når fortiden sluker en

[Gjest dukkelise]

I det siste så har jeg ikke klart å værken vært til for noen eller skrevet her noen støttende ord til noen.Litt domt,for nå føler jeg så innmari for å få noen gode ord selv.

Altså,det som er med meg om dagen er att fortiden spiser meg opp innen fra og helt ut til fingerspissene.

Alt kommer frem.....alt det vi onger drev med,alt det onkel gjorde,voldtekten,men også andre kjipe ting.Kjipe ting jeg ikke helt klarer å finne ord på.

Jeg kaller meg selv hore,eller mine tanker kaller meg det.Det fordi jeg i oppveksten gjorde noe domt.

Uff......vanskelig dette,for jeg vil egentlig høre om andre har gjort som meg,bare for å tjene litt på det en er opplært til.

Penger!

Min kropp var til salgs for en,og han benytta seg av den.

Far til han er min onkel,han som misbrukte meg.

Han spurte om han fikk lov å se på meg og ta på meg,og så ville han ha sex med meg,og alt det fikk han,bare han bet.

Jeg tenkte hele tiden att det ikke var farlig,men att jeg måtte gjøre tinga fort,for jeg hata egentlig det jeg dreiv med,men gjorde det,for jeg ante ikke åssen man sa nei.

Nå er det blitt slik att når jeg har sex,så får jeg noen helvetes tankekick etterpå.

Hele hodet roper,skriker HORE HORE HORE til meg.

Jeg sliter veldig med dete der nå,eller jeg har vel gjort det hele tiden i voksen alder.

Føler jeg har rota så jævlig til tinga for meg selv,og att det ikke er rart att jeg ble brukt på den måten jeg ble brukt,siden jeg helt fra jeg var lita har oppført meg som ei hore.

Føler det ikke er rart noen ting lengre,det som er rart er vel att noen makter å bry seg om en som meg,enda de vet om mine ting.

To mennesker jeg er vedlig glade i vet om det her,og enda vil de høre fra meg......

Når jeg skriver dette,så føler jeg att jeg gråter,men ingen tårer kommer.Kroppen min gråter,og det er så knakende vondt alt.

Før så hadde jeg slukt alt jeg hadde kommet over av mat,men mat hjelper ikke mot det her.

Legen sier jeg må lære meg å bli glad i meg selv.

Hvordan klare det da???

Jeg bare spørr........hvordan klare det med mine ting som jeg selv har stelt til.......

Uff.....meg altså.........

Føler meg så ensom nå.....selv om jeg har noen som bryr seg,så innvendig føler meg så dønn ensom.

Ingen er så pill råtten som meg.

[Gjest abrigal]

Tenker på deg.

*Gir deg en varm klem*

http://hjem.sol.no/abrigal/

[frika]

Du er ikke alene.

Jeg har blitt misbrukt og har også prostituert meg. Da jeg ble misbrukt var det han som hadde kontrollen, han bestemte når, hvor, hvordan. Slik fortsatte jeg livet mitt med menn som dominerte meg. Knulle gjorde jeg uansett, så jeg kunne jo like godt få betalt tenkte jeg.

Som prostituert var det jeg som bestemte når, hvor, hvordan, og han var en desperat faen som til og med betalte for det. Jeg hadde kontroll. Det var et slags kick.

Trangen til å prostituere seg er kjempesterk! Det er ikke pengene som trekker men makten rett og slett. Det er eneste gang i mitt liv jeg har følt at jeg bestemte over kroppen min. Prøver å la være allikevel, for selvforakten bare stiger.

Ønsker deg alt godt og håper at det hjelper å vite at du ikke er alene om å ha gjort en feil.. jeg har gjort mange!

[Gjest trampe]

hei vennen min!!! Jeg vet om mange som er pill råtten, og du?? Du er IKKE en av de!!!! Du vet godt hva jeg mener her vennen min... Sant??

Uansett hvor tøft du har det og hvor ille du har det, så er jeg her, du blir _ikke_ kvitt meg, skjønner du...?? Skulle ønske jeg kunne ta det fra deg, sånn at du kunne hatt det fint...!!! Len deg til meg når du har det sånn, for jeg bryr meg om deg... Avtale???

*mange gode varme styrkende tanker og klemmer*

[Gjest trampe]

Du er ikke alene.

Jeg har blitt misbrukt og har også prostituert meg. Da jeg ble misbrukt var det han som hadde kontrollen, han bestemte når, hvor, hvordan. Slik fortsatte jeg livet mitt med menn som dominerte meg. Knulle gjorde jeg uansett, så jeg kunne jo like godt få betalt tenkte jeg.

Som prostituert var det jeg som bestemte når, hvor, hvordan, og han var en desperat faen som til og med betalte for det. Jeg hadde kontroll. Det var et slags kick.

Trangen til å prostituere seg er kjempesterk! Det er ikke pengene som trekker men makten rett og slett. Det er eneste gang i mitt liv jeg har følt at jeg bestemte over kroppen min. Prøver å la være allikevel, for selvforakten bare stiger.

Ønsker deg alt godt og håper at det hjelper å vite at du ikke er alene om å ha gjort en feil.. jeg har gjort mange!

Ville bare sende deg noen varme tanker og klemmer om du tar imot...

Har egentlig ikke ord, ser du..

*varme klemmer og tanker* (om du vil)

[huufsa]

For det første:

Har man blitt lært opp til at det ikke er noe som heter nei, så gjør man automatisk det som er ønsket av en.... Sånn hadde jeg det lenge, tilogmed etter at min overgriper var død og borte....

