Alt blir bare værre...!!!

[Turner]

Nå har jeg virkelig nådd bunnen, klarer snart ikke å holde hodet over vannet-vet ikke helt om jeg ønsker å kjempe mer. Er så utrolig sliten.

I natt hadde jeg mareritt igjen, våknet med hyl og grin i morges. Skremte typen min, men jeg klarte ikke å kontrolere meg selv. Jeg kan ikke fortsette slik.

Alt skulle jo bli bedre nå som jeg har begynt å ta fatt på problemene, men i stedet er jeg værre en noen gang. Har sikkelig dårlig samvittighet for kjæresten min. Er det en måte jeg kan lære meg å kontrolere frustrasjonen og reddslen min?

[huufsa]

Kjære deg...

Det er fint at du har begynt å ta tak i problemene, og jeg tror at hvis det føles verre, er det derfor...

Har hørt at ting gjerne går litt 'over styr' i begynnelsen, men etter å ha blitt 'verre', så blir det bedre.... Det kommer til å gå riktig vei...

Bare hold ut!!

**sender 'sterke vibber' over til deg**

[hellanel]

Kjære Turner!

Uff, jeg føler med deg!! Har lest noen av dine gamle innlegg for å prøve å "bli bedre kjent" før jeg svarer. Skjønner at du virkelig har det jævlig. Du har ikke alltid hatt det like ille, husk det!! OG, du er på vei til å få det bedre! Håper virkelig at du ikke skader deg selv mer. Og jeg håper kjæresten din er der for deg, og ikke blir alt for skremt.

Du skrev at du hadde begynt i samtale hos Dixi. Er du der fortsatt? Jeg har nettopp begynt i oslo, og vil gjerne bli med i gruppe. Syns det har hjulpet med samtaler allerede....

Det at du føler at du ikke klarer å holde hodet over vannet nå er midlertidig!! Husk det!! Du er tøff som har tatt tak i problemene! Vet ikke om du noen gang har født barn?, men det har jeg. Jeg sammenligner den prosessen jeg, og du?, er i nå med det å føde barn. I en fase synes du at nå er det så vondt at det ikke kan bli værre, men det blir bare mer og mer vondt. Helt til det skjer en forløsning! Under den andre, og siste, fødselen jeg hadde var jeg veldig fandenivioldsk. Jeg skulle ha denne ungen ut, samme hvor jævlig vondt det gjorde. Jeg hjalp til på alle måter jeg kunne. Sånn har jeg det litt nå også, men min overgrepserfaring. jeg vil bare ha det ut og opp, koste hva det koste vi. Og den staheten hjelper meg!!.

Skriver ikke dette for å fortelle deg hvordan DU skal gjøre dette, men som en erfaring fra meg. Du må gjøre det som passer deg. Jeg håper bare du ikke mister håpet om at du vil få det bedre selv om du opplever mareritt og at du har det jævlig. (Jeg er også der ofte :-) )

*Klem*