Når man ikke lenger kan utøve sitt yrke .

[AnonymBruker]

Jeg har vært en ressurssterk, utdannet person i hjelpeapparatet. Slik kjennte folk meg og de kom gjerne og spurte meg til råds også på fritiden. Jeg fikk en så alvorlig psykisk knekk for noen år siden at jeg får intens angst av henvendelser fra familie , venner eller naboer som er relevant til min utdannelse. Ikke i stand til å jobbe lenger. Traff sist uke en som sa det var trygt å ha meg til nabo da hans kone var blitt så skral. Da kunne han bare løpe  bort til meg hvis noe gikk galt mente han. Jeg går nå hele tiden på vakt i mitt eget hjem og vil helst rømme. Hvordan skal man takle slikt? Vanskelig for andre å forstå at man plutselig absolutt ikke kan fungere i yrket sitt? . Dessuten er det ikke så lett å se på meg at jeg er psyk. 

Anonymkode: 91ebe...3ed

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært en ressurssterk, utdannet person i hjelpeapparatet. Slik kjennte folk meg og de kom gjerne og spurte meg til råds også på fritiden. Jeg fikk en så alvorlig psykisk knekk for noen år siden at jeg får intens angst av henvendelser fra familie , venner eller naboer som er relevant til min utdannelse. Ikke i stand til å jobbe lenger. Traff sist uke en som sa det var trygt å ha meg til nabo da hans kone var blitt så skral. Da kunne han bare løpe  bort til meg hvis noe gikk galt mente han. Jeg går nå hele tiden på vakt i mitt eget hjem og vil helst rømme. Hvordan skal man takle slikt? Vanskelig for andre å forstå at man plutselig absolutt ikke kan fungere i yrket sitt? . Dessuten er det ikke så lett å se på meg at jeg er psyk. 

Anonymkode: 91ebe...3ed

Det er jo ikke snakk om at du skal inn i yrket igjen men at du kanskje kan svare på helt enkle spørsmål, og kan du ikke det så ber du han bare ringe hjemmesykepleie eller evt legevakt om det er kritisk.

Anonymkode: e719c...3ee

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke snakk om at du skal inn i yrket igjen men at du kanskje kan svare på helt enkle spørsmål, og kan du ikke det så ber du han bare ringe hjemmesykepleie eller evt legevakt om det er kritisk.

Anonymkode: e719c...3ee

Det er nok slik du sier der. Prøver å si det til meg selv også men er nok psykere enn jeg kan forklare her. Psykdom er ofte ikke særlig logisk. Spesiellt ikke OCD. 

Anonymkode: 91ebe...3ed

[Gjest Maggie55]

Det burde være helt forståelig for naboene. De fleste yrker har det slik. Sertifikatene løper ut og dermed har man ikke lenger  anledning til å bidra på samme måte i samfunnet lenger. ( skibsførere har det ofte slik og flyvere og så veldig mange yrker faktisk etter lov. Praktisering er kun innenfor rammer av ordinært arbeidsliv. Store undervisningsinstitusjoner har egne kontrakter med ansatte om eierskap til arbeidskraft og resultater av arbeidet livet ut. Det er mange underlige passiser som du bør undersøke der med tidligere arbeidsgiverr som kanskje denne pågående naboen er så hjertelig klar iver og bare ønsker å sette deg i vanskelig situasjon. Enkelt kan du også bare si At nå gjelder ikke ansvarsforsikringer lenger for noe videre yrkesutøvelse. Alt henger sammen med alt som regel så dette er greit forståelig) det er ofte ikke tid til alt i livet så naboene vil forstå at du ikke setter igang kanskje med veldig kostbare nye prøver  og sertifikater som en arbeidsgiver har ansvar å legge til rette for vanligvis. Og nå begynner du jo et nytt kapittel i livet med dine kjære som nå er hva du vil prioritere din tid til. Lykke til og alt godt videre.😊

[ColaZero]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok slik du sier der. Prøver å si det til meg selv også men er nok psykere enn jeg kan forklare her. Psykdom er ofte ikke særlig logisk. Spesiellt ikke OCD. 

