Migrenefenomen eller psykiatrifenomen?

[FjellOgDalar]

For halvannen uke hadde jeg en skikkelig guffen og angstfull opplevelse. Fredag: Jeg begynner å få migrene. Det har jeg slitt med siden starten av 20-årene, så jeg trodde jeg skulle kjenne sykdommen min godt. Den eneste medisin som hjelper   om man ser litt stort på det er     SØVN. Jeg må rett og slett sove meg igjennom det. Så er jeg ok igjen neste dag, bare litt sliten.

Men denne gangen skulle ting og tang bli annerledes. Da min far skulle levere noe til meg og ikke fikk kontakt dagen etter, låste han seg inn til meg. Jeg har diabetes1, så de er litt obs om jeg ikke responderer. Men da han kom inn hadde han funnet meg sittende på sengekanten totalt forvirret. Det skal sies at hodepinen hadde gjitt seg. Først hadde han lurt på om jeg var psykotisk fordi jeg pratet om saker som bare ikke eide rot i virkeligheten, men så hadde han visst fått litt mer kontakt med meg. Imidlertid var jeg fjærn, kunne ikke finne ord for ting. Helt usammenhengende stavelser var det jeg klarte. Ikke kunne jeg utføre enkle oppgaver som å få på meg klær uten te-skje instrukser. Til slutt endte vi på legevakta. Jeg hadde stemmer i hodet. Folk fra TV-serier gjorde masse rare ting. Jeg kan i det hele tatt si mye. Tror ikke noen merket det med stemmene, men jeg husker det godt. Jeg trodde ikke ting var så ille, så jeg hadde det for meg at jeg bare skulle sjekkes raskt av en sykepleier så jeg kunne dra hjem, men neida. Jeg ble faktisk hentet inn temmelig raskt, og da meldte angsten seg for meg og. Jeg klarte ikke å oppgji mitt eget fødselsnummer, hvilke sykdommer jeg har, hvilke medisiner jeg bruker. Men evnen til å snakke var blitt litt bedre. Legen virket litt urolig og sendte meg videre inn på akutten. Alt mulig av nevro-tester, CT (så nå vet jeg sikkert at det finnes noe der oppe i alle fall :p) Blodprøver. Jeg har en historie med epilepsi, og etter de anfallene var jeg omtåket og ute av stand til å snakke ordentlig, men det hadde aldri mer enn en times varighet. Ingenting tyder på at jeg kan ha hatt et slikt anfall. Utelukke kan jeg jo ikke, men jeg tror jeg ville husket det, og etter kramper blir jeg temmelig stiv i kroppen. Til slutt fikk jeg komme på en avdeling, og etter noen flere timer på øyet var jeg meg selv igjen. Bare vettskremt, selv om de tok alt tenkelig og utenkelig av undersøkelser og ikke fant noe galt. Så de visste ikke helt, men linket til migreneanfallet fordi de ikke kunne komme opp med noen annen forklaring. Jeg har i alle fall fått en supergrundig helsesjekk, så det er jo betryggende at det ikke er noe farlig på gang. Men jeg er jo kjemperedd for å oppleve dette igjen. Jeg er sjeleglad for at faren min kom på besøk akkurat da! Jeg kunne jo ikke ta vare på meg selv. Under et vanlig migreneanfall takler jeg diabetresen vha en glukosesensor som tar seg av å varsle om jeg får svært lavt eller høyt blodsukker. Men i den tilstanden der hallusinerte jeg ting med insulinpumpa mi (at den var full av blod), så å operere (forstå) den sensoren ville jeg ikke klart..

Time hos nevrologen min er langt unna. Psykiateren kan jeg mye få raskere time hos. Fastlegen skal jeg snarrt til.

Jeg må beklage at dette ble så langt, men det koker ned til: Noen som har opplevd noe lignende og fått det utredet? Nevrologmat eller psykiatermat?

[AnonymBruker]

Du har altså diabetes 1, migrene, og en historie med epilepsi. Du ble grundig fysisk sjekket uten at noen åpenbar årsak kom frem. 

Har du psykisk sykdom? Er den i så fall godt behandlet? Jeg er ingen lege eller noe sånt, men jeg tenker jo på om det er mulig å bli plutselig og raskt forbigående psykotisk? Jeg aner ikke. 

Eller så må det vel være noe nevrologisk. Håper du finner ut av det. 

Anonymkode: 073b4...a1a

[FjellOgDalar]

Takk for svar

Jeg har bipolar lidelse 2, men den er stort sett greit. Har ikke vært psykotisk før. Bare hypoman og depressiv. Men man kan jo aldri vite. Med alle de stemmene og hallusene kan det jo ha vært en grensepsykose. Jeg har googlet og googlet, men jeg finner ikke noe god info *sukk*