Å ikke komme i posisjon til å behandle ..

[AnonymBruker]

Ser det kan være noe som står i epikriser

.Innebærer det at terapeut ikke kommer forbi «forsvarsmekanismene», at pasient motsetter seg , ikke samarbeider ..? Kan ikke dette og tilskrives sykdommen ?

Anonymkode: 01e58...2a7

[kupton]

Sykdommen og/eller personligheten. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, kupton skrev:

Sykdommen og/eller personligheten. 

Kan du utdype når dette er en problemstilling og hvordan det eventuelt kan løses?

Anonymkode: 815e3...505

[kupton]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du utdype når dette er en problemstilling og hvordan det eventuelt kan løses?

Anonymkode: 815e3...505

Kan nevne noe eksempler.  Pasienten har så store rusproblem at h*n ikke klarer å møte til timer edru og såpass våken at en kan føre fornuftige samtaler. Pasienten har vansker med å følge opp avtaler om oppmøte som er nødvendige i terapi. Både avbestillinger og uteblivelser blir så hyppige at fremgang i terapi ikke er mulig å få til.

Et annet tilfelle er når pasienten utagerer ofte mellom timene slik at det til stadighet er kriseinnleggelser eller innleggelser på somatisk etter villet egenskade.

Jeg hørte om en spesiell situasjon der terapeuten holdt på i flere år før han ga opp terapien. Grunnen til at han holdt på og prøvde så lenge, var pasientens alvorlige situasjon. Timer starter nesten alltid mer at terapeuten spør om det er noe pasienten ønsker å snakke om. Det var det aldri. Svaret var "vet ikke". På spørsmål om det var noe fra forrige time som pasienten hadde tenkt på eller ønsket å drøfte var svaret det samme. Også på spørsmål om mål for behandlingen var svaret "vet ikke". Alle tenkelige alternativer var prøvd. Pasienten fikk med seg et par tema hjem som hun skulle tenke over til neste time. Hun hadde aldri gjort det når hun kom til neste time. På den måten ble det aldri noen tråd i behandlingen, ingen progresjon. En startet på null i time 150 og hadde kommet akkurat like langt/kort som i time fem.

Ikke lett å si hva en kan gjøre med det. Pasienten må finne ut selv at behandling er nødvendig og være villig til å prioritere det foran nesten alt annet.

[AnonymBruker]

Jeg fikk den setningen i epikrise , var bl a pga skepsis, paranoide tilbøyeligheter ..Sto ikke på den neste hvor jeg hadde byttet behandler . Noen ganger kan vel også det å ikke komme i posisjon tilskrives behandler- egenskaper/ faglighet...?

Anonymkode: 01e58...2a7

[Soletti]

Jeg har den setningen i sikkert to journaler. Første gang (der vet jeg det står) var jeg rett og slett «låst» mentalt i en vanskelig situasjon som jeg ikke klarte gi slipp på. Tilpassningsforstyrrelse sa de. 

Den siste gangen (hos en annen psykolog) fikk jeg muntlig beskjed om at jeg var slik, det tilskrives en pf men det skyldes mangel på tillit til behandler. Jeg har byttet behandler og der er det ikke slik. 

[AnonymBruker]

Jeg har også fått en sånn beskrivelse. Jeg var livredd og svært dårlig. Psykologen ville henvise meg videre til en ekspert som hadde kontorer på helt andre siden av byen. Jeg kunne ikke kjøre bil og følte meg overveldet. Begynte å stresse med hvordan jeg skulle komme meg dit. Psykologen konkluderte med at jeg motsatte meg behandling. I stedet foreslo hun mindfullness. Jeg snakket med instruktøren og klarte ikke å fokusere eller engasjere meg i dette. Fikk vonde « flashbacks» av å gå inn mindfullness. Psykologen skrev at jeg led av behandlingsvegring. 

Anonymkode: b34ac...892

[Soletti]

Det skal ikke mye til før man motsetter seg. Jeg avlyste en time pga sykdom og senere måtte jeg avlyse pga timen kom to dager før jeg skulle holde ett stort selskap som jeg grudde meg veldig til (grudde meg i mange år til det). Ingen av delene var god nok grunn så nå tør jeg ikke avlyse lengre, de får hente meg med ambulanse og kjøre meg dit. Kanskje de da skjønner...

[kupton]

@Soletti  Før timen du avlyste pga sykdom, hadde du da møtt presis til alle andre timer? I så fall synes jeg det er merkelig at de reagerte.

Timen før selskap var et typisk eksempel på hvor du absolutt burde ha møtt. Her hadde dere hatt mye viktig å snakke om.

[Soletti]

16 timer siden, kupton skrev:

@Soletti  Før timen du avlyste pga sykdom, hadde du da møtt presis til alle andre timer? I så fall synes jeg det er merkelig at de reagerte.

Timen før selskap var et typisk eksempel på hvor du absolutt burde ha møtt. Her hadde dere hatt mye viktig å snakke om.

Jeg avlyste på forhånd når jeg var syk. Før selskapet avlyste jeg også, det temaet rundt selskapet var ikke noe psyk var intr i å snakke om og det var også like etter at han hadde løyet til meg om diagnose. 

[Soletti]

Men ja, i en annen setting hadde det hjulpet men ikke slik han ville ha timene.