Lavkarbo-diett og psykisk uhelse..

[AnonymBruker]

Vil herved advare mot at noen psykisk syke IKKE bør forandre kostholdet radikalt  fra den ene dagen til den andre! 

Jeg bestemte meg plutselig for å legge om kosten fra såkalt høykarbo til såkalt lavkarbo. Etter kun to-tre dager på masse fett og proteinrik mat og null karbs, fikk jeg en skikkelig psykisk nedtur. 

Noen vil nok si at det er kroppens måte å reagere på at den ikke lenger får "sukkeret" sitt, og at man må holde ut fordi det blir bedre etterhvert.

Ja, det kan godt hende. Jeg har lest mange suksess-historier om stor vektnedgang og bedre fysisk og psykisk helse på dette kostholdet. Det var hovedmotivasjonen min til å begynne. Men det er kanskje aller helst for folk som i utgangspunktet er psykisk friske. Jeg er ikke det, og derfor gikk jeg nok på denne smellen. Drit-deprimert med tunge tanker og, null energi, trøtt og elendig. Til og med selvmordstanker har kommet tilbake! Jeg presset meg et par dager til før jeg rett og slett måtte gi opp. Så etter ca fem dager totalt, har jeg nå raidet skuffer og skap for raske karbohydrater. 

Noen som har lignende erfaringer? Tror den beste metoden for meg å gå ned i vekt på er den gode gamle oppskriften; spis mindre, tren/mosjoner mer, og alt med måte.

Anonymkode: f6b28...861

[AnonymBruker]

For meg fungerte det veldig bra men ikke den ekstreme versjonen det virker som at du har forsøkt. Angsten roet seg betraktelig ved å kutte ut sukker og erstatte raske karbohydrater med grønnsaker :-)

Anonymkode: 363e9...67b

[emilie321]

Jeg tåler ikke å gå på lav-karbo, blir rett og slett dårligere psykisk. Prøver allikevel å ha en overvekt av proteiner, mest pga at jeg har diabetes. 

Selv fungerer jeg best når jeg spiser ofte og passe lite, samt trener jevnlig. Og får nok søvn. Søvnmangel øker sulten radikalt. Greier jeg i tillegg å holde meg borte fra sukker (snop, kjeks o.l ) så fungerer jeg enda bedre. Får da også mindre muskelsmerter.