Lammet

[AnonymBruker]

Føler meg lammet etter noen år terapi. Nå kjenner jeg meg gitt opp, og da er det krevende å holde motet oppe. Vet det er flust av mening å fylle livet med, men det sier ofte stopp med angst. Med angstopplevelser følger depresjonen. Føler jeg er utestengt fra samfunnet . Kunne sikkert snakket med en kommunal psykepleier eller nav kunne fått fart på meg , men ikke motivert . Eller er jeg men ikke tørr? Lyst til å klare selv, er utdannet  ( flere år) og vet det har bodd fungergsevne i meg. Savner å delta i livet. Kunne ønske jeg fikk hjelp til å våge, på noen premisser hvor det var rom for å være et sammensatt menneske. 

Diagnostisert med bp2... eller er det bare uttrykk for at jeg har slitt. Vanlig med sosial fobi kombinert med denne diagnosen? Vanskelig å si om den er betinget av tilstand, men har vært sosial og ikke engstelig i glimt gjennom livet. 

Anonymkode: ee611...0ed

[kupton]

BP2 og sosial fobi er svært ofte kombinert.

Husk at angst er innbilt fare.

[FjellOgDalar]

Tror knapt jeg kjenner noen som har bp eller i det hele tatt depresjon som ikke også har angst på en eller annen måte, så det er nok som han med kompetansen sier. Selv har jeg en helt vanvittig prestasjonsangst...

Du har da noen fornuftige tanker det kan være en ide å sjekke litt mer ut. Hva kan f.eks. den psykiatriske tjenesten i kommunen din gjøre? Mange steder er det mulig å få en fast kontakt som kommer hjem til en. Disse kan bistå med samtaler, hjelp til å komme i kontakt med rette instanser som NAV. Har selv fått masse hjelp igjennom denne tjenesten.

Er det Fontenehus i nærheten der du bor? Hvis det er, anbefaler jeg å sjekke det ut. (www.fontenehuset.no)