Klarer nesten ikke.

[florista]

Jeg klarer ikke å komme meg ut av dette. Tungsinnet. Gråten. Følelsen av å ha mistet all interesse for mennesker og dyr rundt meg. Ønsket og behovet for å bare få være i fred. 

Vi har prøvd å øke brintellix til 25mg. Og en liten økning i seroquel. Jeg merker ingenting. Hvor lang tid tar det før en evnt virkning av doseøkning kan vise seg å hjelpe? 

Jeg kan ikke gå som dette. Jeg drukner i det meste. Et helt liv som dette går ikke. Og når dette tungsinnet kom oppå alt, uten at jeg kommer over det, uten at det blir bedre engang, da vet jeg ikke mer. 

Jeg er så sliten. Jeg teller timer for at dagen skal bli over. Jeg holder ikke ut dagene. Jeg holder ut ikke ut dette så veldig mye mer. 

Det er planlagt ny innleggelse over påske. Noe må gjøres, jeg kan ikke gå som dette? 

[AnonymBruker]

1 time siden, florista skrev:

Jeg klarer ikke å komme meg ut av dette. Tungsinnet. Gråten. Følelsen av å ha mistet all interesse for mennesker og dyr rundt meg. Ønsket og behovet for å bare få være i fred. 

Vi har prøvd å øke brintellix til 25mg. Og en liten økning i seroquel. Jeg merker ingenting. Hvor lang tid tar det før en evnt virkning av doseøkning kan vise seg å hjelpe? 

Jeg kan ikke gå som dette. Jeg drukner i det meste. Et helt liv som dette går ikke. Og når dette tungsinnet kom oppå alt, uten at jeg kommer over det, uten at det blir bedre engang, da vet jeg ikke mer. 

Jeg er så sliten. Jeg teller timer for at dagen skal bli over. Jeg holder ikke ut dagene. Jeg holder ut ikke ut dette så veldig mye mer. 

Det er planlagt ny innleggelse over påske. Noe må gjøres, jeg kan ikke gå som dette? 

Siden det er planlagt ny innleggelse, så skal jo noe gjøres. Akkurat nå skal du bare komme deg gjennom påsken. Forhåpentligvis kan dagene i påsken bli litt bedre da du ikke blir like mye alene som ellers da?

Anonymkode: 41d91...bf1

[XbellaX]

1 time av gangen florista. Planlegg handlelister til påsken, selv om du ikke orker. Se en film, selv om du ikke orker. Kom deg ut i frisk luft, selv om du ikke orker. Akkurat nå skal du ikke tenke, du skal "bare" komme deg gjennom en uke. Måten man kan gjøre det levelig på er ofte å holde seg så opptatt man kan. 

[florista]

Har mer folk rundt meg ja, men det er nesten vondere.

Forstår ikke hva som skjer. Dette er ikke meg. 

Hvor lang tid tar det før en økning av brintellix kan begynne å virke? Bare gråter. Lukker meg inne under dynen. Klarer ikke forholde meg til mennesker. Orker ikke. Ikke engang dyr. Den dårlige samvittigheten min for det kveler meg. 

Malt jeg vil er å bli frisk:( 

[XbellaX]

29 minutter siden, florista skrev:

Har mer folk rundt meg ja, men det er nesten vondere.

Forstår ikke hva som skjer. Dette er ikke meg. 

Hvor lang tid tar det før en økning av brintellix kan begynne å virke? Bare gråter. Lukker meg inne under dynen. Klarer ikke forholde meg til mennesker. Orker ikke. Ikke engang dyr. Den dårlige samvittigheten min for det kveler meg. 

Malt jeg vil er å bli frisk:( 

ca 12 dager ved doseøkning, i noen tilfeller kortere tid.

Det er vondt akkurat nå men det skal bli bedre enn dette.

[florista]

Jeg er på dag 11. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre:( Holder nesten ikke situasjonen ut. Det er ikke mer å hente på dose heller. Er allerede over maksdose. 

Er redd for ny runde med å finne medisin men dette kan ikke fortsette:(

eller har det ikke med medisiner å gjøre? Hva gjør jeg da? 

