Dumme kommentarer fra mann

[AnonymBruker]

Jeg er så skuffet, nå kan jeg ikke sove uten å få de ut hva for en ... Jeg hadde mye opplevt traumaer og andre ting. Knekken kom da jeg ble kronisk syk og legen finner ikke ut hva jeg har, fand spor for borelia men det var gammel sa han. Sliter egentlig hele livet med psyken, men var aldri i behandling. Den siste par uken hold jeg ikke ut også pga. krangel. Sidemedord anbefalte meg å skrive et brev for fastlegen min, fordi jeg klarte ikke å snakke om det. Så var brevet kort orket ikke mer å skrive pga. minnelser fra barndommen. Han sendte henvisning til dps og jeg fikk avslag. Det var veldig sjokkerende. Skrev etterpå to din A4 sider. Håper jeg kommer inn denne gangen. Fortalte ham også om en spesiell opplevelse og han var forståelsesfull. Han mener psykologiske behandlinger er tull. Vet menn ingenting om følelser? Jeg er nær selvmord og han gjør narr av meg og datter. Han sa no har jeg to psykos her i huset. Jeg kan i alle fall ikke le av det. Hva syns dere?

Anonymkode: a4722...215

[AnonymBruker]

Mente mannen min her ingen hjerne for følelser.

Anonymkode: a4722...215

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så skuffet, nå kan jeg ikke sove uten å få de ut hva for en ... Jeg hadde mye opplevt traumaer og andre ting. Knekken kom da jeg ble kronisk syk og legen finner ikke ut hva jeg har, fand spor for borelia men det var gammel sa han. Sliter egentlig hele livet med psyken, men var aldri i behandling. Den siste par uken hold jeg ikke ut også pga. krangel. Sidemedord anbefalte meg å skrive et brev for fastlegen min, fordi jeg klarte ikke å snakke om det. Så var brevet kort orket ikke mer å skrive pga. minnelser fra barndommen. Han sendte henvisning til dps og jeg fikk avslag. Det var veldig sjokkerende. Skrev etterpå to din A4 sider. Håper jeg kommer inn denne gangen. Fortalte ham også om en spesiell opplevelse og han var forståelsesfull. Han mener psykologiske behandlinger er tull. Vet menn ingenting om følelser? Jeg er nær selvmord og han gjør narr av meg og datter. Han sa no har jeg to psykos her i huset. Jeg kan i alle fall ikke le av det. Hva syns dere?

Anonymkode: a4722...215

Kranglet du med din mann eller var det noen andre? Og hvorfor mener du at du er nær selvmord?

Anonymkode: 7507a...731

[Trine]

" Fortalte ham også om en spesiell opplevelse og han var forståelsesfull. Han mener psykologiske behandlinger er tull. " Sa fastlegen din dette? Eller er du nå over på mannen din? Om det var fastlegen, bytt lege.

[AnonymBruker]

N

28 minutter siden, Trine skrev:

" Fortalte ham også om en spesiell opplevelse og han var forståelsesfull. Han mener psykologiske behandlinger er tull. " Sa fastlegen din dette? Eller er du nå over på mannen din? Om det var fastlegen, bytt lege.

Nei det vsr mannen min. Fastlegen min er veldig forståelsesfull.

Anonymkode: a4722...215

[Trine]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

N

Nei det vsr mannen min. Fastlegen min er veldig forståelsesfull.

Anonymkode: a4722...215

Ok. Kjedelig å bo med en som ikke viser noe forståelse. Men du kan bare fortelle han at selv om han ikke har tro på behandling, har du behov for det for å kunne få det bedre. Det kan hende han forstår bedre etterhvert. Mange har en sånn inngrodd greie om at psykiatri er tabu.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kranglet du med din mann eller var det noen andre? Og hvorfor mener du at du er nær selvmord?

