Hvorfor blir en del bipolare (særs kvinner) diagnostisert med borderline?

[AnonymBruker]

Hører fra tid til annen om bipolare som først fikk diagnosen emosjonelt ustabil pf. Forstår ikke helt hvordan det er mulig? Bipolar lidelse forårsaker ikke like omfattende realsjonsproblemer, og ustabile forhold, dissosiasjon, sinneproblemer (i like stor grad), og heller ikke desperate anstrengelser for å unngå å bli forlatt. Ja man kan i hypomanier være impulsiv, og man kan være sint, suicidal, og tom i depresjoner. Men med bipolar lidelse svinger humøret/selvbildet som regel ikke mange ganger om dagen (utenom blandet episode). Det har jo mer langvarige svingninger. Sliter med å forstå hvordan man etter en utredning kan få bipolar til å bli borderline. Skyldes dette dårlige psykiatere? Svært lite/eller ingen utredning?

Anonymkode: 9f0b6...2ae

[kupton]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Skyldes dette dårlige psykiatere? Svært lite/eller ingen utredning?

Anonymkode: 9f0b6...2ae

Det skyldes vel først og fremst at alt for mange IKKE utredes og diagnostiseres av psykiatere. Dernest at systematikken i diagnostikken er for dårlig.

[AnonymBruker]

3 timer siden, kupton skrev:

Det skyldes vel først og fremst at alt for mange IKKE utredes og diagnostiseres av psykiatere. Dernest at systematikken i diagnostikken er for dårlig.

Mener du at psykologer er dårligere til å stille korrekt diagnose? Har ikke "alle" samme strukturerte utredningsintervjuer å gå ut i fra? Det blir jo absurd å sette borderline diagnosen uten å utrede pasienten med f.eks SCID-II, samt strukturerte utredningsintervjuer for akse 1 tilstander. For å finne ut av om symptomene kan skyldes andre psykiske lidelser. 

Anonymkode: 9f0b6...2ae

[kupton]

Psykologspesialister skal være like gode i diagnostikk som psykiatere. Dessverre opplever en ta det for ofte forekommer en ideologisk bias der en del psykologer er skeptiske til diagnosen bipolar fordi den i sin natur er meget biologisk. Dette gjelder selvsagt ikke flertallet, men dog er det verdt å merke seg.

Uansett er det ikke psykologspesialistene, psykologene eller asslegene/LiSene som er utfordringen her, men den meget store andelen høyskoleutdannede som bedriver diagnostikk. Noe de aldri har lært i sin utdannelse.