dette klarer jeg ikke... (langt)

[vanilje]

har det rimelig ok for tida, ikke så mange flashbacksanfall, men så skjer dette...

er med å synge i et elitekor og vi holder på med et Sommerro-prosjekt. så, for en time kom dirigenten og foreslo noen sanger. han hadde hørt på radioen i morrest om alt det svært mange barn blir utsatt for, og da spesielt seksuelle overgrep. han hadde lyst å gjøre tre sanger av Sommerro, som kun er fremført noen få ganger før. de er skrevet til et teaterstykke som ble satt opp i Trondheim på slutten av åttitallet (som handlet om seksuelle overgrep) og har etterpå ikke vært brukt fordi de er for sterke.

vi snakket lenge om vi skulle tørre å fremføre disse stykkene, fordi de er jævlig sterke. fikk høre litt av dem, mye pusting, "hvem er jeg, jeg er et hull" og "mamma ser og mamma smiler".

koret ble enig om å prøve igjennom dem i kveld og så bestemme seg og de snakket også om hvor vanskelig det ville bli om noen i koret har vært utsatt for noe sånt.

jeg satt der og hadde utrolig lyst til å si at jeg ikke ville være med på det, men jeg merket at stemmen ikke ville holde. så jeg satt der og prøvde å dempe panikken, holdt på å knekke sammen.

da de tok pause, gikk jeg bort til dirigenten og sa at jeg ikke ville være med på det i det hele tatt og at jeg kjempet nå for å ikke knekke sammen. han sa han skulle tenke på det, fordi han ikke ville at disse stykkene skulle utelukke noen.

og så gikk jeg...

forsvant inn på et øverom og knakk totalt sammen. rett tilbake i hysterisk gråt, hyperventilering og flashbacks. skrek og gråt om hverandre (godt at vi har lydtette rom her) og nå, nå klarer jeg ikke gå tilbake til dem. sitter her og føler meg på randen til noe jeg ikke helt hva er.

koret hadde lyst til å bruke disse sangene, _om_ de ble presentert på en fornuftig måte. dirigenten har utrolig lyst til å fremføre dem og Sommerro selv, ble veldig glad da dirigenten sa tidligere i dag til ham at han ville bruke sangene.

men jeg vil overhodet ikke klare å være med på dem, men jeg vil ikke ødelegge for de andre.

tenk dere at mamma sitter i salen, jeg er med og synger, men når vi kommer til de sangene, så forsvinner jeg. selvfølgelig går ikke det.

aner ikke hva jeg skal gjøre...

[Rotta Nytt Liv]

Kjære vaniljevennen.

Sterke saker dette. Har ikke ord. Håper du finner ut om du vil være med på dette prosjektet.

Vil bare gi deg en *STOR TRØSTEKLEM*

hilsen

[Gjest Rania]

Hei Vanilje :-)

Jeg foreslår at du prøver å si til dirigenten din at du foreslår at dere ikke bruker de sangene fordi de er for sterke...

Også at det kan være noen i salen som har blitt utsatt for slike ting, og da vil det bli forferdelig for dem å sitte og høre på de sangene....

Eller noe sånnt..

Eller du kan si at "jeg snakket med en slektning som er psykiater, om det, og han mente at det var veldig dumt å fremføre en slik sang.... fordi det _kan være folk i salen som ikke tåler slike ting.. osv osv...

også kan du hvis du greier det brodere litt ut osv...

At du også har en bekjennt som har vært utsatt for incest, og at hun knekker totalt sammen hvis hun bare hører ordet, og at du derfor synes at det er veldig risikofyllt å fremføre sånne sanger fordi man ikke vet hvordan de i salen reagerer.....

bare et forslag....

mvh

[forbrenner]

Kjære vaniljevennen.

Sterke saker dette. Har ikke ord. Håper du finner ut om du vil være med på dette prosjektet.

Vil bare gi deg en *STOR TRØSTEKLEM*

hilsen

enig med Rania...mange kan synes sånne tekster er for sterke....

*kjempeklem*

[tsofia]

Jeg ville IKKE ha vert med på noe sånt. Typisk. Skal liksom ha om slike ting som tema og slenge ut et vissvass av alt uten at de vet konsenkvensen av. Det er IKKE noe for et kor i alle fall.

TYPISK. Jeg tror det ligger mange lik i grøftekanten etter folk absolutt skal ta opp slike tema men som ikke aner konsekvensen og alvåret i å formidle slikt.

Ikke før en setter spybøtter i oppgangen og sykepleiere på galleriet . Og til og med det er for lite. Egentlig burde en sikre publikum livslang terapi.

Dette er ikke underholdning. Det er noens liv det er snakk om.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Au au au så vondt. Forstår at du ikke vil være med på dette, jeg hadde heller ikke klart det. Jeg har ingen gode råd å gi dessverre. Men jeg skal tenke på deg i kveld.

[Gjest abrigal]

Kjære Vanilje.

Jeg tenker lilksom to ting på en gang når du forteller om at dkoret ditt vil synge disse sangene.

1. De kan formidle hjelp til andre...men som du sa...det kan kanskje bli for sterkt for dem som hører på.

2. Hvis du blir såpass dårlig og får et sååå stort tankekjør rundt dette så tror jeg at du skal ta en prat med dirigenten.

Si at du synes dette blir for sterkt å synge og at du og er redd for at kanskje noen av de som hører på vil tenke det samme.

Jeg tror at er du åpen om at dette er noe du ikek orker å synge så kan en dirigent forstå såpass...uten at du evt. trenger å si hvorfor du føler slik...for det er jo dine personlige tanker...så sant du ikke vil fortelle det da...?

Selv synger jeg i kor...og jeg kan forstå din håpløshet her...men jeg vil si deg:. Ikke gi opp koret...ta en prat med dirigenten og få en løsning på dette. evt. at du slipper å synge disse sangene på en eller annen lur måte...

Oppmuntringsklemmer fra

Abrigal

http://hjem.sol.no/abrigal/