Han sier: Jeg er ikke forelsket i deg lenger - uten forklaring.

[gråstein]

1 time siden, Mina1 skrev:

Har eksen min kontaktet dere? Har han funnet innlegg som er mine? Er det  derfor jeg fikk så mye motstand og kritikk fordi dere tok hans side? Han gjorde det på diskusjon pluss offentliggjorde mitt personlige navn til brukere. Så nå begynner jeg å tro det samme eller er jeg paranoid nå ?

Ja, du høres ikke frisk ut.

[Gjest Mina1]

10 minutter siden, Kayia skrev:

Jeg tenkte på deg da jeg leste denne jeg: https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/QlxdBx/Frode-Thuen-Taler-du-darlig-a-bli-avvist_-bor-du-styre-unna-Tinder-og-Happn

«Frode Thuen: Tåler du dårlig å bli avvist, bør du styre unna Tinder og Happn

Ikke alle er ute etter et langvarig forhold når de dater via nettdating. Her treffer man personer med høyst ulike motiver og ønsker – og mange av dem er trolig ikke noe å satse på som kjæreste og partner.

Som samlivsterapeut møter jeg ikke bare par som sliter med samlivet, men også kvinner og menn som sliter med å etablere et samliv – eller et parforhold. Noen av disse kvinnene og mennene har liten eller ingen erfaring med faste forhold, mens andre er på partnerjakt etter et avsluttet samliv som gjerne har vart i årevis.

Flertallet har uansett det til felles at de har prøvd seg på nettdating eller de har lastet ned datingapper som Tinder eller Happn. De som er i 40-årene eller eldre, har først og fremst erfaring fra Match.com og andre nettdatingstjenester, mens Tinder og lignende apper er det som appellerer mest til de yngre aldersgruppene. Mange opererer likevel på begge disse plattformene. Og for de fleste er det i beste fall en blandet fornøyelse.

Tankevekkende innblikk

I boken Snakkes til uka. Feltnotater fra en digital datingverden forteller journalist og forfatter Ellen Sofie Lauritzen på en åpen og usminket måte om sine egne erfaringer med bruk av Tinder og Happn gjennom et par år. Hennes sorgmuntre betraktninger og refleksjoner gir alle oss som ikke har erfaring med slike apper, et interessant og tankevekkende innblikk i hvordan flørting og sjekking i dag foregår ved hjelp av mobiltelefonen.

Vi lærer om hvordan disse appene virker og hvilke utrolige muligheter de gir oss til å komme i kontakt med potensielle partnere. Vi lærer også om hva de gjør med oss; hvordan vi kan bli fanget i en evig jakt etter den perfekte partner. Og vi lærer om nye uttrykk og begrep som beskriver våre opplevelser:

«Jeg henger rundt på appene, veksler mellom Tinder og Happn, klarer ikke å bestemme meg, legger bort telefonen, tar den opp igjen, lukker appen, åpner appen, lukker, åpner. Sveipingen er drevet av en FOMAM – Fear Of Missing out A Match. Bunken med menn blir aldri mindre, sjansen for at det dukker opp noe bedre bak neste kort, er alltid til stede. Tenk om jeg går glipp av noe.»

For dem som har egne erfaringer fra dette digitale sjekkemarkedet, vil jeg også tro at beskrivelsene gir høy grad av gjenkjennelse. Kanskje gir den også en god porsjon trøst og lindring hvis man er blitt skuffet, såret eller sveket. For når en vakker og åpenbart begavet ung forfatter gjør seg kjipe og såre erfaringer med disse appene, er det kanskje litt lettere å forsone seg med de vonde erfaringene man selv måtte ha gjort seg.

Ghosting

Noe av det hun beskriver som virkelig sårt og vondt, er såkalt ghosting; at en person man har datet en periode, bare slutter å svare på meldinger og telefoner, etc. Han eller hun tar seg altså ikke bryet med å slå opp eller forklare hvorfor man ikke ønsker å treffes mer – man bare trekker seg unna.

