Fastlegen

[AnonymBruker]

Hei. For en liten stund siden dro jeg til fastlegen fordi jeg var overbevist om at jeg var hadde fått en alvorlig sykdom (en form akutt sykdom man kan dø av innen 24 timer, men jeg tror ikke den er smittsom) Jeg får under stress rare tanker/overbevisninger og var på dette tidspunktet fullstendig overbevist om at jeg var synsk og at dette kom til å skje. 

Uansett, fastlegen min sa at jeg høyst sannsynlig ikke hadde denne sykdommen.  Jeg ble selvsagt sur på grunn av dette, da jeg mente at dette var noe som kom til å skje. Jeg forklarte at jeg så meg nødt til å drepe meg selv når jeg fikk økende symptomer på denne sykdommen. Fastlegen spurte da om jeg ønsket en innleggelse (har psykiske lidelser), jeg svarte at det ville jeg ikke. Fastlegen spurte deretter om jeg ville ha en time dagen etter, jeg sa da at dette var meningsløst fordi da kom jeg til å være død. Fastlegen spurte gjentatte ganger om jeg ønsket innleggelse/komme til time i morgen. Jeg var sur og nektet alt dette. En kan jo stille spørsmål om hva poenget med å dra til legen var, men det er jeg usikker på. Fastlegen kunne ikke gjøre noe med at jeg mente at jeg kom til å dø, noe som er forståelig. Fastlegen ble da svært oppgitt, og jeg gikk ut av kontoret i sinne. Dette var selvsagt svært barnslig av meg, og jeg oppførte meg vanskelig og umedgjørlig. Noe jeg har en tendens til å gjøre, men aldri (før nå) mot min fastlege. En kan kanskje skylde dette på min pf, og at jeg knapt er 20 år, men det er absolutt ingen god unnskyldning. Jeg skjems over meg selv. Nå tør jeg dog ikke å dra tilbake til min fastlege, fordi jeg er redd for at fastlegen min nå hater meg. Problemet er at jeg trenger en time hos fastlegen i nær framtid, grunnet en infeksjon jeg mistenker at er bakteriell, men jeg klarer ikke å få meg selv til å gå til fastlegen. Spørsmålet mitt er om dere tror at fastlegen er sur på meg grunnet dette? Eller bryr han seg ikke? Jeg vet at han har mange pasienter og sannsynligvis har glemt det allerede, som lege går man jo ikke rundt å tenker på pasientene sine. Jeg hat jo tross alt ingen betydning i livet han, naturligvis.  Men jeg tenker at han muligens leser referatet fra den timen før den neste, og kjenner seg irritert, og at han derfor blir sur på meg/ikke vil hjelpe meg. Jeg er faktisk livredd for dette, da jeg er livredd for at andre skal kjefte/bli sure på meg. Eller at han nå hater meg. Vurderer å bytte fastlege, til tross for at jeg egentlig er svært fornøyd med han. Men jeg vil jo ikke få ny fastlege før 1 juni, og mtp mulig bakterieinfeksjon trenger jeg time ca. nå. Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: b07c5...f4a

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. For en liten stund siden dro jeg til fastlegen fordi jeg var overbevist om at jeg var hadde fått en alvorlig sykdom (en form akutt sykdom man kan dø av innen 24 timer, men jeg tror ikke den er smittsom) Jeg får under stress rare tanker/overbevisninger og var på dette tidspunktet fullstendig overbevist om at jeg var synsk og at dette kom til å skje. 

