen også sanne for jeg var ganske aktiv. Men det sårer. Jeg følte meg skitten og ekkel. Det faren din sa er veldig sant, jeg har aldri tenkt på det før, men det stemmer jo veldig.

Ikke for å være nyskjerrig altså, men hvordan går det med deg og mannen din når det gjelder sex nå da. Føler du at det går bedre og at du kan nyte det også?

Håper du har en fin dag.

Klem

hei på deg lillemor...

kjære deg, du må ikke tenke på at du må skjule problemene dine for vennen din(kan vi kalle ham et eller annet?) du har jo problemer....jeg tror han setter mere pris på at du er åpen og forteller ham at du kjente deg rar kroppen (går ut i fra at det var "god" rar i kroppen) og at du etter på begynte å tenke på det som hadde skjedd....du kan ikke ta ansvar for om han føler at du er vanskelig eller ikke, for hvis du gjør noe mot din vilje for ikke å være vanskelig da er du tilbake der det hele begynte...den natten....DU ER IKKE VANSKELIG I DET HELE TATT,,, DU ER UTNYTTET PÅ DET GROVESTE...du har INGENTING å unskylde....dessuten forstår han deg jo...menn opplever sjelden slikt som du har opplevet så hvordan kan han vite hvordan han skal være? hvis du gir inntrykk av at han ikke trenger å forstå deg hele tiden kan du regne med at det skjer...og så blir det problemer med når han skal forstå og ikke...enten forstår han(og det har han jo vist) eller så forstår han ikke....og du har jo problemer nå og jo mer han forstår jo fortere blir du ferdig med det (tror jeg da)

det ble litt av en preken det ja ,,,,,jeg blir bare så engasjert når jeg ser at du tar på deg litt skyld...si heller til vennen at det går over og at du har utrolig hjelp i ham ....du kan jo også nevne at du har oppsøkt hjelp på forum for overgrep for å bearbeide opplevelsen din...da vet han jo at du har som mål å bli en jente uten problemer....

det eneste jeg tenker på med operasjonen er at jeg blir liggende på bordet en stund uten mageskinn(creepy) de skjærer fra hoftekam til hoftekam i en "smilemunn" langs hårfeste, og så rundt rett over navelen...(som de skjærer bort først for å sy på igjen etter på) så strekker de huden ned til skrittet og syr igjen...så lager de hull og syr på igjen navelen....fix ferdig og stram i magen!! gleder meg mer enn jeg kvier meg...

snakkes snart håper jeg...

TENK AT DU ER EN VERDIFULL OG GOD JENTE SOM HAR MYE Å BIDRA MED....

GLA I DEG

klem fra jannicke

[Gjest Tinkerbell]

hei på deg lillemor...

kjære deg, du må ikke tenke på at du må skjule problemene dine for vennen din(kan vi kalle ham et eller annet?) du har jo problemer....jeg tror han setter mere pris på at du er åpen og forteller ham at du kjente deg rar kroppen (går ut i fra at det var "god" rar i kroppen) og at du etter på begynte å tenke på det som hadde skjedd....du kan ikke ta ansvar for om han føler at du er vanskelig eller ikke, for hvis du gjør noe mot din vilje for ikke å være vanskelig da er du tilbake der det hele begynte...den natten....DU ER IKKE VANSKELIG I DET HELE TATT,,, DU ER UTNYTTET PÅ DET GROVESTE...du har INGENTING å unskylde....dessuten forstår han deg jo...menn opplever sjelden slikt som du har opplevet så hvordan kan han vite hvordan han skal være? hvis du gir inntrykk av at han ikke trenger å forstå deg hele tiden kan du regne med at det skjer...og så blir det problemer med når han skal forstå og ikke...enten forstår han(og det har han jo vist) eller så forstår han ikke....og du har jo problemer nå og jo mer han forstår jo fortere blir du ferdig med det (tror jeg da)

det ble litt av en preken det ja ,,,,,jeg blir bare så engasjert når jeg ser at du tar på deg litt skyld...si heller til vennen at det går over og at du har utrolig hjelp i ham ....du kan jo også nevne at du har oppsøkt hjelp på forum for overgrep for å bearbeide opplevelsen din...da vet han jo at du har som mål å bli en jente uten problemer....

det eneste jeg tenker på med operasjonen er at jeg blir liggende på bordet en stund uten mageskinn(creepy) de skjærer fra hoftekam til hoftekam i en "smilemunn" langs hårfeste, og så rundt rett over navelen...(som de skjærer bort først for å sy på igjen etter på) så strekker de huden ned til skrittet og syr igjen...så lager de hull og syr på igjen navelen....fix ferdig og stram i magen!! gleder meg mer enn jeg kvier meg...

snakkes snart håper jeg...

TENK AT DU ER EN VERDIFULL OG GOD JENTE SOM HAR MYE Å BIDRA MED....

GLA I DEG

klem fra jannicke

Hei jannikce

Beklager at jeg ikke har svart før nå. Jeg har vært så opptatt på jobb og er også ute reiser i forbindelse med jobben.

er tilbake på kontoret på onsdag og kommer til å svare igjen da.

Takk for støtten.

Glad i deg også.

Klem