Please svar meg på dette DIXI!!!

[lykkeliten2]

Hei!

Jeg er helt ny i dette forumet men kaster meg uti det...

Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep av min far fra jeg var 11 år til jeg ble 23.

Mange vonde år altså...

Jeg kom etterhvert i kontakt med behandlingapparatet og fikk meg time på psyk. pol.

og har gått til regelmessige samtaler i en del år nå. Nå har det seg slik at jeg må slutte i individualterapi til sommeren. Begrunnelsen er at psyk. pol. bare skal drive korttidsbehandling! Forstå det den som vil! Det eneste tilbudet de kan gi meg etter sommeren er plass i gruppeterapi... Problemet er bare at jeg føler det er så mange ting jeg gjerne ville ha annerledes i livet mitt og føler at jeg trenger å snakke på enmannshånd enda en stund. Vil jeg ha mer individualterapi må jeg over i det private helsevesenet sier behandleren min...

Jeg sliter med angst, depresjon, og søvnproblemer og kutter meg opp.

Før forrige time med terapeuten på psyk. pol. laget jeg et stort kutt midt i panna slik at det ikke kunne unngås å se det. Jeg ville på denne måte vise terapeuten hvor vondt jeg har det og håpte på litt forståelse. I steden får jeg til svar at "slikt biter ikke på meg".

Svaret fikk jeg etter at jeg fortalte at jeg hadde kuttet meg opp fordi jeg må slutte i behandlingen til sommeren.

Jeg er livredd for hva som skal skje når jeg blir overlatt til meg selv og har lenge planlagt å ta livet av meg etter at behandlingen er avsluttet.

Hvor lenge er det egentlig vanlig å gå i terapi? Er det tilfelle at psyk. pol. bare skal drive korttidsbehandling???

Det skal vel nevnes at fastlegen min mener jeg trenger mer behandling men han må bøye seg for spesialistene...

Hvilke rettigheter har jeg som pasient? Kan jeg kreve å få gå i individualterapi lenger?

Vet dere om noen som kan hjelpe meg med dette???

Please svar meg DIXI, jeg er DESPERAT!

Jeg vil nødig bli ett tall i selvmordsstatestikken...

[Ritva]

Hei lykkeliten,

Det er vondt å høre hva du har vært igjennom - og her på dette forumet - så vet veldig mange hva du har vært igjennom uten at du må fortelle det til oss i "teskjeer". Det er også vondt å høre at du må nå slutte den behandlingen som du har hatt - pga. resursser og andre ting som vårt velferdsland ikke har helt skjønt ennå. Gruppeterapi kan være veldig fint og spesielt når man treffer og møter andre som har opplevd det samme som en selv. Du sier at du har gått i terapi en del år, men forstatt kutter du deg for å få oppmerksomhet/gi signaler at du trenger hjelp og støtte fortsatt. For meg så virker det som om du ikke har fått eller tatt i mot den hjelpen du ønsker å få, siden du fortsetter med selvskading. Noen går i terapi i en årrekkke - andre kortere tid - til syvende og sist så er det opp til deg og ingen andre. Jeg synes du skal lese linken til SMI - kan hende du har masse her å hente...Er jo ganske tydelig at ikke terapien du har gått i har gitt deg noe ....eller omvendt...du har ikke tatt i mot av div. grunner.

http://www.sentermotincest.no/

Mvh

[DIXI]

Kjære Lykkeliten!

Jeg er veldig enig i Ritvas veldig gode svar til deg. Har du vært i kontakt med SMI der du bor? Trolig vil de kunne hjelpe deg videre slik at du kan få jobbe med å bearbeide overgrepene.

Hvorfor vil du ikke delta i gruppeterapi? Jeg synes du skulle prøve, ikke bare bestemme deg for at det ikke er noe for deg. Der treffer du andre som er i samme situasjon som deg, som kanskje har andre (og bedre) råd å gi enn en psykolog fordi de har opplevd overgrep selv og vet hva det handler om.

Mitt råd er at du ikke må gi opp, men kjempe videre. Denne kampen skal du vinne! DU er et verdifullt menneske, noen er glad i deg, og du må lære å bli glad i deg selv.

