Forskning selvmord

[Gjest anbr42]

Lurer på om det er gjort noen undersøkelser/forskning på årsaker til selvmord?

Hva er den hyppigste grunnen? Skjønner jo at det ikke er lett å finne ut av, men kanskje man kan finne ut av det ved samtaler med etterlatte, fastlegen, eller selvmordsbrev. 

Jeg har den siste uka vært svært plaget med sterke smerter, og det får meg til å tenke på om sterke smerter er en hyppig selvmordsgrunn. 

[kupton]

Det er forsket og forskes ekstremt mye på selvmord. Den klart vanligste årsaken er affektive lidelser (bipolare lidelse og vanlig unipolar depresjon). I det siste har en også funnet at spesielt en del unge uten særlige psykiske problemer til vanlig begår selvmord etter brutte relasjoner.

Disse vet mest om dette i Norge.

[Gjest]

15 timer siden, kupton skrev:

Det er forsket og forskes ekstremt mye på selvmord. Den klart vanligste årsaken er affektive lidelser (bipolare lidelse og vanlig unipolar depresjon). I det siste har en også funnet at spesielt en del unge uten særlige psykiske problemer til vanlig begår selvmord etter brutte relasjoner.

Disse vet mest om dette i Norge.

Takk for svar. 

Det er jo helt forferdelig det du skriver i siste setning, og er verdt en undersøkelse/forskning i seg selv. For hvis ikke det var slik bare for noen år siden, gir det meg tanker om det kanskje er noe feil med de siste års barneoppdragelse. F.eks. overbeskyttende foreldre, og såkalte curling-foreldre, som alltid har grepet inn og ordnet opp i selv de minste problemer slik at barnet ikke er blitt vant til å takle livets utfordringer på egenhånd. 

Dette blir jo bare spekulasjoner, men det er interessante ting å spekulere over.

Endret 20. februar 2018 av Gjest

[Gjest Maggie55]

For mange tror jeg ensomhet er avgjørende. Enkelte mennesker har kanskje i liten grad fått oppleve at man alltid har sin egen utvikling og vekst som meneske å tenke på selv om man kanskje ikke har mye av hva andre synes er en selvfølge som tre wc eller to bad eller barn og barnebarn eller den bilen eller den CV eller det livet eller det gode synet eller kutter kyllingen på samme måte lenger.

Alle av oss har ikke opplevet den ensomheten bare tror jeg.

[Gjest Maggie55]

Jeg mener utvikling og vekst er vel for alle mennesker en " never ending story" vil jeg tro??😊

[Gjest]

15 timer siden, Maggie55 skrev:

For mange tror jeg ensomhet er avgjørende. Enkelte mennesker har kanskje i liten grad fått oppleve at man alltid har sin egen utvikling og vekst som meneske å tenke på selv om man kanskje ikke har mye av hva andre synes er en selvfølge som tre wc eller to bad eller barn og barnebarn eller den bilen eller den CV eller det livet eller det gode synet eller kutter kyllingen på samme måte lenger.

Alle av oss har ikke opplevet den ensomheten bare tror jeg.

Ja, i denne sammenhengen er det særdeles viktig å kutte kyllingen på riktig måte! 

[ISW]

Jeg tror det ofte er en bakenforliggende årsak (f.eks å føle seg mislykket, alene, kroniske smerter, økonomi, kronisk sykdom) kombinert med en akutt krise. 

Verdens fremste ekspert (eller ikke langt ifra) på dette er vel kanskje professor Thomas Joiner. Han har skrevet en bok om dette «Why people die by suicide» - du kan jo lese den? 

[Gjest Maggie55]

Man må bare huske og vite at alle kan vi havne i uførekurven. Det er ofte skam man kan bære for helt uforskyldt omstendigheter.

[Gjest Maggie55]

Man sier ofte at sykdom kommer sjelden alene og det tror jeg det er veldig mye i. Alt faller ofte på hverandre med tap av venner og dårligere økonomi og kanskje få fremtidsutsikter. Mange opplever jo dette gjentagende ganger i livet kanskje helt uten mulighet til diagnose og hjelp i systemet da de ikke er ressursterke nok.

[Gjest Maggie55]

I grunnen er det rart tatt i betraktning av vår tids problemer at statistikken ikke er høyere. Uten at jeg det minste ønsker så. Tvert imot jeg ønsker at de som føler seg i faresonen lett kan oppsøke faglig god hjelp og få oppfølging med nødvendig hjelp. Vanskeligheten ligger kanskje i å forstå alvorlighetsgraden av problemene vedkommende sliter med og å rå over egnede " virkemiddel" såsom praktisk støtte og bistand og fast psykiater eller psykologhjelp. Sikkert så individuelt men her trengs en stor verktøykasse tror jeg som en lege bør styre synes jeg. Som kjenner til diagnosebetegnelser og vet hva de innebærer.

[Gjest Maggie55]

Skal lese boka ved første anledning. 😊

[Gjest Maggie55]

Ingen kan jo " trylle bort" så alvorlige ting så her trengs ressurser mener jeg om man virkelig vil snu trenden. Men det er ofte ting som er oppe i media en stakket stund og så fort glemt. En lege burde hatt noe mer enn medisiner på blokken kanskje eller muligheter til å søke raskt en instans hvor de som behandlet sakene selv var leger og skjønte mer av diagnoser og systemer. Eller er alt så omstridt at det nærmest er subjektiv saksbehandling?

[Gjest Maggie55]

Alle gjør seg sine tanker mener jeg  uten å være i helseprofesjonen i noen kategori overhodet. Når man leser media så får man lett på følelsen av at noe mangler ofte. Men umulig å finne hva. Ikke så rart selvsagt når man står overfor en katastrofe både for samfunnet og enkeltmennesker. Men forskning vil selvsagt alltid mangle. Det er jo dens natur tror jeg.