Anonymkode: 91ebe...3ed

Dette var litt kinkig...i grunnen er det litt frekt å si, uten å spørre om det er greit, at naboen regner med at du trår til hvis kona blir syk...kanskje...er litt usikker på om det er frekt.

Uansett, det er ikke greit for deg. Er det en mulighet for at du rett og slett sier til naboen at du er sykemeldt på en slik måte at du ikke skal utsettes for stress. Og at du kjenner at å skulle hjelpe til ved akutt sykdom føles som stress, men at du når du er friskmeldt mer enn gjerne hjelper til og kan kontaktes. Detter er jo også sannheten. Går det an tror du?

10 minutter siden, Maggie55 skrev:

Det burde være helt forståelig for naboene. De fleste yrker har det slik. Sertifikatene løper ut og dermed har man ikke lenger  anledning til å bidra på samme måte i samfunnet lenger. ( skibsførere har det ofte slik og flyvere og så veldig mange yrker faktisk etter lov. Praktisering er kun innenfor rammer av ordinært arbeidsliv. Store undervisningsinstitusjoner har egne kontrakter med ansatte om eierskap til arbeidskraft og resultater av arbeidet livet ut. Det er mange underlige passiser som du bør undersøke der med tidligere arbeidsgiverr som kanskje denne pågående naboen er så hjertelig klar iver og bare ønsker å sette deg i vanskelig situasjon. Enkelt kan du også bare si At nå gjelder ikke ansvarsforsikringer lenger for noe videre yrkesutøvelse. Alt henger sammen med alt som regel så dette er greit forståelig) det er ofte ikke tid til alt i livet så naboene vil forstå at du ikke setter igang kanskje med veldig kostbare nye prøver  og sertifikater som en arbeidsgiver har ansvar å legge til rette for vanligvis. Og nå begynner du jo et nytt kapittel i livet med dine kjære som nå er hva du vil prioritere din tid til. Lykke til og alt godt videre.😊

Her var det mange gode tips, Maggie55! Fint innlegg  :-)

[ColaZero]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok slik du sier der. Prøver å si det til meg selv også men er nok psykere enn jeg kan forklare her. Psykdom er ofte ikke særlig logisk. Spesiellt ikke OCD. 

Anonymkode: 91ebe...3ed

Kanskje Maggie55 over her har gitt deg råd du kan tenke på?

Endret 16. februar 2018 av ColaZero

[Gjest Maggie55]

Jeg har aldri jobbet i noe som har med helse å gjøre men jeg har jobbet ved en svær undervisningsinstitusjon og vet hvilket kontraktsfestet eierskap de har til ansatte og deres produksjon livet ut og dette gjelder kontorer rundt om i landet også som har denne institusjonens sikkert patenterte logo på utsiden) og ikke minst jeg vet hvor altfor lett det er å gå på limpinnen og bare bli utnytta kanskje nå av denne naboen. Burde være fullt ut forståelig for naboen at du er begynt på et nytt kapittel i ditt  liv. Om det er en ordentlig god nabo da og er den vedkommende gir seg ut for.

[Gjest Maggie55]

Selvsagt man har også internasjonale regler om legeed og helsepersonell men det tror jeg bare er ved akutt behov for hjelp og ikke når naboen kan ringe legevakten eller møte til fastlege innenfor de vanlige rammer.

Jeg har aldri jobbet i overordnede stillinger. Der kan være regler for   stille ved nasjonalt beredskap men ikke noe som har med naboens dagligdagse behov.

På samme måte som nasjonale myndigheter ved skutt behov kan beslaglegge alt vi alle eier av hus og biler ,båter og annet ved nasjonale behov. Men tvinge noen av oss til å jobbe eller å samarbeide har ingen lovhjemmel til så langt hva vites meg. 

 

[Gjest Maggie55]

Noe om dette tror jeg vi lærte om i grunnopplæring,men det har kanskje sammenheng med å være født ikke så veldig lang tid etter krigen.

[Gjest Maggie55]

Gir oss egentlig alle noe å tenke på igrunnen. Hvor heldige vi er på mange måter.😊

[ColaZero]

16 minutter siden, Maggie55 skrev:

Gir oss egentlig alle noe å tenke på igrunnen. Hvor heldige vi er på mange måter.😊

[AnonymBruker]

3 timer siden, ColaZero skrev:

Dette var litt kinkig...i grunnen er det litt frekt å si, uten å spørre om det er greit, at naboen regner med at du trår til hvis kona blir syk...kanskje...er litt usikker på om det er frekt.

