Lei meg

[Nishi]

Hei.. Jeg er veldig lei meg og ensom. 

 

Klump i maven og halsen av det har jeg. Slags tyngende nedstemthet. 

Jeg er blid og munter med de jeg møter og jobber med.  Men «ingen» vet at jeg ikke har en eneste god venn. At jeg sitter alene på hver bursdag, hver nyttårsaften, hver 17 mai.

jeg er ikke sånn som sutrer over ting... kanskje om jeg hadde hatt en venn jeg stolte på, så hadde jeg sagt ting som de er. At jeg er velidig lei meg. Men nå skriver jeg litt her i mangel på en venn.. og sutrer litt for jeg er så lei meg ,vil ha en klem og gråte.

 

Det er ikke andre sin «feil» -at jeg ikke har en venn.. det er jeg som kvier meg for å være med andre.. for jeg blir litt sliten av det. Men samtidig så er jeg jo så lei meg fordi jeg er alene..

Det gjør ekstra vondt nå på sommeren, for jeg er transeksuell.

Det er vanskelig å være transeksuell. Jeg vil så gjerne ikke være det  det gjør vondt å se damer og jenter som har en kropp de er hjemme i... 

Jeg prøver å sminke meg litt- ikke mye, tar på meg BH - går i litt sånn androgyne klær. 

Barn, spør meg om jeg er jente eller gutt «overalt»... 

tenåringsjenter fniser..

tenåringsgutter ler.. for de vet ikke alltid selv de heller...?

Jeg føler meg så stygg... for jeg synes jeg ser maskulin ut- selv om jeg er lita.. 

at noen er usikre på om jeg er jente eller gutt er på en måte positivt... men jeg skulle jo helst sett at det ikke var et tema noen lurte på.. for i hodet så er jeg jo jente...

 

det er så vanskelig å skille seg ut!! At å bryte sosiale normen skal være så tøft - også attpå til ikke ha en venn man stoler på.. ingen å fortelle ting til. Å bare bære på de vonde opplevelsene, for det blir jo endel av de når man bryter normen....alene...» - så tenke at man aldri finner kjærlighet - for man er et misfoster..

men så er det jo jeg som ikke slipper folk inn ... for jeg vet jo at mulighetene er der å være sammen med andre... jeg føler meg bare ikke hjemme med megselv.. det er kanskje det? 

Å føle seg så «anderledes» «utilpass»... at man er så redd for sin egene dårlige selvtillit. For å hele tiden føle seg stygg..føle at man ser ut som et kjønn man ikke er.. blir man ikke sliten da ? Er det derfor jeg ikke «orker» ta imot en sjelden invitasjon?

 

Kan dere som leser dette - vær så snill og lære barna/tenåringene/voksne unger om kjønnsidentitets problematikk.. det er VELDIG mange som ler og fniser/mobber. ikke bare meg..(som egentlig ikke gjør så mye crazy greier i klesveien/sminke).

Det gjør vondt å bli ledd av. Det gjør vondt å være transeksuell. Det gjør vondt å være alene. Jeg klarer snart ikke mer - og blir jeg mobba flere ganger så eksploderer jeg tror jeg..

det er ikke riktig at folk skal le av hverandre sånn... peke, le, kaste flåsete blikk. 

På gode dager, når jeg føler meg litt sterk så tenker jeg at jeg er tøff som tørr skille meg ut.. men det er ikke lett... spesielt når jeg er alene om alt i livet

[Worrisome Plenty]

Nei, det er nok ikke lett å skille seg ut. Ungdom kan nok være altfor ubetenksomme. 

[Betti 11]

Hei 

Jeg forstår godt hvordan du føler deg. Jeg har blitt kjent med en transeksuell som var operert til en kvinne. Har du en mulighet å få sånn en behandling? Det er rart å se det og du kan ikke forvente at alle liker det. Det tar tid. Viktig er at du liker deg. Når du liker deg, liker andre deg også. Jeg anbefaler deg snarest en psykolog. Du kan ikke gå alene med dem. Du klarer det, men det blir tøff. Fins det en forum for transseksuelle? Kanskje der finner du venner. Lykke til ! En stor klem fra meg.

[Soletti]

Så vondt å ha det slik. Jeg håper du kan finne styrke i deg selv til å stå frem som den du er. Jeg kjenner flere unge som er transseksuelle som har ett godt liv. Moren til den ene snakker åpent om det, hun synes det er så vakkert at jenta fikk bytte kjønn og skryter veldig av alle leger og psykologer hun og barnet har møtt i prosessen. Jeg tenker at du kan ha stor nytte av å gå til psykolog og snakke om dette. I prosessen vil du bli sterkere og du vil få dokumentert hvem du er og hva du ikke er, dette kommer godt med når du skal søke medisinsk hjelp. Du får hjelp og oppfølging til å ta alt i rolig tempo, de første skrittene vil ingen merke før du sier det selv. Etter hvert blir det synlig for andre og da vil du se at vi rundt deg aksepterer deg som du er. Mange vil også glede seg over å se at du forandrer deg, ikke bare i kjønn men også som person. Du får en egen ro og trygghet i deg når kjønn og identitet stemmer overens. Ta steget ut, søk hjelp og ta imot. Jeg heier på deg ❤️👏🏼👏🏼👏🏼