Uansett, fastlegen min sa at jeg høyst sannsynlig ikke hadde denne sykdommen.  Jeg ble selvsagt sur på grunn av dette, da jeg mente at dette var noe som kom til å skje. Jeg forklarte at jeg så meg nødt til å drepe meg selv når jeg fikk økende symptomer på denne sykdommen. Fastlegen spurte da om jeg ønsket en innleggelse (har psykiske lidelser), jeg svarte at det ville jeg ikke. Fastlegen spurte deretter om jeg ville ha en time dagen etter, jeg sa da at dette var meningsløst fordi da kom jeg til å være død. Fastlegen spurte gjentatte ganger om jeg ønsket innleggelse/komme til time i morgen. Jeg var sur og nektet alt dette. En kan jo stille spørsmål om hva poenget med å dra til legen var, men det er jeg usikker på. Fastlegen kunne ikke gjøre noe med at jeg mente at jeg kom til å dø, noe som er forståelig. Fastlegen ble da svært oppgitt, og jeg gikk ut av kontoret i sinne. Dette var selvsagt svært barnslig av meg, og jeg oppførte meg vanskelig og umedgjørlig. Noe jeg har en tendens til å gjøre, men aldri (før nå) mot min fastlege. En kan kanskje skylde dette på min pf, og at jeg knapt er 20 år, men det er absolutt ingen god unnskyldning. Jeg skjems over meg selv. Nå tør jeg dog ikke å dra tilbake til min fastlege, fordi jeg er redd for at fastlegen min nå hater meg. Problemet er at jeg trenger en time hos fastlegen i nær framtid, grunnet en infeksjon jeg mistenker at er bakteriell, men jeg klarer ikke å få meg selv til å gå til fastlegen. Spørsmålet mitt er om dere tror at fastlegen er sur på meg grunnet dette? Eller bryr han seg ikke? Jeg vet at han har mange pasienter og sannsynligvis har glemt det allerede, som lege går man jo ikke rundt å tenker på pasientene sine. Jeg hat jo tross alt ingen betydning i livet han, naturligvis.  Men jeg tenker at han muligens leser referatet fra den timen før den neste, og kjenner seg irritert, og at han derfor blir sur på meg/ikke vil hjelpe meg. Jeg er faktisk livredd for dette, da jeg er livredd for at andre skal kjefte/bli sure på meg. Eller at han nå hater meg. Vurderer å bytte fastlege, til tross for at jeg egentlig er svært fornøyd med han. Men jeg vil jo ikke få ny fastlege før 1 juni, og mtp mulig bakterieinfeksjon trenger jeg time ca. nå. Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: b07c5...f4a

Du kontakter fastlegen, og beklager oppførselsen sist gang.

Anonymkode: baed9...9c7

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. For en liten stund siden dro jeg til fastlegen fordi jeg var overbevist om at jeg var hadde fått en alvorlig sykdom (en form akutt sykdom man kan dø av innen 24 timer, men jeg tror ikke den er smittsom) Jeg får under stress rare tanker/overbevisninger og var på dette tidspunktet fullstendig overbevist om at jeg var synsk og at dette kom til å skje. 

