Skjønner ikke livet.

[Filicia]

Jeg er så redd hele tiden og sliter veldig med indre uro og angst at jeg blir gal av magen sin. Følelsene sitter inne i magen og gnager og vrenger og knyter seg sammen akkurat som en sprellende fisk eller ål. Det er så ekkelt.

Jeg er sliten av å ha angst. 

Jeg får ikke til livet og livet er så vanskelig for meg å forstå. Er så forvirra fordi vet ikke hvem jeg er eller hva jeg skal med livet. Jeg skjønner ikke hvorfor livet er sånn som det er. Jeg vil ha en forandring men jeg vet ikke hvordan jeg skal forandre meg til ett bedre menneske som folk vil være sammen med. Jeg får ikke til det A4 livet folk flest har. Føler meg utenfor og usikker på alt.

Jeg passer bare ikke helt inn i denne verdenen. Jeg vil jo fungere men jeg får det bare ikke helt til og da blir jeg bare lei meg siden jeg ikke får det til. 

Sitter bare hjemme og gråter og er lei meg og gjemmer meg under dyna siden er så fortvila over livet mitt som jeg ikke skjønner meg på. Jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg vet ikke hva jeg skal. Så mange valg. Så mye forvirringer og krav og mas om ditt og datt og forventninger til å få til livet. Jeg prøver bare å bli en annen person. Hater meg selv. Vil ikke være meg selv. Hvem er jeg?

Jeg er snart 40 år og jeg får ikke til noe av livets krav og forpliktelser. Jeg er lei meg. Veldig lei meg. Vil bare ikke dette mere. Vet ikke hva jeg vil med dette heller. Vet snart ikke mere.

[stjernestøv]

48 minutter siden, Filicia skrev:

Jeg er så redd hele tiden og sliter veldig med indre uro og angst at jeg blir gal av magen sin. Følelsene sitter inne i magen og gnager og vrenger og knyter seg sammen akkurat som en sprellende fisk eller ål. Det er så ekkelt.

Jeg er sliten av å ha angst. 

Jeg får ikke til livet og livet er så vanskelig for meg å forstå. Er så forvirra fordi vet ikke hvem jeg er eller hva jeg skal med livet. Jeg skjønner ikke hvorfor livet er sånn som det er. Jeg vil ha en forandring men jeg vet ikke hvordan jeg skal forandre meg til ett bedre menneske som folk vil være sammen med. Jeg får ikke til det A4 livet folk flest har. Føler meg utenfor og usikker på alt.

Jeg passer bare ikke helt inn i denne verdenen. Jeg vil jo fungere men jeg får det bare ikke helt til og da blir jeg bare lei meg siden jeg ikke får det til. 

Sitter bare hjemme og gråter og er lei meg og gjemmer meg under dyna siden er så fortvila over livet mitt som jeg ikke skjønner meg på. Jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg vet ikke hva jeg skal. Så mange valg. Så mye forvirringer og krav og mas om ditt og datt og forventninger til å få til livet. Jeg prøver bare å bli en annen person. Hater meg selv. Vil ikke være meg selv. Hvem er jeg?

Jeg er snart 40 år og jeg får ikke til noe av livets krav og forpliktelser. Jeg er lei meg. Veldig lei meg. Vil bare ikke dette mere. Vet ikke hva jeg vil med dette heller. Vet snart ikke mere.

Forstår deg godt, det er ikke lett å vite hvem man er og hva man vil. Har alltid strevd med det, det ender bare opp med tull og jeg er i midten av førtiårene. Det har bare alltid vært sånn. 

[tilstede]

5 timer siden, Filicia skrev:

Jeg er så redd hele tiden og sliter veldig med indre uro og angst at jeg blir gal av magen sin. Følelsene sitter inne i magen og gnager og vrenger og knyter seg sammen akkurat som en sprellende fisk eller ål. Det er så ekkelt.

Jeg er sliten av å ha angst. 

Jeg får ikke til livet og livet er så vanskelig for meg å forstå. Er så forvirra fordi vet ikke hvem jeg er eller hva jeg skal med livet. Jeg skjønner ikke hvorfor livet er sånn som det er. Jeg vil ha en forandring men jeg vet ikke hvordan jeg skal forandre meg til ett bedre menneske som folk vil være sammen med. Jeg får ikke til det A4 livet folk flest har. Føler meg utenfor og usikker på alt.

