Begynner å bli syk etter å ha fortalt om overgrep :(

[AnonymBruker]

Etter flere år med hemmeligheten om overgrep sa jeg i fra til psykologen. Det skulle bli bedre, sa psykologen. Det var bra at jeg sa i fra, da det er kjernen i mine problemer. Men det har ikke hjulpet meg noe. Livet har bare blitt verre og verre. Prøvde å leve etter 2fake it 'till you make it"-prinsippet, og late som om det aldri har skjedd, men nå som jeg har fortalt om det har livet blitt så mye tyngre. Ingen andre enn psykologen vet om det, og ingen andre skal få vite om det. Problemet nå er at selvbildet og selvtilliten min er helt ødelagt. Jeg er kjempeparanoid for at overgriperen skal finne ut av at jeg har sladret. Jag har begynt å hallusinere. Får nesten ikke sove fordi jeg er så redd. Spiser kun et måltid om dagen, fordi jeg er så stressa. Livet har blitt alt for mye for meg, og jeg klarer ikke å leve lenger i dette helvetet. Hver dag er en kamp mot å ta livet mitt for de jeg er glad i sin skyld. Vurderer også å rømme, men er redd for å ikke få det til pga. penger og at jeg sikkert er lett å spore opp for politiet. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Noen tips?

Anonymkode: 6c808...512

[XbellaX]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter flere år med hemmeligheten om overgrep sa jeg i fra til psykologen. Det skulle bli bedre, sa psykologen. Det var bra at jeg sa i fra, da det er kjernen i mine problemer. Men det har ikke hjulpet meg noe. Livet har bare blitt verre og verre. Prøvde å leve etter 2fake it 'till you make it"-prinsippet, og late som om det aldri har skjedd, men nå som jeg har fortalt om det har livet blitt så mye tyngre. Ingen andre enn psykologen vet om det, og ingen andre skal få vite om det. Problemet nå er at selvbildet og selvtilliten min er helt ødelagt. Jeg er kjempeparanoid for at overgriperen skal finne ut av at jeg har sladret. Jag har begynt å hallusinere. Får nesten ikke sove fordi jeg er så redd. Spiser kun et måltid om dagen, fordi jeg er så stressa. Livet har blitt alt for mye for meg, og jeg klarer ikke å leve lenger i dette helvetet. Hver dag er en kamp mot å ta livet mitt for de jeg er glad i sin skyld. Vurderer også å rømme, men er redd for å ikke få det til pga. penger og at jeg sikkert er lett å spore opp for politiet. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Noen tips?

Anonymkode: 6c808...512

Du skal begynne å spise til vanlige tider. Du skal stå opp og gå å legge deg til vanlige tider. Du skal diskutere med fastlegen og vurdere om det kan være aktuelt med noe å sove på om du strever med søvn i vanskelige faser. Du skal gå i terapi og fortsette å arbeide deg gjennom det som er vanskelig. Dersom det kjennes ut som at livet ramler sammen så er det en normal følelse der du er akkurat nå, hold deg fast i rutiner og hverdagslige gjøremål. Jeg vil oppmuntre deg til å snakke med noen du kjenner, fordi når terapien er over og du står der alene kan det være godt at noen kjenner til den delen av deg også. Det betyr ikke at du trenger vrenge sjelen din, men du trenger noen som vet litt mer om deg. Psykologen har taushetsplikt, vedkommende forteller det ikke til noen. Jobb med å holde deg i nåtid.

[AnonymBruker]

Alt blir bedre, merk mine ord!

Anonymkode: cb635...f81

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alt blir bedre, merk mine ord!

Anonymkode: cb635...f81

Hvorfor skal jeg merke meg dine ord, da?

Anonymkode: 6c808...512