Uansett, fastlegen min sa at jeg høyst sannsynlig ikke hadde denne sykdommen.  Jeg ble selvsagt sur på grunn av dette, da jeg mente at dette var noe som kom til å skje. Jeg forklarte at jeg så meg nødt til å drepe meg selv når jeg fikk økende symptomer på denne sykdommen. Fastlegen spurte da om jeg ønsket en innleggelse (har psykiske lidelser), jeg svarte at det ville jeg ikke. Fastlegen spurte deretter om jeg ville ha en time dagen etter, jeg sa da at dette var meningsløst fordi da kom jeg til å være død. Fastlegen spurte gjentatte ganger om jeg ønsket innleggelse/komme til time i morgen. Jeg var sur og nektet alt dette. En kan jo stille spørsmål om hva poenget med å dra til legen var, men det er jeg usikker på. Fastlegen kunne ikke gjøre noe med at jeg mente at jeg kom til å dø, noe som er forståelig. Fastlegen ble da svært oppgitt, og jeg gikk ut av kontoret i sinne. Dette var selvsagt svært barnslig av meg, og jeg oppførte meg vanskelig og umedgjørlig. Noe jeg har en tendens til å gjøre, men aldri (før nå) mot min fastlege. En kan kanskje skylde dette på min pf, og at jeg knapt er 20 år, men det er absolutt ingen god unnskyldning. Jeg skjems over meg selv. Nå tør jeg dog ikke å dra tilbake til min fastlege, fordi jeg er redd for at fastlegen min nå hater meg. Problemet er at jeg trenger en time hos fastlegen i nær framtid, grunnet en infeksjon jeg mistenker at er bakteriell, men jeg klarer ikke å få meg selv til å gå til fastlegen. Spørsmålet mitt er om dere tror at fastlegen er sur på meg grunnet dette? Eller bryr han seg ikke? Jeg vet at han har mange pasienter og sannsynligvis har glemt det allerede, som lege går man jo ikke rundt å tenker på pasientene sine. Jeg hat jo tross alt ingen betydning i livet han, naturligvis.  Men jeg tenker at han muligens leser referatet fra den timen før den neste, og kjenner seg irritert, og at han derfor blir sur på meg/ikke vil hjelpe meg. Jeg er faktisk livredd for dette, da jeg er livredd for at andre skal kjefte/bli sure på meg. Eller at han nå hater meg. Vurderer å bytte fastlege, til tross for at jeg egentlig er svært fornøyd med han. Men jeg vil jo ikke få ny fastlege før 1 juni, og mtp mulig bakterieinfeksjon trenger jeg time ca. nå. Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: b07c5...f4a

Det beste vil sannsynligvis være å bestille en time og oppføre deg vanlig i den timen. Fastlegen tilskriver din oppførsel forrige gang dine psykiske vansker, og så fremt du samarbeider rimelig greit den kommende timen, så kommer ikke han til å være opptatt av det som skjedde. 

Anonymkode: 1a05a...6b4

[AnonymBruker]

Skader sikkert ikke å si unnskyld . Da slipper du å tenke på at det forble usagt og hengende i lufta . Jeg var i ubalanse en gang og forlot fastlegen, dvs ville ikke ta imot papirer og sa ingenting var vits og gikk stille ut av kontoret . Episoden har plaget meg i etterkant, men jeg har møtt til nye timer . Alt er som før .Har det gått lang tid har jeg fått beskjed om å komme en tur . Fastlegen har ikke vært sint , og det tror jeg ikke din vil være heller . Kanskje du må forberede deg på at det ikke er sikkert han er enig i selvdiagnostiseringen .

Anonymkode: d9615...180

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg vil jo ikke få ny fastlege før 1 juni, og mtp mulig bakterieinfeksjon trenger jeg time ca. nå. Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: b07c5...f4a

Oppfør deg som en voksen, bestill en time nå og dersom saken kommer opp så ber du om unnskyldning for at du oppførte deg slik du gjorde. Fastleger opplever vanvittig mye rart og jeg er 110% sikker på at dette er langt fra det rareste.  

[AnonymBruker]

Takk for svar! Problemet er dog at jeg ikke tør å beklage meg. Jeg er redd for at hvis jeg sier unnskyld, så kommer han til å se rart på meg, og ikke forstå hva i all verden jeg snakker om. Men jeg tør heller ikke å la være. Vil aller helst bare bytte fastlege og kvitte meg med dette problemet, men pga infeksjonen jeg har så føler jeg nesten at jeg må komme meg til fastlegen i nær framtid.

Anonymkode: b07c5...f4a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. For en liten stund siden dro jeg til fastlegen fordi jeg var overbevist om at jeg var hadde fått en alvorlig sykdom (en form akutt sykdom man kan dø av innen 24 timer, men jeg tror ikke den er smittsom) Jeg får under stress rare tanker/overbevisninger og var på dette tidspunktet fullstendig overbevist om at jeg var synsk og at dette kom til å skje. 

