Et etisk spørsmål

[Gjest (ikke undertegnet)]

Min farar ligger på sykehus,all behandling er seponert,både antibiotika og væsketilførsel.

Han er døende,for noen dager siden hadde han bedre allmenntilstand,da han fikk væske inntravenøst.

Nå har altså legene seponert all væsketilførsel,og han blir dårligere for hver time som går.

Problemet er at vi (pårørende)har lyst til at han skal få væske til siste slutt,for å evnt.utsette det lengst mulig.

På denne måten får en bedre kontakt med han og kan snakke med han.

Hva er riktig her,at vi skal bestemme dette,eller legene?

Har vi rett til å overprøve legene på dette?

Hva om tilstanden kanskje snur til det positive ved mer væskebehandling?

Jeg kan nevne at han er alvorlig syk,men har ikke noen særlig smerter.

Vi har prøvd å overtale legene,men di sier at det ikke er noen hensikt.

Har de lov til å nekte oss?

Dette ønsket vårt begrunnes med at vi skal få mere tid sammen med han på slutten.

[Gjest Knut Laake, Overlege - spesialist i indr]

Det er et vanskelig spørsmål du tar opp! Etter pasientrettighetsloven skal behandlingsopplegget bestemmes i samarbeid med nærmeste pårørende hvis pasienten ikke selv er i stand til å gi sitt informerte samtykke. Spørsmålet blir da hva som er avtalt mellom legene og din farfar. Hvis din farfar ikke lenger er i stand til å gi sitt informerte samtykke, bør du be om å få snakke med legene for å komme til en enighet om et opplegg vedrørende væskebehandlingen. Klageinstansen vil eventuelt være fylkeslegen. Vanligvis vil godt munnstell kunne holde en pasient fri for tørsteplager i livets sluttfase. Det begynner etterhvert å komme såkalte hospice for omsorgen for døende pasienter også i vårt land, og der er de veldig bevisst på planleggingen av livets sluttfase med pasient og pårørende. Lykke til!