I mylderet av potensielle partnere og mer eller mindre løse og uforpliktende datingforhold er det kanskje ikke så rart at enkelte faller for fristelsen til å bare fade forholdet ut når man ikke lenger er interessert. Særlig ikke hvis man dater to eller flere parallelt, i tillegg til at man gjerne også har ytterligere noen kandidater på vent. 

Men for den som blir ghostet, og som kanskje betraktet forholdet som mer forpliktende, vil dette naturligvis kunne gi opphav til både forvirring, frustrasjon og fortvilelse.

Prisen man må betale

Kanskje er slike erfaringer likevel bare prisen man må betale for muligheten til rask og effektiv partnerjakt. For med mindre det etableres et sett av etiske kjøreregler for dem som bruker slike apper, og disse reglene faktisk etterleves – og ingen av delene er særlig realistisk, vil jeg tro – er det vanskelig å unngå slike ting som ghosting og parallell-dating. 

Det er fordi datingappene ganske sikkert har en spesiell appell til folk som først og fremst er ute etter sjekking og uforpliktende sex, i tillegg til at appene ganske sikkert også får frem de mer kyniske og uempatiske sidene hos brukerne, uavhengig av hva man egentlig er ute etter.

Så de som er på jakt etter et varig forhold, bør stille seg følgende spørsmål, før de eventuelt laster ned en av disse appene: Er jeg villig til å utsette meg for dette for å få tilgang til alle de potensielle partnerne der ute?

Hvis de vet med seg selv at de tåler dårlig å bli avvist eller utnyttet, bør de i alle fall styre unna Tinder og Happn, tenker jeg. Spesielt hvis de også har en sjekke- og datinghistorie preget av skuffelser og en følelse av tilkortkommenhet. Da er risikoen stor for at disse appene vil føre til enda flere skuffelser og nederlag.»

Jeg lo en gang av en datingrådgiver som opererte på kvinneguiden og forsøkte å gi meg gratis tjenester pluss selge meg tjenester i situasjonen. Men egentlig så forstår jeg at det burde jo finnes rådgivere innenfor det feltet og. Men jeg tror ikke alle som driver med datingrådgivere er de riktige folkene. De kan være ute etter å tjene penger på det. 

Jeg følte det ble mye nederlag med nettdatingen. Jo jeg svevde i syvende himmel noen ganger, og ville innbille meg at jeg hadde møtt mannen i mitt liv så mye fint som han sa til meg osv... men plutselig så snudde han fullstendig om. Så jeg gikk fra å sveve til å ramle. Eller det var som å gå fra punkt A til B og til C, og så måtte til bake til A igjen hele tiden. 

Endret 15. februar 2018 av Mina1

[laban]

5 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg vil ikke gå til legen med det etter at jeg fikk høre hvor dumme følelsene mine er her inne. Følte meg dum!. 

Jeg tror ikke det er noen her som har ment eller uttrykt at følelsene dine er dumme. 

Det mange har forsøkt å si deg, er at det er dumt å bli sittende fast i en to år gammel hendelse så i de grader at den får prege hverdagen din, når det etter all sannsynlighet finnes hjelp å få.  Men det kommer ikke noe oppsøkende apparat på døra di, du er nødt til å fortelle om det til noen.  Ikke alle detaljene om hendelsene, men om hva de har ført til for deg. 

Poenget er ikke hvem som burde ha gjort eller sagt noe annet for to år siden, poenget er at du var gjennom noen sterke påkjenninger som du fortsatt ikke er kommet ut av.  Det spiller egentlig ikke så stor rolle om påkjenningene kom i kjærlighetslivet eller på jobb eller på idrettsbanen.  Du er ikke den første som har blitt sittende fanget i et nett av skuffelse, nederlag osv., jeg garanterer deg at behandleren du forhåpentligvis får snakke med til slutt, har hørt mange liknende historier (altså ikke som likner din eks, men som likner situasjonen du er i nå).   

