Solvelv Skrevet 26. februar 2002 Del Skrevet 26. februar 2002 I dag er jeg sint over alt mulig. Bare sint, sint, sint, sint!!! Spør meg selv om hvorfor jeg er sint? Jeg vet ikke. Alle bagateller gjør meg sintere. Jeg er helsefarlig å være sammen med. Når det startet? Antakelig når jeg snakket med mamma i telefonen. Så det er antakelig derfor jeg er sint, da! Ha! Hva var det hun sa da? Tenker og tenker! Stille lenge... hum... Fordi hun spurte om "Jeg er sikker på om jeg ikke blander sammen". Da ble jeg sint da. Kjente det bare begynte å åpne seg en vulkan i magen. Men så tenkte jeg at "Vel, det er ikke mamma sin feil. Hun vet jo ikke hva som skjedde. Jeg tjener vel mest på å være åpen." Men gjør jeg det da? Tjene på å være åpen? Når hun kommer med stikk som jeg oppfatter som "Jeg tror du er litt tåkete og rar i hodet. Dette kan umulig stemme. Jeg var jo der jeg og. Du kan ikke snu min verden på hodet sånn uten videre." Det var det den lille jenta oppfatta. Den voksne oppfattet noe som "Dette er forferdelig. Tenk at det skjedde med deg også (ikke bare din søster). Er du sikker på at du ikke blander sammen Gunnar (en venn av søstra mi) og broren min? Dersom min bror misbrukte deg, betyr det at pappa misbrukte han. Ble jeg også misbrukt da?" Men den lille jenta kjøper ikke den bortforklaringa mi. Kjenner hvor sint hun er. Selv om mamma kanskje ikke mente det så vondt - så har jeg grunn til å være SÅ SINT like vel! Fordi hun aldri så meg. Hun kan da bare ikke komme 15-20 år etterpå og forlange tillitt? Hun hadde sex med stefaren min når jeg lå 10 cm unna - våken. Hun bar meg ut av soverommet, når jeg forstyrret sexen hennes med en eller annen uvesentlig mann. Bar meg utenfor døra, låste den, hvor jeg blå stående å slå på døra og gråte. Hun forlot meg sammens med onkelen min, som var 30 cm unna å slå meg knallhard i ansiktet rett etter gavene var åpnet på julaften. Hvordan kan hun i det hele tatt håpe på at jeg ønsker å være dattera hennes i dag? Jeg vil ikke det. Vil ikke ha noe med henne å gjøre! Jeg ble misbrukt av pappa, som også misbrukte søstra mi. Siden pappa var en storsinnet og god mann, så lånte han meg like godt ut til lillebroren sin. Onkelen min, som slengte meg oppå gelenderet for så å dra meg inn på soverommet, for deretter å fingerpule meg (4år), som kjørte ei jernstang opp i meg, hvor jeg så besvimte (5 år), som voldtok meg da jeg var 8 år. Den tredje broren prøve å misbruke meg, men greide det ikke (for full). Morfaren min kom inn til meg på natta, satt på sengekanten å befølte meg mens han onanerte, broren til mamma misbrukte meg når mamma plutselig forsvant for å dra på butikken. Herregud - hvordan kan menneskene være så vonde??? Tenk - de jentene som ble drept i Baneheia. De gjennomgikk bare en brøkdel av hva jeg har gjordt. Men det er ingen nasjon som sørger over meg. Kanskje de som gjorde det skulle få mildere straff fordi de var så barmhjertig at de faktisk tok livet til de to jentene. For hvilket jevlig liv er dette? Det blir feil. De skulle fått bøte med sitt eget liv for å ha ødeliagt MITT LIV! Jeg er bare så SINT! For fire små måneder siden var jeg ei vanlig jente - som ikke husket noen ting. Mitt liv ble snudd på hodet. Hvorfor skulle det være så vanskelig for mamma å skjønne at hennes liv også er snudd på hodet? Gi meg ei jernstang og både mamma, hennes og pappas bror skal få den kjørt opp en viss plass! Morfar og pappa er døde - så de håper jeg steiker i helvete. Hilsen Solvelv 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/43854-sint/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
huufsa Skrevet 26. februar 2002 Del Skrevet 26. februar 2002 Kjære Solvelv... Du har all rett til å være sint! Det er BRA at du er sint...!! Ellers.... -så har jeg ikke så masse å skrive... -har ikke ord, liksom... Men sinnet ditt, deler jeg med deg.... -det føler jeg tydelig inni meg... -det brer seg i hele meg.... **holder deg hardt i hånden nå** 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/43854-sint/#findComment-164991 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Leenie Skrevet 26. februar 2002 Del Skrevet 26. februar 2002 Ok, jeg skjønner at du er sint... Og du har god grunn til å være sint, men likevel; la oss holde litt perspektiv på ting... Livet kan være for jævlig, rett og slett. Det finnes ingen bedre måte å si det på. Men likevel, likevel... Jentene i