Kan vrangforestillinger gi grunnlag til sykemelding?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Neida du blir ikke tvangsinnlagt  Men jeg kommer ikke til å fortelle noe særlig mer til leger og psykiatrien, stoler ikke på dem uansett. 

Det er derfor jeg gruet meg til å fortelle alt som det var. Legen tror at jeg klarer det jeg vil, og at det ikke er så ille. Men dette er ille. Jeg har aldri fortalt han alt som det er. Men nå må jeg jo. Mener det er viktig med tanke på det jobbmessige. 

Anonymkode: 08897...ddd

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, huff det er ikke lett dette her. Det er derfor jeg ikke har sagt noe til legen om det, fordi jeg ikke helt klarer å fortelle det eller har hatt innstillingen til å orke å gjøre noen tiltak med det. Men når sjefen min begynner å gi meg advarsler om at jeg må gjøre en del oppgaver bedre, så ser jeg jo alvoret i at jeg har et hinder i meg som gjør at jeg ikke er i god form. Noe som jeg behøver hjelp med før jeg får sparken.... 

Takk sjjernestøv for at du forstår meg. Det er slik at på seg selv kjenner man andre. Vi forstår hveandre. 

Anonymkode: 08897...ddd

Ja ikke bra når man har jobb at man ikke klarer å utføre arbeidet, støtter deg i å ta det opp med legen. 

Jo bare hyggelig det, du forstår jo meg og <3 

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er derfor jeg gruet meg til å fortelle alt som det var. Legen tror at jeg klarer det jeg vil, og at det ikke er så ille. Men dette er ille. Jeg har aldri fortalt han alt som det er. Men nå må jeg jo. Mener det er viktig med tanke på det jobbmessige. 

Anonymkode: 08897...ddd

Ja det er viktig! Jeg er lei av å fortelle om ting jeg nå.men så har jeg ikke jobb å ta hensyn til heller da. Ikke har jeg små barn heller.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ja ikke bra når man har jobb at man ikke klarer å utføre arbeidet, støtter deg i å ta det opp med legen. 

Jo bare hyggelig det, du forstår jo meg og <3 

Ja, det er ikke bra. Jeg forsøker så godt jeg kan. Jeg føler at jeg er flink, men når de er missfornøyd med visse ting så tar jeg det på alvor, for jeg vet at jeg har noe psykisk som jeg går rundt å svirrer med på jobben som gjør at jeg synes det er tungt å fungere. Jeg må sikkert diskutere det med legen. Får håpe at han forstår meg. Jeg må fortelle han hvilke plager jeg får både psykisk og fysisk, og ta det på riktig måte. 

Jeg forstår deg og <3. Forstår hvor vanskelig det er å ha det slik på innsiden. Det er ikke enkelt. Vi har begge symptomer som er veldig like. 

Anonymkode: 08897...ddd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er viktig! Jeg er lei av å fortelle om ting jeg nå.men så har jeg ikke jobb å ta hensyn til heller da. Ikke har jeg små barn heller.

Jeg må gjøre det slik at jeg ikke får sparken. Jeg kan risikere å bli sparket om jeg ikke gjør det. Så jeg er bare nødt å ta tak. 

Anonymkode: 08897...ddd

[AnonymBruker]

Stjernestøv, det føles som om jeg er på jobb med oppkastsyke, og allikevel skal jeg prestere like bra som om jeg er frisk. Det er det som er problemet. Du forstår det og godt at noen ser det. 

Anonymkode: 08897...ddd

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er ikke bra. Jeg forsøker så godt jeg kan. Jeg føler at jeg er flink, men når de er missfornøyd med visse ting så tar jeg det på alvor, for jeg vet at jeg har noe psykisk som jeg går rundt å svirrer med på jobben som gjør at jeg synes det er tungt å fungere. Jeg må sikkert diskutere det med legen. Får håpe at han forstår meg. Jeg må fortelle han hvilke plager jeg får både psykisk og fysisk, og ta det på riktig måte. 

Jeg forstår deg og <3. Forstår hvor vanskelig det er å ha det slik på innsiden. Det er ikke enkelt. Vi har begge symptomer som er veldig like. 

Anonymkode: 08897...ddd

Ja. Det er til tider et Helvete! Godt vi er to selv om det er tragisk <3 Tror legen forstår deg. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må gjøre det slik at jeg ikke får sparken. Jeg kan risikere å bli sparket om jeg ikke gjør det. Så jeg er bare nødt å ta tak. 

Anonymkode: 08897...ddd

Ja gjør det.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja. Det er til tider et Helvete! Godt vi er to selv om det er tragisk <3 Tror legen forstår deg. 

Det er helt sant, stjernestøv. Dette er vi to om: du og meg. Og godt at vi er to så slipper vi å være alene om å ha det sånn, selv om det er en tragedie å ha dette <3. Det får meg til å føle meg mer normal.  . Jeg vil ha tro om jeg forklarer symptomene og alt godt nok at legen vil forstå dette. 