Det eneste som kan kalles dumt, er å bare la ting fortsette som nå.  Jeg forstår at du ikke liker tanken på å bli psykeliggjort, men har du ikke lyst selv til å komme ut av dette sporet?  Jeg tror det er svært gode muligheter for at du kan akkurat det, du trenger bare en dytt i riktig retning.

 

 

[Kayia]

4 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg lo en gang av en datingrådgiver som opererte på kvinneguiden og forsøkte å gi meg gratis tjenester pluss selge meg tjenester i situasjonen. Men egentlig så forstår jeg at det burde jo finnes rådgivere innenfor det feltet og. Men jeg tror ikke alle som driver med datingrådgivere er de riktige folkene. De kan være ute etter å tjene penger på det. 

Jeg følte det ble mye nederlag med nettdatingen. Jo jeg svevde i syvende himmel noen ganger, og ville innbille meg at jeg hadde møtt mannen i mitt liv så mye fint som han sa til meg osv... men plutselig så snudde han fullstendig om. Så jeg gikk fra å sveve til å ramle. Eller det var som å gå fra punkt A til B og til C, og så måtte til bake til A igjen hele tiden. 

Hva har svaret ditt med innlegget mitt å gjøre? Si meg - gadd du ikke lese det i det heletatt før du svarte? 

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, laban skrev:

Jeg tror ikke det er noen her som har ment eller uttrykt at følelsene dine er dumme. 

Det mange har forsøkt å si deg, er at det er dumt å bli sittende fast i en to år gammel hendelse så i de grader at den får prege hverdagen din, når det etter all sannsynlighet finnes hjelp å få.  Men det kommer ikke noe oppsøkende apparat på døra di, du er nødt til å fortelle om det til noen.  Ikke alle detaljene om hendelsene, men om hva de har ført til for deg. 

Poenget er ikke hvem som burde ha gjort eller sagt noe annet for to år siden, poenget er at du var gjennom noen sterke påkjenninger som du fortsatt ikke er kommet ut av.  Det spiller egentlig ikke så stor rolle om påkjenningene kom i kjærlighetslivet eller på jobb eller på idrettsbanen.  Du er ikke den første som har blitt sittende fanget i et nett av skuffelse, nederlag osv., jeg garanterer deg at behandleren du forhåpentligvis får snakke med til slutt, har hørt mange liknende historier (altså ikke som likner din eks, men som likner situasjonen du er i nå).   

Det eneste som kan kalles dumt, er å bare la ting fortsette som nå.  Jeg forstår at du ikke liker tanken på å bli psykeliggjort, men har du ikke lyst selv til å komme ut av dette sporet?  Jeg tror det er svært gode muligheter for at du kan akkurat det, du trenger bare en dytt i riktig retning.

 

 

Jeg tror ikke det er bare dette med hendelsen av han som sliter på meg, men jeg tror også at det at jeg har gått fra punkt A-B-C så mange ganger og må alltid tilbake til A, har vært litt belastende. Altså gjentatte avvisninger. Man må tåle avvisninger. Men det kan være tungt for psyken i blant. Er mulig en av årsakene til at Emilie på forumet ikke tør det.... Jeg vet ikke. Men man må også tåle å gå gjennom tap for å slippe å sitte i samme situasjon som nå, men samtidig er det så vondt for selvfølelsen hver gang det skjer og man orker jo ikke å gå gjennom tap hele tiden. 

Jeg liker ikke tanken på å bli psykeliggjort. Det er sant. Men tror datingen satte seg veldig fast i hjernen på meg siden jeg hele tiden måtte lete etter nye. Tape og lete, tape og lete.. og gå tilbake til A igjen etter å ha gått fra A til B til C.  Det er litt sånn vanskelig hver gang. Og da blir nok psyken litt påvirket. 

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, Kayia skrev:

Hva har svaret ditt med innlegget mitt å gjøre? Si meg - gadd du ikke lese det i det heletatt før du svarte? 