Baneheia ble drept. De er blitt fratatt enhver mulighet til en framtid. Uansett hvor vondt vi har det, uansett hvor hardt det er, så har i hvertfall vi muligheten til å skape oss en framtid og et liv. Vi skal riktignok få oppleve nedturer, smerte og sorg, men vi skal også få oppleve oppturer, glede og muligheten til å finne trøst i hverandre. Det ville jeg ikke vært foruten. Sine Sofie og Lena... Dem skal vi aldri få se vokse opp. De skal aldri få utvikle seg og glede oss med sine unike personligheter. De skal aldri mer få kjenne kjærligheten fra et annet menneske, få se de slagne reise seg og ta et steg videre.... DET, kjære Solvelv, må du ikke glemme... 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/43854-sint/#findComment-164996 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Soleie Skrevet 26. februar 2002 Del Skrevet 26. februar 2002 Kjære deg, Solvelv. Jeg skjønner deg så inderlig godt, og det er egentlig veldig bra at du har funnet sinnet..! Jeg har ikke vært gjennom "så mye" som du, men er likevel like ødelagt. MITT mareritt startet da jeg fikk barn selv - og da spesielt min datter. Frem til da trodde jeg på at lykken endelig smilte til meg også - og jeg skjønte ingenting da alt begynte å rase sammen... Først måtte jeg innse alle fakta, gjenoppleve dem i hukommelsen - bit for bit, måtte se på hva hendelsene hadde gjort med livet mitt...erkjenne hver eneste ting - og jeg ble først paralysert, sjokkert, lammet i hele mitt sinn og dypt i min sjel. Men - så ble også jeg sint, og akkurat dette sinnet og raseriet hjalp meg en stund...helt til frykten og redselen kom tilbake igjen, usikkerheten, kaoset og pinen... med galskapen rett rundt hjørnet som en forferdelig trussel. Jeg har levd i disse bølgedalene i snart ett år, og jeg råder deg til å bruke sinnet ditt NÅ...mens du har det - anmeld saken nå, før du "mister fotfestet" igjen, bruk dette raseriet til din egen fordel før det dunster bort...for bølgedalene kommer garantert, og for hver gang man kommer seg på fote igjen, så vil man helst unngå alt som kan forstyrre den ulidelig svake balansen man har. Til slutt har du kanskje ikke det som skal til for å gå til politiet - fordi du ikke våger påkjenningen... Tro meg - jeg vet...så altfor godt..! Jeg føler med deg og håper du finner ut av ting en gang. Kaoset vil ikke råde for all fremtid, men det krever så uendelig mye mens det står på. Stor klem fra meg. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/43854-sint/#findComment-165087 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Solvelv Skrevet 27. februar 2002 Forfatter Del Skrevet 27. februar 2002 Kjære deg, Solvelv. Jeg skjønner deg så inderlig godt, og det er egentlig veldig bra at du har funnet sinnet..! Jeg har ikke vært gjennom "så mye" som du, men er likevel like ødelagt. MITT mareritt startet da jeg fikk barn selv - og da spesielt min datter. Frem til da trodde jeg på at lykken endelig smilte til meg også - og jeg skjønte ingenting da alt begynte å rase sammen... Først måtte jeg innse alle fakta, gjenoppleve dem i hukommelsen - bit for bit, måtte se på hva hendelsene hadde gjort med livet mitt...erkjenne hver eneste ting - og jeg ble først paralysert, sjokkert, lammet i hele mitt sinn og dypt i min sjel. Men - så ble også jeg sint, og akkurat dette sinnet og raseriet hjalp meg en stund...helt til frykten og redselen kom tilbake igjen, usikkerheten, kaoset og pinen... med galskapen rett rundt hjørnet som en forferdelig trussel. Jeg har levd i disse bølgedalene i snart ett år, og jeg råder deg til å bruke sinnet ditt NÅ...mens du har det - anmeld saken nå, før du "mister fotfestet" igjen, bruk dette raseriet til din egen fordel før det dunster bort...for bølgedalene kommer garantert, og for hver gang man kommer seg på fote igjen, så vil man helst unngå alt som kan forstyrre den ulidelig svake balansen man har. Til slutt har du kanskje ikke det som skal til for å gå til politiet - fordi du ikke våger påkjenningen... Tro meg - jeg vet...så altfor godt..! Jeg føler med deg og håper du finner ut av ting en gang. Kaoset vil ikke råde for all fremtid, men det krever så uendelig mye mens det står på. Stor klem fra meg. Hei Takk for fint svar. Jeg må bare huske på alt først, sortere det og føle på det. Så skal jeg anmelde. Men jeg må vite hva jeg anmelder først. Samle alt liksom. Fikk råd fra advokaten min til å vente