Varm klem fra Grete :-)

[lykkeliten2]

Hei lykkeliten,

Det er vondt å høre hva du har vært igjennom - og her på dette forumet - så vet veldig mange hva du har vært igjennom uten at du må fortelle det til oss i "teskjeer". Det er også vondt å høre at du må nå slutte den behandlingen som du har hatt - pga. resursser og andre ting som vårt velferdsland ikke har helt skjønt ennå. Gruppeterapi kan være veldig fint og spesielt når man treffer og møter andre som har opplevd det samme som en selv. Du sier at du har gått i terapi en del år, men forstatt kutter du deg for å få oppmerksomhet/gi signaler at du trenger hjelp og støtte fortsatt. For meg så virker det som om du ikke har fått eller tatt i mot den hjelpen du ønsker å få, siden du fortsetter med selvskading. Noen går i terapi i en årrekkke - andre kortere tid - til syvende og sist så er det opp til deg og ingen andre. Jeg synes du skal lese linken til SMI - kan hende du har masse her å hente...Er jo ganske tydelig at ikke terapien du har gått i har gitt deg noe ....eller omvendt...du har ikke tatt i mot av div. grunner.

http://www.sentermotincest.no/

Mvh

Tusen takk for fint svar Ritva. Har vært innom linken til SMI. Dessverre har ikke SMI noe tilbud i kommunen min, må da reise til nærmeste by som er et stykke unna. Synest å huske at det var etablert et SMI senter en gang men at det ble nedlagt på grunn av manglende støtte fra kommunen...

Bor i en liten bygd det alle vet alt om alle så det er ganske vanskelig å være "lille" meg. Føler at folk snur seg på gata og sier: Der er hun som var utsatt for incest. Vet også at der er mange som ikke tror meg, spesielt fordi saken ble henlagt p.g.a. bevisets stilling på tross av medisinske funn.

Jeg skjønner meg heller ikke på dette såkalte velferdssamfunnet vårt... Psyk. pol. kan da umulig regne meg for å være ferdigbehandlet??? Går på ganske høy dose Zoloft, tar Tolvon om kvelden for å få sove, og Trilofan for å bryte tvangshandlingene. Er det meningen at jeg skal gå på medikamenter resten av livet??? Jeg bare spør jeg...

Hvor stor innflytelse har fastlegen min på beslutningen om avslutning hos psyk. pol. ??? Kan han få de til å skifte mening???

Går på med. rehab. for tiden, men psyk. pol. anbefaler uføretrygd...

[Gjest Danger]

Stakkars deg og alle andre som har fått ødelagt livet sitt!

[Ritva]

Tusen takk for fint svar Ritva. Har vært innom linken til SMI. Dessverre har ikke SMI noe tilbud i kommunen min, må da reise til nærmeste by som er et stykke unna. Synest å huske at det var etablert et SMI senter en gang men at det ble nedlagt på grunn av manglende støtte fra kommunen...

Bor i en liten bygd det alle vet alt om alle så det er ganske vanskelig å være "lille" meg. Føler at folk snur seg på gata og sier: Der er hun som var utsatt for incest. Vet også at der er mange som ikke tror meg, spesielt fordi saken ble henlagt p.g.a. bevisets stilling på tross av medisinske funn.

Jeg skjønner meg heller ikke på dette såkalte velferdssamfunnet vårt... Psyk. pol. kan da umulig regne meg for å være ferdigbehandlet??? Går på ganske høy dose Zoloft, tar Tolvon om kvelden for å få sove, og Trilofan for å bryte tvangshandlingene. Er det meningen at jeg skal gå på medikamenter resten av livet??? Jeg bare spør jeg...

Hvor stor innflytelse har fastlegen min på beslutningen om avslutning hos psyk. pol. ??? Kan han få de til å skifte mening???

Går på med. rehab. for tiden, men psyk. pol. anbefaler uføretrygd...

Hei lykkeliten,

Det beste ville kanskje være å flytte til et sted hvor det er større tilbud om hjelp og hvor du ikke føler at du blir "beglodd". Dette med at du føler at de snur seg på gaten - er nok heller en følelse du har og er nok ikke slik de tenker. På den annen side så har jeg aldri bodd i en liten bygd, men har vel hørt at det er litt lettere at omtrent alle vet hvem de er og at det blir lettere folkesnakk på et lite sted enn på et større.-Men det er vel ikke bare bare å flytte heller...

Når det gjelder kortidsbehandling så er det flere steder dette blir innført har jeg hørt og korttid betyr korttid. Psyk.pol. betrakter deg nok ikke som ferdigbehandlet men har heller ikke noe annet tilbud enn å tilby deg gruppeterapi som jeg synes du skal prøve - så ikke det er ugjort. -Og/eller forsøke det private helsevesnet. Jeg tror ikke at fastlegen kan "pushe" så mye mer enn han gjør - han må også bøye seg for regler som er satt.

Du sier at du har gått til behandling i en del år? Har det gitt deg noe utbytte? -Og har du stilt deg spørsmål hva du vil og ønsker? Har du truffet de rette behandlere som forstår hva du sliter med og har du selv klart å være ærlig mot dem?

Selv om ikke SMI har noe tilbud i kommunen din så kan du ta kontakt med nærmeste SMI senter. Du kan også maile og du kan være anonym hvis du ønsker det. Samtidig har du jo funnet frem til dette forum så heng deg på og les litt på innlegg/svar - så vil du nok oppdage at du ikke er alene - og det er alltid en god følelse å ta med seg - og noen impulser og ideer til hva du kan gjør med din situasjon.