Jeg forklarte bare en situasjon til deg. 

[Gjest Mina1]

Er også en årsak til at jeg har takket ja til å bli med på en tur jeg aldri hadde tenkt å bli med på... med 8 timers flytur. Det var for å distansere meg litt ifra tankene på alt som har vært. Jeg fikk turen gratis vel og merke. Det er derfor jeg reiser. Angsten for avvisningene er større enn angsten for å fly  . Det erkjenner jeg. 

Så svaret på hele situasjonen og denne tråden er vel at jeg har angst for avvisninger og takler de dårlig. Og at jeg ikke burde brydd meg så mye om avvisningene. Vil de gå - deres tap. Ikke gå hen å bry seg så mye men lett å sitte å gruble etterpå. Hvorfor skjedde dette? Var han egentlig ute etter forhold? osv.. Er bare dumt å sitte å tenke på det. Og spinne på det. Man må være sin egen lykke, og dersom noen vil bli i livet sitt så får de være, ellers får de bare gå. 

Endret 15. februar 2018 av Mina1

[laban]

4 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg tror ikke det er bare dette med hendelsen av han som sliter på meg, men jeg tror også at det at jeg har gått fra punkt A-B-C så mange ganger og må alltid tilbake til A, har vært litt belastende. Altså gjentatte avvisninger. Man må tåle avvisninger. Men det kan være tungt for psyken i blant.

Det kan godt hende dette er medvirkende. Men du har jo tenkt en god del på bruddet (noe bl.a. denne tråden er et bevis på) mens du angivelig hadde en pause fra datingen.

4 minutter siden, Mina1 skrev:

Er også en årsak til at jeg har takket ja til å bli med på en tur jeg aldri hadde tenkt å bli med på... med 8 timers flytur. Det var for å distansere meg litt ifra tankene på alt som har vært. Jeg fikk turen gratis vel og merke. Det er derfor jeg reiser. 

Vi har skjønt det. Du har skrevet tidligere om effekten av å reise bort - det virker på kort sikt, men den varer ikke så lenge. Kos deg på tur, men pass på at den ikke gir deg en ny økonomisk smell.

[Kayia]

12 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg forklarte bare en situasjon til deg. 

Ok. Jeg foretrekker dialog, dvs at du svarer på innleggene jeg. Gir mer mening å kommunisere da, enn om det bare kommer vilkårlige tanker som respons. 

Endret 15. februar 2018 av Kayia

[Gjest Mina1]

9 minutter siden, laban skrev:

Det kan godt hende dette er medvirkende. Men du har jo tenkt en god del på bruddet (noe bl.a. denne tråden er et bevis på) mens du angivelig hadde en pause fra datingen.

Vi har skjønt det. Du har skrevet tidligere om effekten av å reise bort - det virker på kort sikt, men den varer ikke så lenge. Kos deg på tur, men pass på at den ikke gir deg en ny økonomisk smell.

Jeg tror at jeg har blitt avvist av menn som enten ikke søkte forhold, eller hadde andre problemer osv. Jeg tror at noen få har søkt forhold men ikke alle. Så svarene på en del av avvisningene er mulig andre ting enn hva som har med meg å gjøre.  Jeg vet at en del av de jeg datet bekreftet at de hadde psykiske lidelser som ADHD og manisk depressive lidelser, spiseforstyrrelser osv.. Og jeg vet at en del av de hadde elskerinner i bakhånd. Så ingen tvil om at jeg hadde møtt feile menn også. Men jeg tviholdt på de feile en stund bare fordi jeg ble så redd for å være alene. Det er iallefall viktig å være helt over det som har skjedd før når man skal ut å date.  Og huff... : jeg vet at jeg har datet en del som var feil. En del av dem kom tilbake, og jeg ga dem avslag. 

