Merker dere om noe er galt? Hva gjør dere?

[AnonymBruker]

 

Er det andre som merker når noen blir lei av dere eller at noe er galt, og hva gjør dere når det skjer?

Jeg merker det veldig godt, har antennene ute for det hele tiden. Jeg trekker meg unna når det skjer. 

Anonymkode: c42f1...6d5

[Villanda]

Er jeg deprimert griner jeg, trekker meg kanskje enda.

Er jeg i frisk periode tenker jeg ikke så raskt den tanken. Om jeg likevel opplever det slik, tenker jeg på dr.  Wilhelmsen.: https://tidsskriftet.no/2000/06/bokomtaler/kan-man-forandre-folelsene-med-tenkning. Man kan ikke bli likt av alle, og man kan ikke kontrollere eller vite hva andre synest om en. Prøver å heller tenke på dem jeg har god kontakt med. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er det andre som merker når noen blir lei av dere eller at noe er galt, og hva gjør dere når det skjer?

Jeg merker det veldig godt, har antennene ute for det hele tiden. Jeg trekker meg unna når det skjer. 

Anonymkode: c42f1...6d5

Det gjør vel ingenting om noen blir irritert eller lei? Det gjør jo jeg også i blant. Hvordan jeg løser det? Noen ganger tar jeg det opp og snakker om det og andre ganger lar jeg det bare suse og gå, tar meg en tur.

Anonymkode: ad6f6...bd9

[AnonymBruker]

Takk for innspill og råd. Jeg har våget å spørre noen rett ut om det og fått til svar at det ikke er korrekt at hn er lei eller at noe er galt, men jeg bare merker det. Jeg klarer ikke å stole på noen når det kommer til dette, og det har ingen hensikt å spørre om det. Har bestemt meg for å ta konsekvensen av det. 

Anonymkode: c42f1...6d5

[umakenverdt]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er det andre som merker når noen blir lei av dere eller at noe er galt, og hva gjør dere når det skjer?

Jeg merker det veldig godt, har antennene ute for det hele tiden. Jeg trekker meg unna når det skjer. 

Anonymkode: c42f1...6d5

Jeg er selv veldig var på det, og tenker mye på at det er en risiko for at andre blir lei seg eller får negative følelser uansett situasjon. Jeg innser vel kanskje at selv om jeg har antennene veldig ute er jeg ikke veldig god på å vurdere det jeg tar inn. Jeg tror kanskje jeg får for mange svake signaler som jeg kanskje også tolker feil. Men jeg vet ikke. Det er jo ingen måte å få bekreftet det absolutt på, så er nok mer redselen for risikoen kanskje. Jeg vet ikke. Jeg har også veldig vanskelig å være tilstede når noen er lei seg, sinte eller lignende, men prøver å fokusere på at jeg skal være tilstede, på tross av mine kroppslige reaksjoner. Men dette øver jeg meg på og her har jeg en lang vei å gå. Stå i og tåle å være sårbar og ikke vite hvordan jeg skal løse det, er utfordrende. 

[Betti 11]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Er det andre som merker når noen blir lei av dere eller at noe er galt, og hva gjør dere når det skjer?

Jeg merker det veldig godt, har antennene ute for det hele tiden. Jeg trekker meg unna når det skjer. 

Anonymkode: c42f1...6d5

 

41 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg er selv veldig var på det, og tenker mye på at det er en risiko for at andre blir lei seg eller får negative følelser uansett situasjon. Jeg innser vel kanskje at selv om jeg har antennene veldig ute er jeg ikke veldig god på å vurdere det jeg tar inn. Jeg tror kanskje jeg får for mange svake signaler som jeg kanskje også tolker feil. Men jeg vet ikke. Det er jo ingen måte å få bekreftet det absolutt på, så er nok mer redselen for risikoen kanskje. Jeg vet ikke. Jeg har også veldig vanskelig å være tilstede når noen er lei seg, sinte eller lignende, men prøver å fokusere på at jeg skal være tilstede, på tross av mine kroppslige reaksjoner. Men dette øver jeg meg på og her har jeg en lang vei å gå. Stå i og tåle å være sårbar og ikke vite hvordan jeg skal løse det, er utfordrende. 

Jeg sjammer meg når jeg begynne å gråte. Når jeg blir sint er det for en god grunn og da sjammer jeg meg ikke. Viser sjelden følelser. 

