Jeg er ingen :(

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er så lei meg fordi jeg ikke er noen.

Jeg har vært deprimert i flere måneder, men nå er ikke depresjonen lenger alvorlig eller moderat. "Bare" deprimert. 

Jeg er sykemeldt, men ønsker å gjøre "noe" med livet mitt.


De siste få årene har jeg blitt til "ingen". Det er ingenting som interesserer meg lenger. Ingenting er engasjerende, spennende, motiverende eller gøy. Jeg aner virkelig ikke hva jeg liker. Eller jeg liker ingenting. Før var jeg interessert i mennesker. Glad i mennesker. Ville jobbe med dem. Kanskje bli psykolog. Nå vil jeg være alene. Er lei mennesker. Synes alle er plagsomme, rare, sære, slitsomme. Alle sliter meg ut.

Hva skal jeg gjøre for å vekke positive følelser til live? Jeg har hatt jobber og studert. Disse tingene ga meg ingenting positivt. Kun stress, angst og depresjon. Jeg har forsøkt en del ulike retninger. Alt tapper meg for krefter til det punkt der jeg ikke vil leve lenger.

Når jeg lester stillingsannonser så står det at arbeidsgivere vil ha noen som kan gi 110%, noen som gløder, bobler over av ideer osv. Det er ikke meg. 

Jeg vil så gjerne finne noe i livet som gir det mening  Blir så lei meg av å tenke på at jeg ikke har det, og kanskje ikke kommer til å finne det. Hvordan kan man bygge seg opp som person, og hvordan være "en noen" i samfunnet når man ikke har noe å gi? 

Anonymkode: 60b3c...59a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg er så lei meg fordi jeg ikke er noen.

Jeg har vært deprimert i flere måneder, men nå er ikke depresjonen lenger alvorlig eller moderat. "Bare" deprimert. 

Jeg er sykemeldt, men ønsker å gjøre "noe" med livet mitt.


De siste få årene har jeg blitt til "ingen". Det er ingenting som interesserer meg lenger. Ingenting er engasjerende, spennende, motiverende eller gøy. Jeg aner virkelig ikke hva jeg liker. Eller jeg liker ingenting. Før var jeg interessert i mennesker. Glad i mennesker. Ville jobbe med dem. Kanskje bli psykolog. Nå vil jeg være alene. Er lei mennesker. Synes alle er plagsomme, rare, sære, slitsomme. Alle sliter meg ut.

Hva skal jeg gjøre for å vekke positive følelser til live? Jeg har hatt jobber og studert. Disse tingene ga meg ingenting positivt. Kun stress, angst og depresjon. Jeg har forsøkt en del ulike retninger. Alt tapper meg for krefter til det punkt der jeg ikke vil leve lenger.

Når jeg lester stillingsannonser så står det at arbeidsgivere vil ha noen som kan gi 110%, noen som gløder, bobler over av ideer osv. Det er ikke meg. 

Jeg vil så gjerne finne noe i livet som gir det mening  Blir så lei meg av å tenke på at jeg ikke har det, og kanskje ikke kommer til å finne det. Hvordan kan man bygge seg opp som person, og hvordan være "en noen" i samfunnet når man ikke har noe å gi? 

Anonymkode: 60b3c...59a

Du kan begynne med å prøve å bli kvitt depresjonen.

Anonymkode: 16d04...a0b

[ISW]

Det er ingen som ikke går på kokain som gir 110% hele tiden og som gløder og bobler over av ideer til enhver tid. Dette er en tullete framstilling, men jeg er enig i at det iblant framstilles sånn i stillingsannonser.

Jeg bobler definitivt ikke, men har nylig fått en jobb hvor det er ekstremt viktig å være offensiv. Jeg var aldri overentusiastisk i prosessen. Så jeg tror du lager litt skremmebilder av arbeidsmarkedet.

[AnonymBruker]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Det er ingen som ikke går på kokain som gir 110% hele tiden og som gløder og bobler over av ideer til enhver tid. Dette er en tullete framstilling, men jeg er enig i at det iblant framstilles sånn i stillingsannonser.

Jeg bobler definitivt ikke, men har nylig fått en jobb hvor det er ekstremt viktig å være offensiv. Jeg var aldri overentusiastisk i prosessen. Så jeg tror du lager litt skremmebilder av arbeidsmarkedet.

Ok, kanskje. -Men akkurat disse tingene er faktisk hentet fra reelle stillingstekser  I går søkte jeg på jobben der de skrev "du gløder...". 

Anonymkode: 60b3c...59a

[Gjest Maggie55]

Alle er noen.i kraft av seg selv uansett. Selv om man for eksempel bare er en helt underordnet på jobben om man har noen så er man en selvstendig og egen avgrenset person som  har rett på omsorg  og vern og læring.

Håper det går bedre når du er tilbake.😊

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen din og måtte le litt når jeg leste det siste du skrev om stillingsannonser. Er akkurat som jeg skulle sakt det selv! Jeg forstår deg veldig godt, men det er som en over her sier. Å prøve å jobbe med å fjerne depresjonen, for er nok der det ligger. Selv om det ikke er bare bare, men need to Get shit done for at det skal bli bedre. Er der selv no, så føler med deg.

og du ER noen. Det er depresjonen som fucker det til, ikke du. 

Anonymkode: 881a7...5ae

[AnonymBruker]

19 timer siden, issomethingwrong skrev:

Det er ingen som ikke går på kokain som gir 110% hele tiden og som gløder og bobler over av ideer til enhver tid. Dette er en tullete framstilling, men jeg er enig i at det iblant framstilles sånn i stillingsannonser.

Jeg bobler definitivt ikke, men har nylig fått en jobb hvor det er ekstremt viktig å være offensiv. Jeg var aldri overentusiastisk i prosessen. Så jeg tror du lager litt skremmebilder av arbeidsmarkedet.

😂😂😂

Anonymkode: 881a7...5ae

[Ulianka]

.

Endret 7. februar 2018 av Ulianka