Trodde jeg var ferdig med det/overgrep

[AnonymBruker]

Så på Dr.Phil i dag, han sa det var ikke greit at søsteren skulle leve med broren som hadde begått overgrep mot henne. Leve i samme hus og late som ingenting. Han var bare et år eldre enn henne,min bror var åtte år eldre enn meg men han påvirket min to år eldre bror så han og prøvde seg på meg. Det skjedde gjentatte ganger,jeg følte meg som en liten sex dukke. Et sex objekt som liten jente, det ble aldri snakket om og det var svært ubehagelig og nervepirrende for meg å vokse opp. Så tidlig på pornofilmer med brødrene mine,spesielt Lolita filmer med unge jenter. Husker en film om en bror som hadde sex med sin yngre søster,jeg opplevde ikke samleie. Mer beføling og sexualisering av alt...av kroppen min. Jeg var jo bare en liten jente,og jeg vet alle visste om det men ble hemmeligholdt. Når min bror tok selvmord gråt jeg ikke, det var en lettelse. Endelig fri! For vi hadde et bånd. Nå er foreldrene mine eldre,men tenker av og til på om de tenker på dette. Min far var svært streng og kontrollerende i oppveksten,lugget oss, drog oss bortover og rev oss i øret. Jeg var livredd han, min mor var alltid snill og gråt mye. Jeg har ikke sex i dag men har fått to barn,jeg blir noen ganger dårlig av å være hos mine foreldre eller å omgåes mine brødre. Bare lurer på,kan dette være med på at jeg er dårlig i da? Trodde jeg hadde jobbet meg gjennom det,vil jo leve i nuet. Er ikke så ofte hos foreldrene mine,men de er jo snille nå og min far er mildere nå. Bare lurer på kan dette være et problem for meg i nåtid? Kan det bidra til psykoser? At jeg velger å leve i en annen verden fordi denne ble for vond? Fikk så mange tanker om dette i dag, programmet jeg så på trigget meg. Jeg ble skikkelig trist og fikk opp ekle følelser i kroppen. Bør jeg ta dette opp i terapi eller la det ligge? Det har alltid plagd meg å late som ingenting. 

Anonymkode: e40ac...2dd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så på Dr.Phil i dag, han sa det var ikke greit at søsteren skulle leve med broren som hadde begått overgrep mot henne. Leve i samme hus og late som ingenting. Han var bare et år eldre enn henne,min bror var åtte år eldre enn meg men han påvirket min to år eldre bror så han og prøvde seg på meg. Det skjedde gjentatte ganger,jeg følte meg som en liten sex dukke. Et sex objekt som liten jente, det ble aldri snakket om og det var svært ubehagelig og nervepirrende for meg å vokse opp. Så tidlig på pornofilmer med brødrene mine,spesielt Lolita filmer med unge jenter. Husker en film om en bror som hadde sex med sin yngre søster,jeg opplevde ikke samleie. Mer beføling og sexualisering av alt...av kroppen min. Jeg var jo bare en liten jente,og jeg vet alle visste om det men ble hemmeligholdt. Når min bror tok selvmord gråt jeg ikke, det var en lettelse. Endelig fri! For vi hadde et bånd. Nå er foreldrene mine eldre,men tenker av og til på om de tenker på dette. Min far var svært streng og kontrollerende i oppveksten,lugget oss, drog oss bortover og rev oss i øret. Jeg var livredd han, min mor var alltid snill og gråt mye. Jeg har ikke sex i dag men har fått to barn,jeg blir noen ganger dårlig av å være hos mine foreldre eller å omgåes mine brødre. Bare lurer på,kan dette være med på at jeg er dårlig i da? Trodde jeg hadde jobbet meg gjennom det,vil jo leve i nuet. Er ikke så ofte hos foreldrene mine,men de er jo snille nå og min far er mildere nå. Bare lurer på kan dette være et problem for meg i nåtid? Kan det bidra til psykoser? At jeg velger å leve i en annen verden fordi denne ble for vond? Fikk så mange tanker om dette i dag, programmet jeg så på trigget meg. Jeg ble skikkelig trist og fikk opp ekle følelser i kroppen. Bør jeg ta dette opp i terapi eller la det ligge? Det har alltid plagd meg å late som ingenting. 