Uansett, det er ikke greit for deg. Er det en mulighet for at du rett og slett sier til naboen at du er sykemeldt på en slik måte at du ikke skal utsettes for stress. Og at du kjenner at å skulle hjelpe til ved akutt sykdom føles som stress, men at du når du er friskmeldt mer enn gjerne hjelper til og kan kontaktes. Detter er jo også sannheten. Går det an tror du?

Her var det mange gode tips, Maggie55! Fint innlegg  :-)

Takk for gode råd. 

Anonymkode: 91ebe...3ed

[AnonymBruker]

4 timer siden, Maggie55 skrev:

Det burde være helt forståelig for naboene. De fleste yrker har det slik. Sertifikatene løper ut og dermed har man ikke lenger  anledning til å bidra på samme måte i samfunnet lenger. ( skibsførere har det ofte slik og flyvere og så veldig mange yrker faktisk etter lov. Praktisering er kun innenfor rammer av ordinært arbeidsliv. Store undervisningsinstitusjoner har egne kontrakter med ansatte om eierskap til arbeidskraft og resultater av arbeidet livet ut. Det er mange underlige passiser som du bør undersøke der med tidligere arbeidsgiverr som kanskje denne pågående naboen er så hjertelig klar iver og bare ønsker å sette deg i vanskelig situasjon. Enkelt kan du også bare si At nå gjelder ikke ansvarsforsikringer lenger for noe videre yrkesutøvelse. Alt henger sammen med alt som regel så dette er greit forståelig) det er ofte ikke tid til alt i livet så naboene vil forstå at du ikke setter igang kanskje med veldig kostbare nye prøver  og sertifikater som en arbeidsgiver har ansvar å legge til rette for vanligvis. Og nå begynner du jo et nytt kapittel i livet med dine kjære som nå er hva du vil prioritere din tid til. Lykke til og alt godt videre.😊

Takk for fine ord Maggi. 

Anonymkode: 91ebe...3ed

[Trine]

Jeg våknet av at naboen sto og hamret på døra her, bikkja bjeffa så jeg nærmest sto i taket. Hun var så fryktelig syk (selskapsyk) og mobilen virket ikke (den virket som bare faen, hun husket bare ikke hvordan). Andre gangen det skjedde, ringte jeg hjemmesykepleien og sa at det her ikke går lenger. Det er nok å leve med asperger, nå går jeg rundt på konstant vakt i tillegg og klarer ikke på noen som helst måte å slappe av hjemme. De forsto det. Tok ikke så lang tid før hun havnet på hjem. Vet ikke helt hva jeg skulle fram til. Var vel det at jeg kjenner den følelsen av å hele tiden være på vakt, og det er ikke holdbart å ha det sånn. Jeg er utdannet elektriker da, og å ta meg av gamle mennesker er ikke akkurat min sterkeste side. Forøvrig er det ikke så rart at du plutselig ikke klarer yrket ditt lenger. Det har sikkert ikke skjedd så veldig plutselig, men bygget seg opp, kanskje i smug. Jeg ble sykemeldt pga skade, men jeg hadde ikke klart å fortsette uansett, og da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, for da hadde jeg ikke fått diagnosene enda. Jeg skjønte bare at jeg var vanskelig og vrang, og forsøkte å skjule det så godt som overhode mulig. Men innerst inne brøyt jeg bare mer og mer sammen.