[AnonymBruker]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Jeg er selv veldig var på det, og tenker mye på at det er en risiko for at andre blir lei seg eller får negative følelser uansett situasjon. Jeg innser vel kanskje at selv om jeg har antennene veldig ute er jeg ikke veldig god på å vurdere det jeg tar inn. Jeg tror kanskje jeg får for mange svake signaler som jeg kanskje også tolker feil. Men jeg vet ikke. Det er jo ingen måte å få bekreftet det absolutt på, så er nok mer redselen for risikoen kanskje. Jeg vet ikke. Jeg har også veldig vanskelig å være tilstede når noen er lei seg, sinte eller lignende, men prøver å fokusere på at jeg skal være tilstede, på tross av mine kroppslige reaksjoner. Men dette øver jeg meg på og her har jeg en lang vei å gå. Stå i og tåle å være sårbar og ikke vite hvordan jeg skal løse det, er utfordrende. 

Kjenner meg igjen. Det er veldig sårt og jeg har mistet masse håp fordi jeg aldri får til dette. Jeg tåler heller ikke å bli korrigert fordi jeg er så lett krenkbar. Begynner å gi opp. Leste også linken som ble lagt ut her og jeg kjente meg igjen i det som sto der også. Har alltid tatt hensyn til alle andre og ikke meg selv. 

Anonymkode: c42f1...6d5

[Soletti]

Jeg bare leser, har to saftige antenner for mennesker som ikke liker meg. Jobber med saken i terapi  men har ikke kommet til noen løsning som fungerer ennå. 

[Betti 11]

11 timer siden, Soletti skrev:

Jeg bare leser, har to saftige antenner for mennesker som ikke liker meg. Jobber med saken i terapi  men har ikke kommet til noen løsning som fungerer ennå. 

Jeg vet når et menneske liker meg ikke. Jeg tolkte det aldri feil. Vanskelig å skjerme seg fra det.

[umakenverdt]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen. Det er veldig sårt og jeg har mistet masse håp fordi jeg aldri får til dette. Jeg tåler heller ikke å bli korrigert fordi jeg er så lett krenkbar. Begynner å gi opp. Leste også linken som ble lagt ut her og jeg kjente meg igjen i det som sto der også. Har alltid tatt hensyn til alle andre og ikke meg selv. 

Anonymkode: c42f1...6d5

Jeg synes du skal prøve å tenke at dette er noe ingen får til. Mennesker kan ikke lese hverandre med 100 prosent nøyaktighet, så man må bare forholde seg til det man har. Jeg tror at man av ulike grunner kan ha lært seg til å ha antennene langt ute hele tiden (eller man er født med slike tilbøyeligheter), men det innebærer ikke nødvendigvis at man er bedre enn andre på å tolke det man får inn. Der har vi jo begrensninger alle som en på det området, for man kan aldri få et endelig svar på om vår tolkning av andres følelsesliv medfører riktighet. Så prosjektet med å kreve av seg selv at man skal få det til, er man nesten dømt til å mislykkes med. Kan det gå an å tenke at du ikke gir opp, men du aksepterer at du får inn mye som bare er støy også på disse antennene og at du dermed ikke legger så stor vekt på det. Jeg får det ikke til selv, men det er vel den veien man må prøve å gå. Ikke få til å tolke andre med 100 prosent sikkerhet, men akseptere at det kan man ikke klare, uansett hva man gjør. 

Det er jo kanskje det at man er lett krenkbar som noen ganger bidrar til at man har antennene så veldig mye ute også. Når jeg er redd for å bli krenket så må jeg passe meg for enhver situasjon der andre viser negative følelser for da er man mer utsatt for krenkelser. Jeg vet egentlig ikke, funderer litt på forskjellig for tiden egentlig. Har ikke så mange råd, men kanskje det går an å snu litt opp ned på ting.  