Anonymkode: 08897...ddd

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stjernestøv, det føles som om jeg er på jobb med oppkastsyke, og allikevel skal jeg prestere like bra som om jeg er frisk. Det er det som er problemet. Du forstår det og godt at noen ser det. 

Anonymkode: 08897...ddd

Ja, jeg har ofte feberfølelse og føler meg ikke bra. Godt jeg ikke jobber.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja, jeg har ofte feberfølelse og føler meg ikke bra. Godt jeg ikke jobber.

Jeg har det samme. Man føler seg dårlig rett og slett. Også på fysikken pga det. 

Anonymkode: 08897...ddd

[stjernestøv]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er helt sant, stjernestøv. Dette er vi to om: du og meg. Og godt at vi er to så slipper vi å være alene om å ha det sånn, selv om det er en tragedie å ha dette <3. Det får meg til å føle meg mer normal.  . Jeg vil ha tro om jeg forklarer symptomene og alt godt nok at legen vil forstå dette. 

Anonymkode: 08897...ddd

Ja  Legen er jo vant til folk som sliter psykisk, så han forstår nok <3 

[stjernestøv]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har det samme. Man føler seg dårlig rett og slett. Også på fysikken pga det. 

Anonymkode: 08897...ddd

Ja det går ut over det fysiske også,en føler seg rett og slett syk. 

[AnonymBruker]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Ja det går ut over det fysiske også,en føler seg rett og slett syk. 

Det er derfor jeg føler at det kompliserer for jobben min, og at det kan være årsaken til at jeg fikk en advarsel av sjefen min. 

Jeg føler meg ganske frisk så lenge jeg har bukt på de psykiske plagene, men når det oppstår - noe de har gjort mye den siste tiden, så blir det veldig vanskelig å fungere. Og da kan jo jeg risikere å få sparken. Og det er jo dumt å få sparken pga en psykisk lidelse. Noe jeg ikke kan risikere. 

Anonymkode: 08897...ddd

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er derfor jeg føler at det kompliserer for jobben min, og at det kan være årsaken til at jeg fikk en advarsel av sjefen min. 

Jeg føler meg ganske frisk så lenge jeg har bukt på de psykiske plagene, men når det oppstår - noe de har gjort mye den siste tiden, så blir det veldig vanskelig å fungere. Og da kan jo jeg risikere å få sparken. Og det er jo dumt å få sparken pga en psykisk lidelse. Noe jeg ikke kan risikere. 

Anonymkode: 08897...ddd

Nei det kan du ikke risikere. Ta det opp med legen du og se hva råd han kommer med, bare vær ærlig og si det som det er. 

[Gjest elina777]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leser om psykose: Jeg forstår at de tankene og forvirringene jeg får ikke er sanne, og at de kommer av stress, men jeg stopper opp en stund, og må tenke over hver gang jeg får problemet med å skille mellom virkelighet og tanker. Kjenner meg igjen i det som står skrevet her. Men folk kan lett tro at dette ikke er et problem, men jeg må bare forklare legen grundig at det skaper problemer for meg slik at han ikke tar det for gitt. Jeg har gått rundt helt stiv av angst i hele dag av det: : 

Kjernesymptomet ved psykose kan beskrives som en gradvis manglende evne til å skille mellom seg selv og omverdenen. Det psykologiske forsvaret er overbelastet av stress og bryter sammen, og vi blir usikre på hvem vi er, og hva omgivelsene er.

For å fungere normalt er alle mennesker avhengige av å være trygge på hvem de er. Under press (det vi har kalt «opplevd stress») kan denne evnen (selvoppfatningen) brytes ned, og vi kan bli lettere eller mer alvorlig forvirret. Ut i fra dette kan vi forklare alle de andre symptomene på en logisk måte: Med økende opplevd stress brytes det psykologiske forsvaret ned, og våre vanlige psykologiske mekanismer bryter sammen.

Anonymkode: 08897...ddd

Derfor jeg har følt fremmede mennesker på gata og på TV er meg selv i psykose?

[AnonymBruker]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Nei det kan du ikke risikere. Ta det opp med legen du og se hva råd han kommer med, bare vær ærlig og si det som det er. 