Jeg passer bare ikke helt inn i denne verdenen. Jeg vil jo fungere men jeg får det bare ikke helt til og da blir jeg bare lei meg siden jeg ikke får det til. 

Sitter bare hjemme og gråter og er lei meg og gjemmer meg under dyna siden er så fortvila over livet mitt som jeg ikke skjønner meg på. Jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg vet ikke hva jeg skal. Så mange valg. Så mye forvirringer og krav og mas om ditt og datt og forventninger til å få til livet. Jeg prøver bare å bli en annen person. Hater meg selv. Vil ikke være meg selv. Hvem er jeg?

Jeg er snart 40 år og jeg får ikke til noe av livets krav og forpliktelser. Jeg er lei meg. Veldig lei meg. Vil bare ikke dette mere. Vet ikke hva jeg vil med dette heller. Vet snart ikke mere.

Kjære Filicia. Jeg tror du må ta et skritt av gangen, og ikke tenke at du skal klare alt på en gang. Ikke gape over alt på en gang. Sette deg små mål i hverdagen som du prøver deg på. Som kan være overkommelige for deg. Du trenger ikke mestre hele livet på en dag, det gjør de færreste av oss. 

Prøv og kjenn etter om det er et eller annet du kan tenke deg å gjøre, Et eller annet som du kan like. Så prøver du å gjøre det. Om det er aldri så lite. Om det er mange valg, så velger du ut et av dem og prøver å gjennomføre bare det ene av dem, og så legger du de andre på hylla en liten stund. 

Det er fristende å ligge under dyna og skjerme seg fra livet, men det fører sjeldent til noe godt. Ta deg heller en varm dusj, sett på kaffetrakteren, få i deg noe mat, om det er fint vær, gå deg en tur, ta kontakt med noen om du har noen du kan gjøre det med. 

Sender deg en klem. Livet er ikke alltid så lett. Det vet jeg godt.

[AnonymBruker]

På 20.5.2018 den 2.35, Filicia skrev:

Jeg er så redd hele tiden og sliter veldig med indre uro og angst at jeg blir gal av magen sin. Følelsene sitter inne i magen og gnager og vrenger og knyter seg sammen akkurat som en sprellende fisk eller ål. Det er så ekkelt.

Jeg er sliten av å ha angst. 

Jeg får ikke til livet og livet er så vanskelig for meg å forstå. Er så forvirra fordi vet ikke hvem jeg er eller hva jeg skal med livet. Jeg skjønner ikke hvorfor livet er sånn som det er. Jeg vil ha en forandring men jeg vet ikke hvordan jeg skal forandre meg til ett bedre menneske som folk vil være sammen med. Jeg får ikke til det A4 livet folk flest har. Føler meg utenfor og usikker på alt.

Jeg passer bare ikke helt inn i denne verdenen. Jeg vil jo fungere men jeg får det bare ikke helt til og da blir jeg bare lei meg siden jeg ikke får det til. 

Sitter bare hjemme og gråter og er lei meg og gjemmer meg under dyna siden er så fortvila over livet mitt som jeg ikke skjønner meg på. Jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg vet ikke hva jeg skal. Så mange valg. Så mye forvirringer og krav og mas om ditt og datt og forventninger til å få til livet. Jeg prøver bare å bli en annen person. Hater meg selv. Vil ikke være meg selv. Hvem er jeg?

Jeg er snart 40 år og jeg får ikke til noe av livets krav og forpliktelser. Jeg er lei meg. Veldig lei meg. Vil bare ikke dette mere. Vet ikke hva jeg vil med dette heller. Vet snart ikke mere.

Nydelig beskrivelse av følelsen av å kjenne seg mislykket og ikke føle en innfrir samfunnets normer. Følelsen blir bare sterkere og vanskeligere etter som årene går. Eneste jeg kan si er at du ikke er alene om å kjenne det slik. Og tror også det er flere enn vi aner som har det likt. Bare at noen er flinkere å skjule og dekke over det enn andre.

Anonymkode: 9323f...17a

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Føler ofte det samme. Komm deg ut og prøv å vare litt sosial. Kanskje du begynner å gå tur, eller en handletur eller noe med sport. Jeg tror du sitter fast i din egen boble. Du må vare talmodig. Det tar tid å vare sosial. 

Anonymkode: 540f9...e44