Vi har alle våre positive egenskaper

[Gjest Mina1]

Jeg kan føle meg rar inne på disse forumene iblant. Som om alle andre er så velformulerene, kloke, reflekterte, intligente, og vet nøyaktig fasiten på omtrent alt i livet. Vi har alle våre positive egenskaper. Noen andre som føler den samme følelsen iblant? Tråden er ikke skrevet som kritikk men jeg må si at iblant gir det en litt sånn følelse om at alle andre håndterer alt i livet på strak enkel arm. 

 

Endret 26. januar 2018 av Mina1

[Gjest Gargamel]

1 time siden, Mina1 skrev:

Jeg kan føle meg rar inne på disse forumene iblant. Som om alle andre er så velformulerene, kloke, reflekterte, intligente, og vet nøyaktig fasiten på omtrent alt i livet. Vi har alle våre positive egenskaper. Noen andre som føler den samme følelsen iblant? Tråden er ikke skrevet som kritikk men jeg må si at iblant gir det en litt sånn følelse om at alle andre håndterer alt i livet på strak enkel arm. 

 

Det er mye lettere å si hva andre skal gjøre enn å gjøre det selv. Jeg håndterer i alle fall ikke alt på strak arm.

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, Gargamel skrev:

Det er mye lettere å si hva andre skal gjøre enn å gjøre det selv. Jeg håndterer i alle fall ikke alt på strak arm.

Ja til og med jeg kan sitte å finne bedre råd for andre enn hva jeg klarer å gjøre selv.

[Havutsikt]

Ja, kan det ha med at en ser ting lettere utenfra, dvs. når man ser på andre og deres situasjon? Lettere å si til andre at det finnes håp og blir bedre tider om noen er deprimert enn om en er deprimert selv. Man kan på en måte få en slags distanse til det. Å behandle andre bedre enn seg selv er kanskje ikke helt fremmed om en for eks. er deprimert. For har en dårlig selvfølelse så betyr ikke det nødvendigvis at man har dårlig følelse for alle andre.

Det hadde nok vært lettere å skulle hjelpe andre enn seg selv. Det er vel noe i det at en ikke kan være sin egen psykolog.

[Gjest Mina1]

8 minutter siden, Havutsikt skrev:

Ja, kan det ha med at en ser ting lettere utenfra, dvs. når man ser på andre og deres situasjon? Lettere å si til andre at det finnes håp og blir bedre tider om noen er deprimert enn om en er deprimert selv. Man kan på en måte få en slags distanse til det. Å behandle andre bedre enn seg selv er kanskje ikke helt fremmed om en for eks. er deprimert. For har en dårlig selvfølelse så betyr ikke det nødvendigvis at man har dårlig følelse for alle andre.

Det hadde nok vært lettere å skulle hjelpe andre enn seg selv. Det er vel noe i det at en ikke kan være sin egen psykolog.

Det stemmer. Ofte har en med dårlig selvfølelse eller problemer veldig omtanke for andre. Fordi de selv kjenner hvor vondt det er å slite med ting. 

[Havutsikt]

7 minutter siden, Mina1 skrev:

Det stemmer. Ofte har en med dårlig selvfølelse eller problemer veldig omtanke for andre. Fordi de selv kjenner hvor vondt det er å slite med ting. 

Ja, jeg har stor tro på at man utvikler masse empati ved å slite selv. Da blir det lettere å kunne sette seg inn i hva den andre kan kjenne på fordi man selv kanskje også lettere kan ta stilling til hvordan man selv syntes det var best å bli møtt da man selv slet. Selv om vi alle er forskjellige og kan oppleve samme problemstilling helt ulikt. 

[Gjest Mina1]

28 minutter siden, Havutsikt skrev:

Ja, jeg har stor tro på at man utvikler masse empati ved å slite selv. Da blir det lettere å kunne sette seg inn i hva den andre kan kjenne på fordi man selv kanskje også lettere kan ta stilling til hvordan man selv syntes det var best å bli møtt da man selv slet. Selv om vi alle er forskjellige og kan oppleve samme problemstilling helt ulikt. 

Er helt enig i den. Man får en helt annen innsikt og forståelse om man har slitt selv, enn hva man ville gjort om man hadde levd i en lykkerus uten problemer. Det er helt sant. 

Det er noe med at på seg selv så kan man kjenne sine egne følelser om hvordan det da ville vært om man var i en annen vanskelig situasjon. Man kjenner seg selv igjen på en måte. 

[gråstein]

7 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg kan føle meg rar inne på disse forumene iblant. Som om alle andre er så velformulerene, kloke, reflekterte, intligente, og vet nøyaktig fasiten på omtrent alt i livet. Vi har alle våre positive egenskaper. Noen andre som føler den samme følelsen iblant? 