Prøver å ta time for time men jeg drukner:(

[XbellaX]

8 minutter siden, florista skrev:

Jeg er på dag 11. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre:( Holder nesten ikke situasjonen ut. Det er ikke mer å hente på dose heller. Er allerede over maksdose. 

Er redd for ny runde med å finne medisin men dette kan ikke fortsette:(

eller har det ikke med medisiner å gjøre? Hva gjør jeg da? 

Prøver å ta time for time men jeg drukner:(

Gi medisinene tid. Forsøk å vær sammen med noen andre fordi du trenger en pause fra hodet ditt som bare forer deg med håpløshet.  Ta et varmt bad før du legger deg. Tvihold på at du skal komme deg opp av sengen i morgen selv om du mest sannsynlig helst vil bli liggende der resten av dagen. Sitt på trammen og pust i frisk luft. Gå den en kort tur. Planlegg hvordan du tenker du kan få noe ut av det neste oppholdet ditt.

[florista]

Jeg skal prøve. Virkelig. 

Mer bare så redd for at det blir sånn lenge. Det klarer jeg ikke. Dette er ikke meg heller:(

[XbellaX]

5 minutter siden, florista skrev:

Jeg skal prøve. Virkelig. 

Mer bare så redd for at det blir sånn lenge. Det klarer jeg ikke. Dette er ikke meg heller:(

Jeg skjønner godt at du er livredd for å ha det slik over tid, min erfaring sier at dette er noe som vil bli bedre. Jeg er glad du har fått et planlagt opphold etter påske, nå gjelder det bare for deg å holde deg fast. Jeg synes du skal rose deg selv for å klare holde ut uten å ty til noe annet. Du snakket om sårheten ved å bli rost for alt det synlige mens du likevel sitter med smerte på innsiden, -den ser jeg. Jeg tror til og med du kan ha det langt verre nå enn før, selv om før også var et mareritt til tider.  Jeg har stor tro på at dette vil bære, det vil roe seg, hold deg fast. 1 time eller 30 minutter av gangen. Total forbud mot å være alene hele dagen, du må se og snakke med andre mennesker. 

[florista]

Alt jeg føler for er å være alene. Men jeg skal prøve. Treffe mennesker. Selv om jeg ikke klarer å se at det skal bli bedre av det. 

Vil det noengang gå over? 

Ja, det er sårt å bli rost for hvor flink jeg er, mens jeg drukner inni meg. Fordi jeg klarer å holde meg på rett side. Nå føles det verre, på de fleste plan. Men likevel roses jeg. Likevel klapper de i hendene. Mens jeg bare brister mer og mer. Gråter mer og mer. 

Det er vondt, å våkne på natten eller morgenen, og alt du ønsker er at dagen skal gå fort, slik at du kan legge deg igjen. Dag ut og dag inn. 

[tilstede]

Vil bare gi deg en stor virtuell klem. Leser hvor vondt du har det og vet hvordan det er, og lider virkelig med deg. Men det blir ikke slik for alltid. Ting forandre alltid på seg igjen når det bare får litt tid på seg, men noen ganger kan det ta litt lenger tid enn en skulle ønske og det kjennes ut som om en nesten ikke kan holde det ut. Da må en bare ta en dag og en time av gangen, prøve å avlede så godt det lar seg gjøre, med små turer, serier og det som du synes fungerer best selv som avledning. Bare gråt og få det ut, men tørk tårene innimellom og kom deg ut i vårsola og kjenn at det går mot lysere tider nå. Snart er sommeren her, og lysere dager hjelper i hvert fall litt på synes jeg når det nå har vært en ganske hard og lang vinter. 

Det blir bedre igjen, og om brintellix ikke er det rette, kanskje du kan prøve ut noe annet eller en annen kombinasjon. Vet det er kjedelig med disse utprøvingene, men det må av og til bare til. Skriv her inne og få det ut. Klem.

[florista]

Tusen takk for gode ord. Det betyr mye. 

Jeg skal ta rådene til meg som best jeg kan.