Meningsløse NAV-tiltak: Analfabeter som ikke kan stave tilbys CV-kurs

[AnonymBruker]

Borgerkrigen i Somalia i 1991 utløste en bølge av flyktninger. Nå bor 40.000 personer med somalisk bakgrunn i Norge.  Mange har ikke bare hull i CV-en, de kan hverken lese eller skrive. Hjelpetiltakene har vært mange. Tross tusenvis av tiltak og kurs i snart 30 år har somaliske innvandrere fortsatt høyest arbeidsledighet, minst utdanning og lavest inntekt.

https://tinyurl.com/ycqoekg7

"Forskernes dom over 216.000 Nav-tiltak for somaliere: Meningsløst. Ydmykende. Vilkårlig."

Dette står med stor skrift på forsiden av Aftenposten i dag. Hovedkilden for oppslaget er en forskningsartikkel fra 2016, basert på en FAFO-rapport fra 2014. Samme avis og samme journalist var den gang til stede ved lanseringen av rapporten og skrev en artikkel med nesten identisk ordlyd: "Ydmykende. Mistenkeliggjørende. Meningsløse tiltak. Slik opplever somaliske innvandrere møtet med Nav."

Det har altså gått fire år. Aftenposten skriver det samme. NAV sier det samme. Forskerne sier det samme. Og vi kunne gått enda lenger tilbake. I 2010 sa en forsker ved NOVA til Aftenposten: "En stor prosent av somaliere er ukvalifisert for arbeid i Norge." Fordi de er analfabeter, og mangler relevant arbeidserfaring. Da viste en rapport at et tiltak for å få folk i khat-miljøet i arbeid hadde kostet samfunnet ni millioner kroner, skaffet jobb til seks av 100 deltakere.

Siden den gang er nye millioner sløst bort på virkningsløse og misforståtte integreringstiltak, og antall somaliere i Norge er økt fra 25 496 til 41 463, mye på grunn av familiegjenforening. Bare én av tre somaliske menn og én av fire kvinner har (litt) jobb. Fire av fem familier er under fattigdomsgrensen. I mens har vi debattert islam, hijab og asylretorikk i stedet for det virkelig grunnleggende:

Hvor meningsfullt - eller humant? - er det å åpne for høy innvandring av mennesker med "særskilte utfordringer" som blir "ydmyket" i møte med et høykompetent arbeidsmarked og en velferdsstat uten andre virkemidler enn trygd? Og spørsmålet her er ikke om følelsen er berettiget eller hvor stor motivasjon de har til å jobbe. Spørsmålet er hvor lenge vi skal late som det totale misforholdet mellom kompetanse og behov lar seg trylle bort ved å si: "Vi må bli flinkere på integrering."

Anonymkode: 2a71c...556