Jeg tror jo egentlig ikke naboen din kommer til å stå på døra di i en akutt situasjon. Jeg har lært at mange sier sånne ting uten at de egentlig mener det. Når alt kommer til alt, vil de egentlig ikke bry naboen. Men du er jo også syk, og det er helt greit at du sier til naboen at du er sykemeldt fra ditt yrke og at det er en grunn til det, og at du derfor ikke kan stille opp for den syke naboen.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Trine skrev:

Jeg våknet av at naboen sto og hamret på døra her, bikkja bjeffa så jeg nærmest sto i taket. Hun var så fryktelig syk (selskapsyk) og mobilen virket ikke (den virket som bare faen, hun husket bare ikke hvordan). Andre gangen det skjedde, ringte jeg hjemmesykepleien og sa at det her ikke går lenger. Det er nok å leve med asperger, nå går jeg rundt på konstant vakt i tillegg og klarer ikke på noen som helst måte å slappe av hjemme. De forsto det. Tok ikke så lang tid før hun havnet på hjem. Vet ikke helt hva jeg skulle fram til. Var vel det at jeg kjenner den følelsen av å hele tiden være på vakt, og det er ikke holdbart å ha det sånn. Jeg er utdannet elektriker da, og å ta meg av gamle mennesker er ikke akkurat min sterkeste side. Forøvrig er det ikke så rart at du plutselig ikke klarer yrket ditt lenger. Det har sikkert ikke skjedd så veldig plutselig, men bygget seg opp, kanskje i smug. Jeg ble sykemeldt pga skade, men jeg hadde ikke klart å fortsette uansett, og da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, for da hadde jeg ikke fått diagnosene enda. Jeg skjønte bare at jeg var vanskelig og vrang, og forsøkte å skjule det så godt som overhode mulig. Men innerst inne brøyt jeg bare mer og mer sammen.

Jeg tror jo egentlig ikke naboen din kommer til å stå på døra di i en akutt situasjon. Jeg har lært at mange sier sånne ting uten at de egentlig mener det. Når alt kommer til alt, vil de egentlig ikke bry naboen. Men du er jo også syk, og det er helt greit at du sier til naboen at du er sykemeldt fra ditt yrke og at det er en grunn til det, og at du derfor ikke kan stille opp for den syke naboen.

Takk for forståelse. Jeg har vært en veldig imøtekommende person og stillt opp for folk. Nå har jeg sosial angst og er uføretrygdet. Så vanskelig å forklare dette når det ligger i min natur å alltid hjelpe. Og man bor i et borettslag der folk er så tett på. 

Anonymkode: 91ebe...3ed

[Gjest Maggie55]

Borettslag kan være så forskjellig ja. Enkelte av typene der som kanskje dominerer og laver problemer med hele borettslaget og kanskje helt kupper med skjulte økonomiske interesser en intetanende og ressursvake generalforsamling , slipper ofte så altfor lett. Formkravene er helt slengt på båtenmange steder. Mange har opplevd at hva de trodde var " nøkkelen i døra" og løsningen når helsa skranter og man trenger et sted å bo som matcher nye utfordringer i livet ikke var det på grunn av sånne sosiopater. Det er resultat av " nye vinder" som blåser over hele verden tror jeg dessverre og vi rammes alle i ulik grad.Jeg står på kanten av mye av det samme selv uten at noe er akutt for meg selv i øyeblikket men dette er ting jeg vet kan komme.

[Gjest Maggie55]

Alle har vi vårt " der hjemme" og trenger muligheter til omstilling i livet etter mitt syn.

[Trine]

På 16.2.2018 den 9.41, AnonymBruker skrev:

Takk for forståelse. Jeg har vært en veldig imøtekommende person og stillt opp for folk. Nå har jeg sosial angst og er uføretrygdet. Så vanskelig å forklare dette når det ligger i min natur å alltid hjelpe. Og man bor i et borettslag der folk er så tett på. 

Anonymkode: 91ebe...3ed

Ja, og det er sånt som folk gjerne ikke forstår heller. Eller, om man er helt åpen, forstår de det kanskje. Men det er jo ikke alt man har lyst til å si. Jeg taklet ikke å bo i borettslag, fordi det er forventet at man skal prate med naboene.

[gråstein]

38 minutter siden, Trine skrev:

Ja, og det er sånt som folk gjerne ikke forstår heller. Eller, om man er helt åpen, forstår de det kanskje. Men det er jo ikke alt man har lyst til å si. Jeg taklet ikke å bo i borettslag, fordi det er forventet at man skal prate med naboene.

Men man "må" ikke da.

[Trine]

4 timer siden, gråstein skrev:

Men man "må" ikke da.

Nei, det kan du jo prøve å si til de naboene jeg hadde. Jeg vet ikke hvordan man slipper unna å stå og høre på kaklinga til folk.