Er det vanlig at fedre går rundt å frykter å bli beskyldt for å være overgriper?

[AnonymBruker]

Gjør du?

Eller kan en slik frykt, og behovet for å ytre denne, tyde på at en mann faktisk er en overgriper. Omvendt psykologi, på et vis?

Anonymkode: c6265...240

[AnonymBruker]

Det er vel vanlig i tvangslidelse. Jeg er ikke far, men hadde tvangstanker om det da jeg var stefar. Selvfølgelig var det ikke noe reellt i det. Noen ytterst få kan bli falskt beskyldt for det, av psykopatiske mødre, men det er sjelden tror jeg nok.

Anonymkode: cb8f5...d00

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gjør du?

Eller kan en slik frykt, og behovet for å ytre denne, tyde på at en mann faktisk er en overgriper. Omvendt psykologi, på et vis?

Anonymkode: c6265...240

Nei det er ikke vanlig. Jeg synes ikke så mye om å spekulere i sånt, det ville vært mer nyttig om du spurte ham selv hvorfor han var bekymret.

Anonymkode: 788e5...a14

[Gjest Maggie55]

Husker da jeg studerte på sosiologi på åttitall var det en mere voksen mannlig student som tok opp tema i en forelesning. Det var en del saker fremme i media dengang også. Han var redd for å bli misforstått i omgangen sin med barna sine. Det er helt forferdelig å tenke på at dette skal ødlegge enda mer for en fra før sterkt belastet farsrolle og farsfigur.

Husker selv i tidlig uungdom min far kysset meg å gråt da jeg møtte ham på flyplassen. Fortalte senere legen hvor redd jeg var for hva andre tenkte og trodde.  Har vel ikke så bra holdninger til menn selv i mitt liv heller. I juridisk verden har det ofte vært menn som har hatt mest makt og kvinner kommet veldig dårlig ut ved brudd. Har selv opplevd mye følsesmessig tragedie. Ble vel aldri kjent med mine foreldre og nå er det for sent. Nå har jeg bare et svært bilde av dem på veggen. Gjør dem liksom fremdeles tilstedeværende. Så er det bare å dikte i vei. Løse utsagn kan bli til himmel og helvete. Alt ettersom. Tror det er altfor vanlig. Akkurat så flyktig er livet.😊