Anonymkode: 7507a...731

Datteren kranglet med mannen minn. Han ble veldig sur og brølte til datteren. Jeg kjeftet med ham. Det har skjedd mye og barndommen min var også ikke bra. Det kom flere ting sammen og så styrtet alt inn hva jeg har prøvd å gjemme. Jeg har selvmordtanker og kjempe imot å skade meg. Det er nesten uholdbar. Hadde det egentlig siden jeg var 5 år, fordi mora mi døde. Det fantes også et par lykkelige faser i livet mitt. Fastlegen min støtter meg og sa at jeg må komme til timen og at det er viktig ( siste time hadde jeg møte med nav ). Jeg håper å få beskjed neste uke om jeg kommer inn på dps.

Anonymkode: a4722...215

[emilie321]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Datteren kranglet med mannen minn. Han ble veldig sur og brølte til datteren. Jeg kjeftet med ham. Det har skjedd mye og barndommen min var også ikke bra. Det kom flere ting sammen og så styrtet alt inn hva jeg har prøvd å gjemme. Jeg har selvmordtanker og kjempe imot å skade meg. Det er nesten uholdbar. Hadde det egentlig siden jeg var 5 år, fordi mora mi døde. Det fantes også et par lykkelige faser i livet mitt. Fastlegen min støtter meg og sa at jeg må komme til timen og at det er viktig ( siste time hadde jeg møte med nav ). Jeg håper å få beskjed neste uke om jeg kommer inn på dps.

Anonymkode: a4722...215

Det er vondt å bo sammen med en som ikke støtter en. Håper virkelig at du kommer inn på DPS.

[AnonymBruker]

Jeg tror han er redd og hjelpløs. Egentlig er vi en godt team, men det skjedde mye vonde ting. Kanskje han har et problem at jeg er syk. Jeg har også kroniske smerter og da er jeg ofte ut av driften. Han sa han elsker meg og vil ikke miste meg. Det er mye verd. Vi få se.

Anonymkode: a4722...215

[Gjest Gargamel]

Jeg kan skjønne at det kan bli litt mye for mannen din når to i huset sliter psykisk.

Mulig det var mest et utløp for frustrasjon fra hans side, og at du bør prøve å se litt mellom fingrene på det. 

Egentlig vanskelig å bedømme ut i fra det lille du skriver. Kan jo være at han er følelsesmessig avstumpet også. 

[Gjest Mina1]

7 timer siden, emilie321 skrev:

Det er vondt å bo sammen med en som ikke støtter en. Håper virkelig at du kommer inn på DPS.

Støtter denne kommentaren din Emilie. Det er vondt å bo med en som ikke støtter en og mannen burde jo være støttende i vanskelige situasjoner. 

[Gjest Mina1]

9 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg kan skjønne at det kan bli litt mye for mannen din når to i huset sliter psykisk.

Mulig det var mest et utløp for frustrasjon fra hans side, og at du bør prøve å se litt mellom fingrene på det. 

Egentlig vanskelig å bedømme ut i fra det lille du skriver. Kan jo være at han er følelsesmessig avstumpet også. 

Det  er nok vanskelig for pårørende (mannen) når han skal håndtere det og. Men egentlig bør han oppføre seg støttende. 

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg kan skjønne at det kan bli litt mye for mannen din når to i huset sliter psykisk.

Mulig det var mest et utløp for frustrasjon fra hans side, og at du bør prøve å se litt mellom fingrene på det. 

Egentlig vanskelig å bedømme ut i fra det lille du skriver. Kan jo være at han er følelsesmessig avstumpet også. 

Han vil skiller seg nå. Det spiller ingen rolle mer om han støtter oss. Jeg har ingen krefter mer. Ja, han er frustrert, men det er ikke min skyldt at jeg er syk. Jeg ligger mye i sengen og kan ikke gjøre så mye, fordi jeg har kroniske smerter. Det har toppet seg opp andre ting også.

Anonymkode: a4722...215

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Mina1 skrev:

Det  er nok vanskelig for pårørende (mannen) når han skal håndtere det og. Men egentlig bør han oppføre seg støttende. 

Jeg tror han savner det livet før meg og vil ha frihet. Vi er sammen 20 år.

Anonymkode: a4722...215