Ikke 'mitt' lenger...

[hellanel]

Føler meg så rar. Klarte å fortelle psyk. denne uka! Klarte å fortelle hva som har skjedd meg. Kastet nesten opp. Nå føler jeg meg så tom. Og 'hemmeligheten' er ikke min lenger!! Hvem er jeg da?? Det gjør så vondt å tenke på meg selv som offer. At noen har tråkket på meg!

At jeg har kontaktet dixi og hatt samtaler der har hjulpet masse!! Sier jeg må ta det på alvor! Det gjør vondt! Lettere å bagatellisere som jeg har gjort i så mange år. Men da spiser det meg opp, det vet jeg. Nå er jeg matt. Eksisterer bare.

Hvem er jeg? Hvorfor meg? Hva skjer nå? Her på forumet føler jeg meg litt "sytete", fordi så mange har opplevd så mye fælt. Og mitt var jo ikke SÅ ille!? Er så redd for ikke å bli tatt på alvor, selv om både psyk. og dixi har gjort det. Sier det ikke er noen bagatell... Men jeg har så veldig forsøkt å overbevise meg selv om det. I mange år... Og gjennom mange 'bagateller'...

[girlunknown]

Det du har opplevd er ingen bagatell, hellanel. Et overgrep er et overgrep, uansett hvor "langt" det gikk, og det er vondt å bli overkjørt/tråkket på på den måten! Det er nødvendig at du tar dette innover deg nå.

[Piraye]

Joda, det er jo så enkelt å bagatellisere det for å kunne leve med det. Vanskeligere er det å få det frem i lyset for å komme gjennom det. Men det trengs! Og jeg synes du er knalltøff som har greid det. Vanskelig er det.

Uansett overgrep er ille. Ingen har lov til å innvadere grensene våre. Under noen omstendigheter! ( Om det virker som om noen ikke tror deg, er det fordi de ikke vet hvordan de skal oppføre seg..:-( ) Folk tror deg, pia…:-) Stå på!! Sender en kjempeklem å masse støtte til deg!!