hvorfor DIXI??

[Piraye]

hvorfor ser ikke folk meg?hvorfor kan de ikke skjønne hva som skjer? hvorfor tør jeg ikke søke hjelp? hvorfor tør jeg ikke prate med folk? hvorfor er jeg redd? hvorfor kan de ikke bare skjønne alt?????legger & psykologer..hvorfor er jeg redd dem???

føler ikke sinne mot de..Hvorfor???skulle ønske det...hvorfor skader jeg meg? hvorfor vil jeg ikke være mer?

hvorfor får jeg bare ut frustrasjon med blod???hvordan får alle disse følelsene plass i lille meg? hvordan..? hvorfor meg??

hvorfor DIXi....?

[DIXI]

Kan det være fordi du ikke har møtt de rette menneskene enda, som kan hjelpe deg ut av alt dette? Kan det være fordi du ikke har noen du stoler 100% på som du tør å snakke med og betro deg til? Kan det være fordi du går alene med alle de vonde tankene?

Jeg kan dessverre ikke ta vekk all smerte og fortvilelse for deg. Det er det bare du som kan klare. Men jeg kan gi deg noen gode råd på veien, blant annet tror jeg du trenger gode råd om ting som å sette grenser, plassere skyld, bearbeide opplevelser og finne håp og se fremover.

Kan du si litt mer om hva som er verst akkurat nå? Går du på skole eller jobber du? Har du noen du kan tenke deg å snakke med? Hvor i landet bor du?

Det flotte er at du stopper opp og stiller spørsmål med situasjonen din. Bra! Flott at du skriver her inne! Det er det første skrittet i riktig retning, for det viser at du ønsker å gjøre noe med situasjonen. Og det skal du ha skikkelig ros for!

Hører gjerne fra deg igjen!

Varm oppmuntringsklem fra Grete :-)

[Piraye]

Hei… Kom som et sjokk at du svarte. Men kos var det. Takk…:-)

Tror egentlig bare at det er hodet mitt som er helt forkludret. Skjer ikke noe sånt fysisk med meg nå. Er bare i hodet mitt det er rot. Hvorfor skriver jeg da, liksom? Ja si det..?

Er 18 nå. Skulle liksom bli stor med det. Ja,liksom....

Hvorfor er jeg ikke sint på dem? En har flyttet inn her nå. Tror ikke han vet at jeg husker… Er ikke den saken som irriterer mest. Den kommer bare på toppen…

Har det egentlig ganske bra nå. I forhold til tidligere. Prøver ikke å spise meg i hjel på piller lenger og undersiden av handleddet er ikke ugjenkjennelig lenger. Fikk det ikke til. Ikke engang det greide jeg!! Nå er det bare oversiden av armen som ser ut som kjøttdeig. Kan også være skummelt å kjøre når jeg tenker for mye…Gjør ofte det. Tenker for mye. Altfor mye. Hvorfor?

Skjønner ikke hvorfor jeg må det. Skade meg for å greie å få ut frustrasjon. Hvorfor? Når blodet renner løses noe opp og renner med…

Greier ikke å prate. Aldri. Hvorfor? Har prøvd litt. Umulig å si ting ut. Sitter fast. Føler meg som en idiot. Altså mer enn til vanlig. Er liksom min greie. Hvorfor skulle andre bry seg? De gjør ikke det heller. Ble bare tåpelig dette. Sorry……….?

[DIXI]

Hei… Kom som et sjokk at du svarte. Men kos var det. Takk…:-)

Tror egentlig bare at det er hodet mitt som er helt forkludret. Skjer ikke noe sånt fysisk med meg nå. Er bare i hodet mitt det er rot. Hvorfor skriver jeg da, liksom? Ja si det..?

Er 18 nå. Skulle liksom bli stor med det. Ja,liksom....

Hvorfor er jeg ikke sint på dem? En har flyttet inn her nå. Tror ikke han vet at jeg husker… Er ikke den saken som irriterer mest. Den kommer bare på toppen…

Har det egentlig ganske bra nå. I forhold til tidligere. Prøver ikke å spise meg i hjel på piller lenger og undersiden av handleddet er ikke ugjenkjennelig lenger. Fikk det ikke til. Ikke engang det greide jeg!! Nå er det bare oversiden av armen som ser ut som kjøttdeig. Kan også være skummelt å kjøre når jeg tenker for mye…Gjør ofte det. Tenker for mye. Altfor mye. Hvorfor?

Skjønner ikke hvorfor jeg må det. Skade meg for å greie å få ut frustrasjon. Hvorfor? Når blodet renner løses noe opp og renner med…

Greier ikke å prate. Aldri. Hvorfor? Har prøvd litt. Umulig å si ting ut. Sitter fast. Føler meg som en idiot. Altså mer enn til vanlig. Er liksom min greie. Hvorfor skulle andre bry seg? De gjør ikke det heller. Ble bare tåpelig dette. Sorry……….?

