Barn er bekymret over Sykdom

[Betti 11]

Så skulle det ikke vare. Barna mitt er bekymret over meg. Jeg sa flere ganger at det er ikke livsfarlig. Det er mye smertesymtomer og trøtthet. En gang spurte hun om jeg har kreft. Forsøkte å forklare det men hun er fortsatt bekymret. Nå sa hun i går at medisin har forandret meg ( neurontin, tramadol ) Hvordan få jeg vekk angsten. Vi snakkte mye om det og psykiatrisk sykepleieren snakkte med henne også. Det er også psyken min som sliter nå og jel vil ikke skremme henne. Hvordan kan jeg hjelpe henne?

[Fionys]

Litt avhengig av alder på barnet så er det viktig å være åpen om sykdommen, informasjon du gir må tilpasset barnet og det må være på en måte barnet forstår. 

En annen ting som er viktig å tenke på er at sykdommen din ikke må tar fokuset i hverdagen og at det er du som er omsorgsperson slik at rollene ikke blir byttet på. Det er viktig at barnet får være barn og slipper å bekymre seg over foreldrene.

Har man barn så må man i første omgang tenke på barnets beste, klarer man ikke det bør man kanskje søke etter hjelp. 

[Betti 11]

37 minutter siden, Fionys skrev:

Litt avhengig av alder på barnet så er det viktig å være åpen om sykdommen, informasjon du gir må tilpasset barnet og det må være på en måte barnet forstår. 

En annen ting som er viktig å tenke på er at sykdommen din ikke må tar fokuset i hverdagen og at det er du som er omsorgsperson slik at rollene ikke blir byttet på. Det er viktig at barnet får være barn og slipper å bekymre seg over foreldrene.

Har man barn så må man i første omgang tenke på barnets beste, klarer man ikke det bør man kanskje søke etter hjelp. 

Du har rett barnets beste er viktig. Klarer meg god i hverdagen men av og til kan man ikke skjule sykdommen. Barna mitt er tretten år og veldig moden. Med god støtte av mann er det ingen problem å hvile litt lm dagen. Vi snakker om sykdommen åpen, men datter har egene tanker og er godt informert om alt.