Uansett, fastlegen min sa at jeg høyst sannsynlig ikke hadde denne sykdommen.  Jeg ble selvsagt sur på grunn av dette, da jeg mente at dette var noe som kom til å skje. Jeg forklarte at jeg så meg nødt til å drepe meg selv når jeg fikk økende symptomer på denne sykdommen. Fastlegen spurte da om jeg ønsket en innleggelse (har psykiske lidelser), jeg svarte at det ville jeg ikke. Fastlegen spurte deretter om jeg ville ha en time dagen etter, jeg sa da at dette var meningsløst fordi da kom jeg til å være død. Fastlegen spurte gjentatte ganger om jeg ønsket innleggelse/komme til time i morgen. Jeg var sur og nektet alt dette. En kan jo stille spørsmål om hva poenget med å dra til legen var, men det er jeg usikker på. Fastlegen kunne ikke gjøre noe med at jeg mente at jeg kom til å dø, noe som er forståelig. Fastlegen ble da svært oppgitt, og jeg gikk ut av kontoret i sinne. Dette var selvsagt svært barnslig av meg, og jeg oppførte meg vanskelig og umedgjørlig. Noe jeg har en tendens til å gjøre, men aldri (før nå) mot min fastlege. En kan kanskje skylde dette på min pf, og at jeg knapt er 20 år, men det er absolutt ingen god unnskyldning. Jeg skjems over meg selv. Nå tør jeg dog ikke å dra tilbake til min fastlege, fordi jeg er redd for at fastlegen min nå hater meg. Problemet er at jeg trenger en time hos fastlegen i nær framtid, grunnet en infeksjon jeg mistenker at er bakteriell, men jeg klarer ikke å få meg selv til å gå til fastlegen. Spørsmålet mitt er om dere tror at fastlegen er sur på meg grunnet dette? Eller bryr han seg ikke? Jeg vet at han har mange pasienter og sannsynligvis har glemt det allerede, som lege går man jo ikke rundt å tenker på pasientene sine. Jeg hat jo tross alt ingen betydning i livet han, naturligvis.  Men jeg tenker at han muligens leser referatet fra den timen før den neste, og kjenner seg irritert, og at han derfor blir sur på meg/ikke vil hjelpe meg. Jeg er faktisk livredd for dette, da jeg er livredd for at andre skal kjefte/bli sure på meg. Eller at han nå hater meg. Vurderer å bytte fastlege, til tross for at jeg egentlig er svært fornøyd med han. Men jeg vil jo ikke få ny fastlege før 1 juni, og mtp mulig bakterieinfeksjon trenger jeg time ca. nå. Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: b07c5...f4a

Jeg tror heller at legen synes det er greit at du kommer. Da kan han jo se at det går bra med deg. ( da tenker jeg mer ang psyken). Fastlegen føler jo et ansvar for sine pasienter og var nok mer opptatt av hva han burde gjøre for å hjelpe deg. Tror neppe legen går rundt og er sur på deg. Hvis du synes det er vanskelig å beklage kan du kanskje prøve å forklare oppførselen din? At du av og til får slike tanker og da blir redd og oppfører deg urimelig. 

Anonymkode: 8f930...d13

[AnonymBruker]

Fastlegen skjønner sikkert at du var i psykisk ubalanse. Du kan si att du hadde en dårlig dag, og beklage merkelig oppførsel. Det holder sikkert i massevis. Han skjønner helt sikkert at du var psyk.

Anonymkode: 02bac...28a

[FjellOgDalar]

Virker som fastlegen din hadde interessse av å hjelpe deg. Ut i fra det, tenker jeg at du neppe er lagt for hat. Leger har bedre ting å gjøre enn å gå rundt og være sure på pasienter som opptrer merkelig - især når det så tydelig kan tilskrives psykdom.

Om det hadde vært meg, ville jeg oppsøkt legen igjen. Kanskje latt som ingenting og bare tenkt at det der er tilbakelagt. Går du rundt med en infeksjon, er det et klokt valg å få det undersøkt. Jeg er sikker på at legen vil mene det er en helt fornuftig å fin avgjørelse