Oksygenmetning og tiltak når utenfor toleransevinduet

[AnonymBruker]

Jeg får noen ganger så sterk angst at kroppen bare «slår seg av». Det skjer ofte når traumeminner blir overveldende. 

Jeg kommer ut av toleransevinduet rett og slett.

Utfordringen nå som jeg ikke forstår og hvor jeg tror fagfolk er uenige om å løse, er at jeg ved enkelte bortfall virker å stoppe og puste.  Og at o2metningen går ned. På det lengste ned til 84. Da hadde de gitt meg to puff med luft og det hjalp meg igang igjen og metningen bedret seg. Metningen kan og svinge fra feks 85-94 under et bortfall, svinges begge veier. 

Hva kommer dette av? 

Og det virker som om noen mener jeg må få luft/støt av luft eller oksygen mens andre virker å mene at jeg må jobbe med pusten selv. (Når jeg er tilstede). Ved disse bortfallene er jeg ikke kontaktbar visstnok. 

Leser at noen mener det ikke er bra for kroppen (hjernen?) å gå sånn ned i metning og mener derfor en bør være kjapp med tiltak. 

Noen som har erfaring eller vet noe om dette? 

Anonymkode: 99e02...8f9