Til alle dere kloke mennesker

[AnonymBruker]

Jeg har tatt av meg 59 kilo etter en slamkeoperasjon og har brukt nesten fire år på det. Noen går ned fort, men jeg har altså brukt tid på det, og det tror både jeg og legen min har vært bra og sunt for kroppen min kontra og ta det av på ett år. Så jeg trenger ingen operasjoner, men likevel er magen noe løs, og jeg har noe løs hud på overarmene, men ikke slik at jeg får dekt av det offentlige. Så spørsmålet er skal jeg spare opp penger eller akseptere kroppen min nå slik den er, som ikke er så aller verst, men slett ikke perfekt heller. Men for å ha tatt av så mye er det vel et bra resultat, det ser jeg også. alt er jo relativt. Det er vanskelig det der. Hvor perfekt trenger vi å være. Så er det sommervarme og jeg har sommerkjoler hvor en skal ha bare armer, og jeg må vurdere om jeg hele tiden skal ha jakke på armene, eller om jeg skal bare regelrett drite i det og bare velge å la verden se at de ikke er helt faste lenger. Jeg har så langt gjort det siste, men helt lett er det ikke slik i begynnelsen. Men skal vi gjøre kroppene våre om til fengsler? Fordi de ikke er perfekte? Om du har litt tjukke legger, så please gå i korte skjørt i sommervarmen, ikke la leggene dine fengsle deg inne. Det er ikke riktig rett og slett. Bryt gjennom barrierene, og det blir lettere for hver gang til du en dag ikke lenger tenker over det. Og om andre tenker over det, så la nå de få tenke hva pokker de vil. Tanker i hodet på andre har egentlig ikke noe med oss å gjøre. 

Jeg tror ikke vi ble satt på denne jorden for at vi skulle gå rundt og være så perfekte alle sammen. Det er ikke det som er meningen med livet. Etter hvert blir vi uansett alle eldre og må forholde oss til det også, at utseendet forandrer seg. 

Anonymkode: 96fa2...798

[Gondor]

Jeg har hatt det litt bedre etter at jeg leste disse innleggene. Nå prøver jeg å smile til meg selv i speilet og det hjelper faktisk. Nytter ikke å stå der og se dyster ut i hvert fall!