Ja jeg må passe på at jeg ikke bruker for mye penger på turen... Har hørt nok om de som har gått på økonomiske smeller.. Leste om det om dagen. Noen med langt høyere lån enn meg... Og der vil jeg ikke havne. Det som jeg sliter med er mer tankene om disse negative erfaringene som jeg har opplevd som sagt. Dro de med meg på date og alt men jeg oppførte meg likt på date som på jobben med kunder, og kundene sier jo at jeg har en utrolig positiv og fin personlighet og at jeg er en favoritt å handle hos av alle som jobber der, men det var på tide å reise bort og ta en pause fra alt sammen ... få andre tanker i hodet  

Endret 15. februar 2018 av Mina1

[Gjest Mina1]

Håper på at vi bare kan parkere denne tråden. Og gjøre oss ferdig med dette tema. Det er litt sårt tema, selv om jeg var skyld i å opprette tråden selv. Heldigvis er det ingen som kjenner meg. Og godt er det  

[Kayia]

33 minutter siden, Mina1 skrev:

Håper på at vi bare kan parkere denne tråden. Og gjøre oss ferdig med dette tema. Det er litt sårt tema, selv om jeg var skyld i å opprette tråden selv. Heldigvis er det ingen som kjenner meg. Og godt er det  

Jeg slutter ikke å skrive i denne tråden før du slutter å oppretter nye tråder der du diskuterer samme tema.

Du må selv ta ansvaret for at dette temaet til stadighet er oppe til diskusjon, det er du selv som kommer tilbake til det. 

Endret 15. februar 2018 av Kayia

[emilie321]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Jeg tror ikke det er bare dette med hendelsen av han som sliter på meg, men jeg tror også at det at jeg har gått fra punkt A-B-C så mange ganger og må alltid tilbake til A, har vært litt belastende. Altså gjentatte avvisninger. Man må tåle avvisninger. Men det kan være tungt for psyken i blant. Er mulig en av årsakene til at Emilie på forumet ikke tør det.... Jeg vet ikke. Men man må også tåle å gå gjennom tap for å slippe å sitte i samme situasjon som nå, men samtidig er det så vondt for selvfølelsen hver gang det skjer og man orker jo ikke å gå gjennom tap hele tiden. 

Jeg liker ikke tanken på å bli psykeliggjort. Det er sant. Men tror datingen satte seg veldig fast i hjernen på meg siden jeg hele tiden måtte lete etter nye. Tape og lete, tape og lete.. og gå tilbake til A igjen etter å ha gått fra A til B til C.  Det er litt sånn vanskelig hver gang. Og da blir nok psyken litt påvirket. 

Ja, jeg har ikke lyst til å bli avvist, hvem har det?  Selv trenger jeg å bli tryggere i meg selv før jeg aktivt går inn for å date. Gjør jeg ikke det, så tror jeg at jeg fort finner meg en mann som ligner på min eksmann. Og det vil jeg ikke. Er også redd for nærhet, har ikke de beste erfaringer. Dessuten så tror jeg ikke at en ordentlig mann kan elske en som meg. Og får jeg ikke en ordentlig mann, så kan det egentlig bli det samme. Dette er tanker som jeg har nå, men jobber med.

 

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, emilie321 skrev:

Ja, jeg har ikke lyst til å bli avvist, hvem har det?  Selv trenger jeg å bli tryggere i meg selv før jeg aktivt går inn for å date. Gjør jeg ikke det, så tror jeg at jeg fort finner meg en mann som ligner på min eksmann. Og det vil jeg ikke. Er også redd for nærhet, har ikke de beste erfaringer. Dessuten så tror jeg ikke at en ordentlig mann kan elske en som meg. Og får jeg ikke en ordentlig mann, så kan det egentlig bli det samme. Dette er tanker som jeg har nå, men jobber med.

 

Jeg har litt å jobbe med selv. Ja, jeg tror at en del kan føle på samme redsel som meg: altså redselen for å bli avvist. Jeg våget meg ut i det, men akkurat nå har jeg ikke lyst å ta sjansen siden jeg er så sårbar på det. Jeg må heller jobbe med meg selv med det jeg takler dårlig.