Når jeg var 16, hadde jeg sex med en jeg ikke engang kjente, som var noen-og tredve år, som tilfeldigvis var hos søsteren min da jeg var der... -jeg hatet hvert sekund av det, men gjorde som jeg fikk beskjed om...- det blir en 'automatikk' i det...

Tilogmed når jeg var 18, -ble jeg med en ukjent inn i campingvogna hans og 'gjorde det godt for han'.... -rett og slett fordi han sa at jeg skulle gjøre det.... -jeg 'nøt det ikke', akkurat... -men fortet meg ferdig...

...-hadde jeg bare vært smart nok til å ta meg betalt for dette, du... )

Det jeg prøver å si.... er at du og jeg (og mange andre) sliter med 'senskader' etter mange år med misbruk, og vi er verken horer, eller "pill råtne"...!!

Vi er skadet!!

Jeg 'overlever' fordi jeg er utstyrt med en god porson med 'selvironi'...

Dette er fortid, og i dag er i dag... og den du er i dag, er det som er viktig....

Og DU er veldig verdifull for meg, og mange andre!

**stor klem**

[Ritva]

Er det ikke rart...at vi som er overgrepne - alle sammen føler oss som den som er mest pill råtne, mens det er jo de som er overgripere som er pill råtne...

Kjære dukkelise,

Fortiden spiser deg...vet du at den må spise opp og ned - ut og inn før den fylles med gode følelser/du tillater deg å være den verdifulle personen du er - og som mange er glad i og bryr seg om! -Og da kommer alt frem... synes du ikke at det er bedre at alt kommer frem...slik at du får kjent, erkjent og akseptert, selv om det er veldig vondt, enn at det skal jage deg i all fremtid....

Du skal ikke kalle degselv hore..jeg vet at du føler det slik..men du har aldri vært eller er. Når vi blir misbrukt så mister vi respekten for oss selv - vi mister nei'et vårt fordi vi tror og føler at vi er noen skitne, skamfulle og skyldige "dyr". -Og i svært mange tilfeller så blir vi jo pålagt av våre overgripere å føle det slik..føle det slik at vi tror det selv...innerst til ytterst. Jeg tror at veldig mange får en utragerende atferd..vi driter i hvem vi er - hva vi gjør - og føler oss som 0-verdt. Vi straffer oss selv!

Når en slik fortid preger oss i så lang tid så har vi veldig vanskelig for å akseptere og føle at noen virkelig er glad i oss akkurat som vi er - innerst til ytterst. De ser og føler ikke oss med våre egne øyne - de ser de verdiene vi alltid har hatt, men har vanskeligheter med selv se og føle - de sanne! Det tar jaggu meg lang tid å bli kjent med seg selv - tørre å se og akseptere at de har rett - tørre å ta imot de gode følelsene - tørre å ta imot - tørre å si, ja - jeg fortjener det gode! Faktisk veldig skremmende...

Jeg synes det er et kjempeskritt at du skriver at mat hjelper ikke her...lurer på hvor stort skritt du vet egentlig det er...for det er jo akkurat det vi gjør...sluker maten/eller la være...for å tenke og føle og ta kontroll - dog usunn - på følelsene våre. -Og følelsene våre er viktig - de tilhører oss - de er endel av oss - de er endel av vår personlighet.

Legen sier at du må bli glad i degselv..vet du...det går faktisk an..men da må du slutte å tenke og si stygge ting til deg selv...

Ord er makt sies det - og når vi snakker negativ om oss selv så føler vi det og kan sådan bli det. Hvis du setter deg ned - tørr kjenne - så tror jeg du ser at du ikke har stelt noenting som helst - fornuften ser nok det - men så var det dette med følelsene da - som vi "elsker" å overdra til alle andre personer rundt oss...Så dukkelise, vennligst snakk pent til degselv - kjenn at du fortjener det - kjenn at noen er glad i deg og du i de....og husk at det er _du_ som er fremtiden...ikke fortiden som er _deg_!

Klem fra en som ikke er pill råtten og ikke _du_ heller!!

[frika]

Ville bare sende deg noen varme tanker og klemmer om du tar imot...

Har egentlig ikke ord, ser du..

*varme klemmer og tanker* (om du vil)

Takk!

[Gjest The Boner]

Nå nei, så lett slipper du ikke unna meg! ;-) Sorry for at jeg ikke har vært oppegående nok til å sende deg mail denne uka - du vet jo hvorfor...

Hele meg håper du kan får historien på avstand - og kan lære å bli glad i deg sjøl. Det er ikke fortiden som betyr noe - det er NU'et.

Du er den koseligste dukkelisen jeg vet om!!!

Send meg en mail når du føler for det da..

*stOOOOOOOr klem* :-))))

[Gjest dukkelise]

Kan bare si tusen takk for alle orda jeg fikk.

Føler meg like håpløs,men jeg jobber med saken.

Føler meg som ei hore,men jeg jobber med det også.

Tusen takk kjære dere her inne!

For meg så betyr de orda jeg fikk i dette innlegget mer enn dere aner tror jeg.

Takk!!

[beijoflor]

Først: Du er IKKE pill råtten lille venn!

Tvert i mot! Du virker som en veldig koselig jente! Men en jente som for tiden har det vondt...

*støtteklemmer deg lenge*

Beijo