Hei igjen!

Hvis du synes det er så vanskelig å snakke med noen om dette (og det både forstår jeg og det har du lov til å synes, det er helt normalt!) så kan du prøve å skrive ned det som er så vanskelig og vise til f.eks legen din. Du kan be om en dobbelttime, så slipper du følelsen av at hun/han ikke har tid til deg.

Du kan gjøre det samme på Helsestasjon for ungdom eller Helsestasjon for vg.skole eller hva det heter der du bor. Helsesøster og leger pleier å være kjempeflinke å snakke med, de har kanskje "skjønt" litt mer enn det vanlige lege har?

Og selvsagt kan du skrive innlegg her. Mange her inne har vært eller er i liknende situasjon som deg selv, og det føles veldig godt å få råd fra folk som virkelig forstår hva man skriver om!

Så mitt råd er å skrive i stedet for å snakke! Det er en måte å komme i gang på. Og du er flink til å skrive, det ser jeg jo her, så bare skriv i vei!

God klem fra Grete :-)

[Piraye]

Hei… Kom som et sjokk at du svarte. Men kos var det. Takk…:-)

Tror egentlig bare at det er hodet mitt som er helt forkludret. Skjer ikke noe sånt fysisk med meg nå. Er bare i hodet mitt det er rot. Hvorfor skriver jeg da, liksom? Ja si det..?

Er 18 nå. Skulle liksom bli stor med det. Ja,liksom....

Hvorfor er jeg ikke sint på dem? En har flyttet inn her nå. Tror ikke han vet at jeg husker… Er ikke den saken som irriterer mest. Den kommer bare på toppen…

Har det egentlig ganske bra nå. I forhold til tidligere. Prøver ikke å spise meg i hjel på piller lenger og undersiden av handleddet er ikke ugjenkjennelig lenger. Fikk det ikke til. Ikke engang det greide jeg!! Nå er det bare oversiden av armen som ser ut som kjøttdeig. Kan også være skummelt å kjøre når jeg tenker for mye…Gjør ofte det. Tenker for mye. Altfor mye. Hvorfor?

Skjønner ikke hvorfor jeg må det. Skade meg for å greie å få ut frustrasjon. Hvorfor? Når blodet renner løses noe opp og renner med…

Greier ikke å prate. Aldri. Hvorfor? Har prøvd litt. Umulig å si ting ut. Sitter fast. Føler meg som en idiot. Altså mer enn til vanlig. Er liksom min greie. Hvorfor skulle andre bry seg? De gjør ikke det heller. Ble bare tåpelig dette. Sorry……….?

Hei…

Vil ikke ha hjelp. Greier ikke. (Jada, jeg sutrer og griner, vet det...) Vil egentlig bare ha svar på sp.målene (vær så snill..??), så jeg forstår meg selv bedre…. Må jo uansett gjøre dette alene.

Jo da, går greit å skrive…til noen som sitter ”gud-vet-hvor-mange”- mil unna, og som jeg aldri blir å treffe eller prate med uansett.

Også en ting til bare….? Kan fysiske og psykiske overgrep sidestilles? Personlig føles det psykiske verre i ettertid…. Helt feil det liksom…?

[DIXI]

Hei…

Vil ikke ha hjelp. Greier ikke. (Jada, jeg sutrer og griner, vet det...) Vil egentlig bare ha svar på sp.målene (vær så snill..??), så jeg forstår meg selv bedre…. Må jo uansett gjøre dette alene.

Jo da, går greit å skrive…til noen som sitter ”gud-vet-hvor-mange”- mil unna, og som jeg aldri blir å treffe eller prate med uansett.

Også en ting til bare….? Kan fysiske og psykiske overgrep sidestilles? Personlig føles det psykiske verre i ettertid…. Helt feil det liksom…?

Jeg har ikke svar på alle spørsmålene dine! Det er det bare du som har. Og ved å jobbe med problematikken på en eller flere måter, kan du finne disse svarene.

Jeg tror at fysiske og psykiske overgrep er to sider av samme sak for oss som opplever det. Husk at det er ikke en konkurranse om hvem som har det verst - stort eller lite, psykisk eller fysisk, eller en kombinasjon av alt dette - det som betyr noe er hvordan vi opplever det.

Men den store forskjellen er rent juridisk. Der spiller det en STOR rolle hva som har skjedd, og jeg tror ikke det psykiske overgrepet har noen særlig status hos juristene og dommerne. Dessverre. De forstår rett og slett ikke hva det handler om!

Visst greier du å få hjelp! Jeg tror ikke det er noe annet du vil mer enn det. Men du er redd for hva som kan skje når du begynner å jobbe med dette, og det forstår jeg godt! Så tenk over det en gang eller ti, og se om du ikke vil ha litt hjelp likevel...!

Stå på Piraye!

Klem fra Grete :-)