Sitter her og...

[Gjest ikke nick nå]

Det er søndag morgen og jeg burde ha ligget og sovet, men i stedet sitter jeg foran pc'n og grubler.

Sier til meg selv at det er mange som klarer å leve et bra liv selv om de har vært utsatt for overgrep men alt virker så håpløst for tiden, faktisk så håpløst at jeg vurderer å forlate denne verdenen.

Tar depresjonene aldri slutt??Skal jeg ha det slik resten av livet???

Kanskje jeg skulle ta frem kniven? Men hva hjelper vel det, på legevakta blir jeg bare sydd sammen og satt plaster på før jeg blir sendt hjem. Er legene virkelig så dumme at de ikke kjsønner at jeg har kuttet meg opp med vilje??? Eller gidder de ikke ta seg bryet med å spørre meg hvordan jeg har det??? I går hadde jeg planen klar, hadde kjøpt inn tabletter og regnet ut nøyaktig hvor mange jeg måtte ta for å forlate denne verdenen. Men klarte jeg å gjennomføre det da??? Neida, hadde ikke guts nok til det. Tankene mine gikk til en liten krabat på 6 mnd. Skulle jeg virkelig forlate han uten å gi han sjansen til å bli kjent med meg? Resultatet ble at jeg satte meg ned å strigråte, og tenkte med meg selv at nå blir alt så mye bedre når jeg har fått utløp for følelsene, men gjorde det det? Neida.

Det har forresten ikke hjulpet den siste måneden heller...

Vet ikke hvor lenge jeg orker å ha det sånn jeg...

Har ikke spist på to dager, så ikke noe poeng i å kjøpe inn mat, for hvem skulle spise den?

Uff, dette ble langt og rotete... Unnskyld!

[Sør]

Hei "ikke nick nå",

Nei, du skal ikke ha det slik resten av livet, og jeg (og de som kjenner deg) er veldig glad for at du ikke brukte "billetten" din til å forlate denne verden. Vær så snill å deponere de tablettene i toalettet, slik at du ikke skulle bli fristet igjen av dem. Selv om du kanskje ikke "tror" det så har du mange som er glad i deg!

Leger er som folk flest - noen er dumme, noen bryr seg, noen forstår ikke, andre..... Felles for dem alle er at de ikke er tankelesere.

Får du proff hjelp til å takle dette? Du kan få en henvisning til psykolog fra fastlegen din. Hvis du ikke klarer å fortelle han/henne så mye, så kan du kanskje skrive et brev, hvor du forklarer at du ikke orker å snakke om det, men du trenger en henvisning til psykolog. Eller så kan du skrive ut innlegget du har skrevet her på DOL, og ta det med.

Du finner informasjon på www.noabuse.no og informasjon om spiseforstyrrelser på www.iks.no

IKKE gi opp. Du fortjener å ha det godt. Du er et flott menneske. Husk det!

Med vennlig hilsen

[Gjest abrigal]

Det er rart det der...når en står med føttene plassert langt nede i en bølgedal. Da er det lettest å bare rømme... men det er jo en meget dyr løsing. For du er jo verd mye mer enn å "bli gitt opp" av både deg selv og andre!

Er enig i at helesvesnet er for lite flinke til å snakke åpent om hva som er årsaken til at du kommer f.eks. til legevakten med sår her og der. Det virker så lett for dem å bare ordne det og så la deg gå... Like lett for dem det som det er for deg og tro at det bare er å gi opp...

Det virker som verken helsevesen eller en selv klarer å komme til tanken om at for å komme videre må en gi noe av seg selv. Både for deg som er "rammet" og for dem som helsevesen. Jeg mener de svikter deg grovt med ikke å stille spm. til hvorfor du kommer til dem som du gjør...det er deres jobb...

Men å gi opp hjelper ikke deg.

Dette "lure" samfunnet er slik at vi som lider psykisk må selv be om hjelp og selv si at joda jeg har faktisk ondt inni meg. Det er ikke lett å se at du har det vodt inni deg...det er lettere å se at en har falt og fått et sår på amen.

Så du må nok gi et hint skal du få hjelp!

http://hjem.sol.no/abrigal/

Oppmuntringsklem fra

[Gjest ikke nick nå]

Hei "ikke nick nå",

Nei, du skal ikke ha det slik resten av livet, og jeg (og de som kjenner deg) er veldig glad for at du ikke brukte "billetten" din til å forlate denne verden. Vær så snill å deponere de tablettene i toalettet, slik at du ikke skulle bli fristet igjen av dem. Selv om du kanskje ikke "tror" det så har du mange som er glad i deg!

Leger er som folk flest - noen er dumme, noen bryr seg, noen forstår ikke, andre..... Felles for dem alle er at de ikke er tankelesere.

Får du proff hjelp til å takle dette? Du kan få en henvisning til psykolog fra fastlegen din. Hvis du ikke klarer å fortelle han/henne så mye, så kan du kanskje skrive et brev, hvor du forklarer at du ikke orker å snakke om det, men du trenger en henvisning til psykolog. Eller så kan du skrive ut innlegget du har skrevet her på DOL, og ta det med.

Du finner informasjon på www.noabuse.no og informasjon om spiseforstyrrelser på www.iks.no

IKKE gi opp. Du fortjener å ha det godt. Du er et flott menneske. Husk det!

Med vennlig hilsen

Tablettene er deponert i doskåla for denne gang...

Får proff hjelp, men må snart slutte....

[Sør]

Tablettene er deponert i doskåla for denne gang...

Får proff hjelp, men må snart slutte....

Hei,

Jeg er glad du har brukt toalettet som deponi! :-)

Hvorfor må du slutte hos psyk?

Med vennlig hilsen

[Gjest ikke nick nå]

Hei,

Jeg er glad du har brukt toalettet som deponi! :-)

Hvorfor må du slutte hos psyk?

Med vennlig hilsen

Nye regler på poliklinikken... Bare utredning og korttidsbehandling.