 

Ja, det er helt normalt, får en tro.

[Gjest Maggie55]

Jeg tror det er riktig at vi alle har vårt av positive og negative TIG. Men jeg tror også at vi alle kan bli syke og det er kanskje når vi er på det sykeste at vi oppsøker ulike typer hjelp. Denne type fora som nå også er uten fagpersoner unntatt på gynokologstolen er kanskje et sted mange oppsøker når de er litt på kant med " de etablerte" hjelpekanalene eller av ulike grunner ikke finner rett hjelp som de kanskje ser for seg finnes på mer eller mindre sikkert grunnlag. Enkelte er kanskje bare veldig ensomme eller bare lurer på hvordan tingene egentlig henger sammen blant menneskene. Er hva man selv tror sant? Hvilken behandlingsreiser er lurt å velge for seg og sine?

Hva tenker andre om en?

[Gjest Mina1]

1 time siden, gråstein skrev:

Ja, det er helt normalt, får en tro.

Må si at mange virker utrolig velformulert og fornuftig i hva de skriver her inne. Nivået på DOL er altså høyt. For jeg følte ikke det samme på kvinneguiden  . Men egentlig er det på en positiv måte!. For det er jo positivt at mennesker er veltalende og fornuftige her inne!  

Endret 26. januar 2018 av Mina1

[gråstein]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Må si at mange virker utrolig velformulert og fornuftig i hva de skriver her inne. Nivået på DOL er altså høyt. For jeg følte ikke det samme på kvinneguiden  

Lol, nivået på kvinneguiden er ganske lavt...

[Gjest Mina1]

13 minutter siden, Maggie55 skrev:

Jeg tror det er riktig at vi alle har vårt av positive og negative TIG. Men jeg tror også at vi alle kan bli syke og det er kanskje når vi er på det sykeste at vi oppsøker ulike typer hjelp. Denne type fora som nå også er uten fagpersoner unntatt på gynokologstolen er kanskje et sted mange oppsøker når de er litt på kant med " de etablerte" hjelpekanalene eller av ulike grunner ikke finner rett hjelp som de kanskje ser for seg finnes på mer eller mindre sikkert grunnlag. Enkelte er kanskje bare veldig ensomme eller bare lurer på hvordan tingene egentlig henger sammen blant menneskene. Er hva man selv tror sant? Hvilken behandlingsreiser er lurt å velge for seg og sine?

Hva tenker andre om en?

Alle kan bli syke. Helt enig i det. De beste kan bli syke. 

[Gjest Mina1]

7 minutter siden, gråstein skrev:

Lol, nivået på kvinneguiden er ganske lavt...

Helt enig. Jeg hadde faktisk aldri forventet at et doktorforum var det beste for meg, men jeg har aldri følt meg bedre motatt når jeg sammenligner med diskusjon og kvinneguiden. Der ble jeg ikke godt mottatt. Der ble jeg mye fortalt at de ønsket at jeg skulle dra ut av forumet så fort som mulig. En av de og noen få mente det for mitt beste, for de sa at de så at situasjonen var ikke tilstede for å være der, for jeg var nærtaken og det ble mye for meg når jeg hadde en ekskjæreste som medlem der satt å skrev innlegg og leste mine innlegg også.  Ble derimot godt mottatt på et svensk forum.. for jeg visste ikke om dette. Og gikk inn på et svensk forum som erstatning for de to først. Der ble jeg godt mottatt og det ble jeg også her  

Så en ting skal dere ha folkens: dette forumet er herlig og fint selv om jeg kan bli sint på dere mange ganger  . Jeg forstår dere tilslutt. 

Endret 26. januar 2018 av Mina1

[Havutsikt]

40 minutter siden, gråstein skrev:

Lol, nivået på kvinneguiden er ganske lavt...

Jeg synes det viktigste med et forum er at man ikke driver med personangrep og at man viser andre respekt selv om man ikke nødvendigvis er enig i det de andre sier. Flere steder viser folk også grusomme fordommer, blant annet mot uføre og personlighetsforstyrrelser. 

Jeg tror kanskje det er mer medfølelse og forståelse her på dette forumet fordi at mange som sliter og har erfaring med helseplager, samles her og dermed svarer ut ifra deres erfaring og at de vet hvordan det er å ha det veldig vondt. Det mener jeg kan gjøre at man utvikler mye empati og forståelse. Jeg har en følelse at Kvinneguiden tiltrekker mer "hvem som helst" (selv om selvfølgelig pasienter er en like heterogen gruppe som friske), og kanskje særlig folk som fungerer på alle plan, mer enn personer med erfaring med ulike helseplager, enten det er helsepersonell eller personer med brukererfaring (eller begge deler).