til jeg selv var klar. Ellers kan en anmeldelse hindre min egen helingsprosess - det å huske. Jeg kommer dit. Jeg er allerede i siget Klem fra Solvelv 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/43854-sint/#findComment-165314 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Solvelv Skrevet 27. februar 2002 Forfatter Del Skrevet 27. februar 2002 Ok, jeg skjønner at du er sint... Og du har god grunn til å være sint, men likevel; la oss holde litt perspektiv på ting... Livet kan være for jævlig, rett og slett. Det finnes ingen bedre måte å si det på. Men likevel, likevel... Jentene i Baneheia ble drept. De er blitt fratatt enhver mulighet til en framtid. Uansett hvor vondt vi har det, uansett hvor hardt det er, så har i hvertfall vi muligheten til å skape oss en framtid og et liv. Vi skal riktignok få oppleve nedturer, smerte og sorg, men vi skal også få oppleve oppturer, glede og muligheten til å finne trøst i hverandre. Det ville jeg ikke vært foruten. Sine Sofie og Lena... Dem skal vi aldri få se vokse opp. De skal aldri få utvikle seg og glede oss med sine unike personligheter. De skal aldri mer få kjenne kjærligheten fra et annet menneske, få se de slagne reise seg og ta et steg videre.... DET, kjære Solvelv, må du ikke glemme... Du skriver: Ok, jeg skjønner at du er sint...! ???? Det kan du banne på at jeg er. Og det ikke bare OK!???????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????? Finn en annen å rette pekefingeren mot. Perspektivet greier jeg utmerket godt å se selv. Tenk - ut av det lange innlegget... så er dette det eneste du fant viktig. At jeg av og til synes de er heldig. Som slipper å kjempe. Er man sint, så er man sint! Da har man lov til å tenke litt urasjonelt. Dessuten skrev jeg at det ble feil. Solvelv 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/43854-sint/#findComment-165315 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Solvelv Skrevet 27. februar 2002 Forfatter Del Skrevet 27. februar 2002 Kjære Solvelv... Du har all rett til å være sint! Det er BRA at du er sint...!! Ellers.... -så har jeg ikke så masse å skrive... -har ikke ord, liksom... Men sinnet ditt, deler jeg med deg.... -det føler jeg tydelig inni meg... -det brer seg i hele meg.... **holder deg hardt i hånden nå** Tusen takk... Solvelv 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/43854-sint/#findComment-165316 Del på andre sider Flere delingsvalg…
leenie Skrevet 28. februar 2002 Del Skrevet 28. februar 2002 Du skriver: Ok, jeg skjønner at du er sint...! ???? Det kan du banne på at jeg er. Og det ikke bare OK!???????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????? Finn en annen å rette pekefingeren mot. Perspektivet greier jeg utmerket godt å se selv. Tenk - ut av det lange innlegget... så er dette det eneste du fant viktig. At jeg av og til synes de er heldig. Som slipper å kjempe. Er man sint, så er man sint! Da har man lov til å tenke litt urasjonelt. Dessuten skrev jeg at det ble feil. Solvelv Oisann... Kjære deg; Det var ikke meningen å virke så ovenpå.... Jeg beklager hvis jeg såret deg, men jeg ønsker jo ikke at du skulle ønske at du var død! Du er like viktig og verdifull som alle andre! Jeg må innrømme at jeg ble litt provosert av akkurat den delen av innlegget ditt, men det gir meg selvfølgelig ingen rett til å rakke ned på dine følelser. Jeg skjønner godt hva du mener. Håper du har det bedre nå... Husk at du aldri må gi opp! Klem fra 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/43854-sint/#findComment-165634 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Solvelv Skrevet 28. februar 2002 Forfatter Del Skrevet 28. februar 2002 Oisann... Kjære deg; Det var ikke meningen å virke så ovenpå.... Jeg beklager hvis jeg såret deg, men jeg ønsker jo ikke at du skulle ønske at du var død! Du er like viktig og verdifull som alle andre! Jeg må innrømme at jeg ble litt provosert av akkurat den delen av innlegget ditt, men det gir meg selvfølgelig ingen rett til å rakke ned på dine følelser. Jeg skjønner godt hva du mener. Håper du har det bedre nå... Husk at du aldri må gi opp! Klem fra Hei Jeg tok vel litt av jeg og da. Er man sint så greier man liksom ikke å stoppe. Det går bedre nå. Litt mer ovenpå Solvelv 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/43854-sint/#findComment-165782 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.