Anonymkode: e40ac...2dd

Dette bør du absolutt ta opp i terapi. Jeg opplevde incest i min oppvekst og går til behandling for dette i dag. Det har vært til hjelp for meg. 

Anonymkode: 23f71...3cf

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette bør du absolutt ta opp i terapi. Jeg opplevde incest i min oppvekst og går til behandling for dette i dag. Det har vært til hjelp for meg. 

Anonymkode: 23f71...3cf

Ok, men jeg har vært inne på dette i terapi før, var derfor jeg trodde jeg var ferdig med det. I dag kom det igjen da jeg så en søster som ble misbrukt av sin bror, og det Dr.Phil sa for han tok det på alvor selv om de ikke hadde hatt samleie. Fikk så vondt inni meg,og lurte på hvordan mine foreldre kunne la dette skje. Jo de brydde seg mer om mine brødre enn meg, jeg var mindre verdt. Må jo være det.

Anonymkode: e40ac...2dd

[motorPrøysen]

5 hours ago, AnonymBruker said:

 Bare lurer på,kan dette være med på at jeg er dårlig i da? Trodde jeg hadde jobbet meg gjennom det,vil jo leve i nuet. Er ikke så ofte hos foreldrene mine,men de er jo snille nå og min far er mildere nå. Bare lurer på kan dette være et problem for meg i nåtid? Kan det bidra til psykoser? At jeg velger å leve i en annen verden fordi denne ble for vond? Fikk så mange tanker om dette i dag, programmet jeg så på trigget meg. Jeg ble skikkelig trist og fikk opp ekle følelser i kroppen. Bør jeg ta dette opp i terapi eller la det ligge? Det har alltid plagd meg å late som ingenting. 

Anonymkode: e40ac...2dd

Ja, det du har opplevd kan bidra til psykoser og du bør absolutt ta det opp i terapien. Slike traumer kan ta lang tid å bearbeide, og man blir kanskje aldri "ferdig" med dem, men kan leve med dem på en annen måte. Å jobbe med dette vil ikke være å grave seg ned i fortiden, men kan føre til endret adferd og et bedre liv.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, motorPrøysen skrev:

Ja, det du har opplevd kan bidra til psykoser og du bør absolutt ta det opp i terapien. Slike traumer kan ta lang tid å bearbeide, og man blir kanskje aldri "ferdig" med dem, men kan leve med dem på en annen måte. Å jobbe med dette vil ikke være å grave seg ned i fortiden, men kan føre til endret adferd og et bedre liv.

Ok, så da kan psykosene komme av traumer og ikke schizoaffektiv? Bare begynte å tenke i dag, har vært dårlig inni meg. Får ta det opp neste gang i terapien,håper på noen innspill der og råd. Kan ikke ta det opp med mine foreldre nå, de er eldre og ganske skrale så vil skåne dem. Er jo glad i dem, skulle tatt det opp når det skjedde første gang men jeg sa ikke et ord. 

Anonymkode: e40ac...2dd

[motorPrøysen]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ok, så da kan psykosene komme av traumer og ikke schizoaffektiv?

Om de kommer av ting du har opplevd eller andre faktorer som arv får du nok aldri noe endelig svar på, det gjør ingen, og som regel virker begge deler inn og i vekselvirkning. Jeg tror det er lurt å ta det opp i terapien. Selv om foreldrene dine er gamle kan du nok fortsatt ta det opp med dem, hvis du føler for det. Såpass skylder de deg.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, motorPrøysen skrev:

Om de kommer av ting du har opplevd eller andre faktorer som arv får du nok aldri noe endelig svar på, det gjør ingen, og som regel virker begge deler inn og i vekselvirkning. Jeg tror det er lurt å ta det opp i terapien. Selv om foreldrene dine er gamle kan du nok fortsatt ta det opp med dem, hvis du føler for det. Såpass skylder de deg.

Ok takk for svar. Når jeg vokste opp var jeg livredd de skulle dø når som helst hvis jeg ikke oppførte meg, min far sa "Vi kan dø plutselig, en dag tåler ikke hjertet vårt mer". Tror ikke de hadde tålt at jeg tok det opp nå og det hadde ødelagt alt,det er sånt vi tier om. Ingen snakker om elefanten i rommet. 

Anonymkode: e40ac...2dd