Jeg må ta det opp i den annledning. Jeg hadde faktisk nesten lyst å innrømme dette til arbeidsgiver. For han sa først til meg: Gå det ba med deg? Jeg sa ja, og latet som ingenting. Jeg vil ha en samtale med deg på kontoret mitt. Han tok meg inn til samtale. Og så sa han: Du pleier aldri å være syk, og stiller alltid opp for jobben når jeg spør deg om å hjelpe til. Ja sa jeg. Ja, du sier alltid ja til ekstravakter, og du har ikke vært syk på åresvis. Ja det vet jeg sa jeg. Jeg går alltid på jobb. Han sa at jeg er en bra og topp person, og det vet jeg faktisk at jeg egentlig er. Men de kritikkverdige punktene han har gitt skyldes noe som jeg mener er en sykdom. Og derfor ønsket jeg å si det rett ut til han. Men jeg gjorde det ikke. Jeg føler faktisk at jeg kunne gjort jobben min enda bedre og langt bedre hadde det ikke vært for de syke bildene som jeg er plaget med. Så du har rett stjernestøv.: jeg har noe som ikke er helt innafor normalen. Hvem kan si at det er normalt å få opp bilder/ filmer iblant av at en av ungene dør rett foran øynene mine... Jeg får opp slike bilder mens jeg er på jobb. Jeg vet at de ligger i hodet, men det er noe jeg må få hjelp for. Og dette kan jeg jo ikke risikere å sitte inne med lenger, for dette kan jo gi meg sparken. Selv om jeg føler at jeg gjør en god jobb selv men at jeg har evnen til å forbedre meg, så er det noe jeg sitter inne med som ikke er som det skal. Vet ikke om noen her mener det er normalt å få opp slike bilder? Jeg blir redd når jeg får de opp, men innerst inne har jeg en realitetsoppfatning at jeg klarer å summe meg til at dette er usant. 

Anonymkode: 08897...ddd

[AnonymBruker]

1 time siden, elina777 skrev:

Derfor jeg har følt fremmede mennesker på gata og på TV er meg selv i psykose?

Har du hatt psykose? Jeg begynner jo å lure på om jeg faktisk går rundt i samfunnet med en slags psykose, men jeg klarer på en måte å vite at dette skjer i hodet mitt, og at ingenting er farlig, men jeg blir skremt hver gang jeg får disse filmene i hodet mitt. Og blir livredd for om de kan være sant, men det er som å våkne av drømmer, og så forstår jeg jo at dette her er bare noe tull. Jeg har ikke fått noen til å sette en diagnose på dette, men skal ta det med legen, men spørsmålet er til dere andre: kan man kalle dette en plage som kan gjøre at jeg kan få problemer i visse sammenhenger? Som foreks på jobbebasis? Det er derfor jeg må nødt å gripe fatt i det, slik at jeg ikke gjør dårligere prestasjoner enn jeg ellers ville gjort. 

Anonymkode: 08897...ddd

[stjernestøv]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må ta det opp i den annledning. Jeg hadde faktisk nesten lyst å innrømme dette til arbeidsgiver. For han sa først til meg: Gå det ba med deg? Jeg sa ja, og latet som ingenting. Jeg vil ha en samtale med deg på kontoret mitt. Han tok meg inn til samtale. Og så sa han: Du pleier aldri å være syk, og stiller alltid opp for jobben når jeg spør deg om å hjelpe til. Ja sa jeg. Ja, du sier alltid ja til ekstravakter, og du har ikke vært syk på åresvis. Ja det vet jeg sa jeg. Jeg går alltid på jobb. Han sa at jeg er en bra og topp person, og det vet jeg faktisk at jeg egentlig er. Men de kritikkverdige punktene han har gitt skyldes noe som jeg mener er en sykdom. Og derfor ønsket jeg å si det rett ut til han. Men jeg gjorde det ikke. Jeg føler faktisk at jeg kunne gjort jobben min enda bedre og langt bedre hadde det ikke vært for de syke bildene som jeg er plaget med. Så du har rett stjernestøv.: jeg har noe som ikke er helt innafor normalen. Hvem kan si at det er normalt å få opp bilder/ filmer iblant av at en av ungene dør rett foran øynene mine... Jeg får opp slike bilder mens jeg er på jobb. Jeg vet at de ligger i hodet, men det er noe jeg må få hjelp for. Og dette kan jeg jo ikke risikere å sitte inne med lenger, for dette kan jo gi meg sparken. Selv om jeg føler at jeg gjør en god jobb selv men at jeg har evnen til å forbedre meg, så er det noe jeg sitter inne med som ikke er som det skal. Vet ikke om noen her mener det er normalt å få opp slike bilder? Jeg blir redd når jeg får de opp, men innerst inne har jeg en realitetsoppfatning at jeg klarer å summe meg til at dette er usant. 

Anonymkode: 08897...ddd

Ja du kunne jo bare sagt at du sliter til sjefen og, men det kan du jo ta senere. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja du kunne jo bare sagt at du sliter til sjefen og, men det kan du jo ta senere. 

Jeg var redd for å si det, men jeg velger å ta det med legen først, og så får jeg komme med det etterpå. 

Jeg vet lite om det er mange som går med slike plager som jeg har, og klarer å fungere med de. Men de er ganske vonde og vanskelig å fungere med. Det kan jo påvirke mine prestasjoner til å ikke bli så bra som de ellers ville vært. 

Anonymkode: 08897...ddd