[lykkeliten2]

Hei lykkeliten,

Det beste ville kanskje være å flytte til et sted hvor det er større tilbud om hjelp og hvor du ikke føler at du blir "beglodd". Dette med at du føler at de snur seg på gaten - er nok heller en følelse du har og er nok ikke slik de tenker. På den annen side så har jeg aldri bodd i en liten bygd, men har vel hørt at det er litt lettere at omtrent alle vet hvem de er og at det blir lettere folkesnakk på et lite sted enn på et større.-Men det er vel ikke bare bare å flytte heller...

Når det gjelder kortidsbehandling så er det flere steder dette blir innført har jeg hørt og korttid betyr korttid. Psyk.pol. betrakter deg nok ikke som ferdigbehandlet men har heller ikke noe annet tilbud enn å tilby deg gruppeterapi som jeg synes du skal prøve - så ikke det er ugjort. -Og/eller forsøke det private helsevesnet. Jeg tror ikke at fastlegen kan "pushe" så mye mer enn han gjør - han må også bøye seg for regler som er satt.

Du sier at du har gått til behandling i en del år? Har det gitt deg noe utbytte? -Og har du stilt deg spørsmål hva du vil og ønsker? Har du truffet de rette behandlere som forstår hva du sliter med og har du selv klart å være ærlig mot dem?

Selv om ikke SMI har noe tilbud i kommunen din så kan du ta kontakt med nærmeste SMI senter. Du kan også maile og du kan være anonym hvis du ønsker det. Samtidig har du jo funnet frem til dette forum så heng deg på og les litt på innlegg/svar - så vil du nok oppdage at du ikke er alene - og det er alltid en god følelse å ta med seg - og noen impulser og ideer til hva du kan gjør med din situasjon.

Hei Ritva

Har vurdert å flytte til et større sted, men det er liksom ikke bare å flytte...

Joda, jeg har hatt utbytte av behandlingen, angstplagene er mindre og jeg tør å oppsøke angsfylte situasjoner. Når det gjelder om jeg har truffet riktig behandler tror jeg at jeg må svare ja på det. Terapeuten min jobber med overgrepsofre. Terapeuten driver denne gruppen jeg har tilbud om å begynne i. Har ikke fått sovvet i natt og har dermed grublet mye på om jeg skal ta i mot tilbudet, noe jeg tror jeg gjør. Men hva er egentlig billedterapi? Synest det høres litt skummelt ut jeg...

En ting som er litt rart er at jeg ikke kan få beholdet tilbudet med individualterapi en gang i måneden, men dersom jeg blir med i gruppen får jeg tilbud to ganger i uka...

Ellers så er jeg glad for at jeg tok steget inn i forumet her. Mye nyttig her.

[Ritva]

Hei Ritva

Har vurdert å flytte til et større sted, men det er liksom ikke bare å flytte...

Joda, jeg har hatt utbytte av behandlingen, angstplagene er mindre og jeg tør å oppsøke angsfylte situasjoner. Når det gjelder om jeg har truffet riktig behandler tror jeg at jeg må svare ja på det. Terapeuten min jobber med overgrepsofre. Terapeuten driver denne gruppen jeg har tilbud om å begynne i. Har ikke fått sovvet i natt og har dermed grublet mye på om jeg skal ta i mot tilbudet, noe jeg tror jeg gjør. Men hva er egentlig billedterapi? Synest det høres litt skummelt ut jeg...

En ting som er litt rart er at jeg ikke kan få beholdet tilbudet med individualterapi en gang i måneden, men dersom jeg blir med i gruppen får jeg tilbud to ganger i uka...

Ellers så er jeg glad for at jeg tok steget inn i forumet her. Mye nyttig her.

Hei igjen lykkeliten,

Godt å høre at du selv synes du har fått utbytte av terapi og behandleren.

Nå har du grublet litt - og roet deg litt over meldingen om at du ikke kan fortsette den indiv.terapien du har hatt, så nå kan du kanskje ta en skikkelig og rolig prat med behandleren og be henne om å forklare hva denne gruppeterapien og bildeterapien går ut på - og hvorfor du får tilbud om indvid.terapi 2 ganger i uken. Alt nytt er skummelt, men man jo satse og investere i seg selv for å komme videre.

Så vidt jeg vet så anvendes det bilder som en måte å kommunisere på. Bildeterapi (tegne/male) er derfor en form for terapi hvor det benyttes bilder som uttrykks-og kommunikasjonsmiddel. Ved hjelp av bildene kan man derfor kommunisere med mennesker det ellers er vanskelig å drive verbal terapi med. En av målsettningene med bildeterapien er å bidra til økt kommunikasjonsmulighet, selvfølelse, økt mulighet til å realisere de ressursene man har og å bearbeide problemer.