Men det er for min del kanskje vanskeligst å være i kontakt med mennesker som uttrykker at de er lei seg, sinte eller liknende. Det påvirker meg jo ikke like mye dersom jeg vet at det er en ukjent person som jeg ikke vet noe om i en annen by som er lei seg for noe noen sa. Så det er jo meg i en slik situasjon jeg synes er vanskelig, ikke at det andre mennesker er lei seg i seg selv. Det gir meg litt å tenke på da, at jeg er så utrygg på å være rundt mennesker at jeg ikke takler det. Og selv om det på en måte er at jeg ikke ønsker andre skal ha det vanskelig, er det jo også det at jeg ikke klarer å forholde meg til det. Hvis det bare var at jeg tenkte på andre, hadde jeg jo ikke tenkt på meg i situasjonen i det hele tatt. Dette ble mye rart og jeg vet ikke om noe av dette gir mening for din situasjon. Men det gir jo meg noe å tenke at denne "omtanken" for andre verken hjelper dem eller meg eller noen i det hele tatt. Dersom dette er helt utenfor noe som passer på din situasjon, så er det bare å se bort fra kommentaren. Skled litt over i fundering på mine utfordringer med dette (kremt) her. 

[AnonymBruker]

Om jeg synes mange som snakker på radio eŕ forelsket i sin egen stemme går jeg ikke ut om ikke absolutt nødvendig i en periode og prøver å få litt god søvn og hvile.

Anonymkode: 7f836...661

[Villanda]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for innspill og råd. Jeg har våget å spørre noen rett ut om det og fått til svar at det ikke er korrekt at hn er lei eller at noe er galt, men jeg bare merker det. Jeg klarer ikke å stole på noen når det kommer til dette, og det har ingen hensikt å spørre om det. Har bestemt meg for å ta konsekvensen av det. 

Anonymkode: c42f1...6d5

Hva er konsekvensen?

[AnonymBruker]

3 timer siden, Villanda skrev:

Hva er konsekvensen?

Ikke slippe noen inn på meg mer. 

Anonymkode: c42f1...6d5

[AnonymBruker]

5 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes du skal prøve å tenke at dette er noe ingen får til. Mennesker kan ikke lese hverandre med 100 prosent nøyaktighet, så man må bare forholde seg til det man har. Jeg tror at man av ulike grunner kan ha lært seg til å ha antennene langt ute hele tiden (eller man er født med slike tilbøyeligheter), men det innebærer ikke nødvendigvis at man er bedre enn andre på å tolke det man får inn. Der har vi jo begrensninger alle som en på det området, for man kan aldri få et endelig svar på om vår tolkning av andres følelsesliv medfører riktighet. Så prosjektet med å kreve av seg selv at man skal få det til, er man nesten dømt til å mislykkes med. Kan det gå an å tenke at du ikke gir opp, men du aksepterer at du får inn mye som bare er støy også på disse antennene og at du dermed ikke legger så stor vekt på det. Jeg får det ikke til selv, men det er vel den veien man må prøve å gå. Ikke få til å tolke andre med 100 prosent sikkerhet, men akseptere at det kan man ikke klare, uansett hva man gjør. 

Det er jo kanskje det at man er lett krenkbar som noen ganger bidrar til at man har antennene så veldig mye ute også. Når jeg er redd for å bli krenket så må jeg passe meg for enhver situasjon der andre viser negative følelser for da er man mer utsatt for krenkelser. Jeg vet egentlig ikke, funderer litt på forskjellig for tiden egentlig. Har ikke så mange råd, men kanskje det går an å snu litt opp ned på ting.  

Men det er for min del kanskje vanskeligst å være i kontakt med mennesker som uttrykker at de er lei seg, sinte eller liknende. Det påvirker meg jo ikke like mye dersom jeg vet at det er en ukjent person som jeg ikke vet noe om i en annen by som er lei seg for noe noen sa. Så det er jo meg i en slik situasjon jeg synes er vanskelig, ikke at det andre mennesker er lei seg i seg selv. Det gir meg litt å tenke på da, at jeg er så utrygg på å være rundt mennesker at jeg ikke takler det. Og selv om det på en måte er at jeg ikke ønsker andre skal ha det vanskelig, er det jo også det at jeg ikke klarer å forholde meg til det. Hvis det bare var at jeg tenkte på andre, hadde jeg jo ikke tenkt på meg i situasjonen i det hele tatt. Dette ble mye rart og jeg vet ikke om noe av dette gir mening for din situasjon. Men det gir jo meg noe å tenke at denne "omtanken" for andre verken hjelper dem eller meg eller noen i det hele tatt. Dersom dette er helt utenfor noe som passer på din situasjon, så er det bare å se bort fra kommentaren. Skled litt over i fundering på mine utfordringer med dette (kremt) her. 

Jeg håper at du finner løsninger på vanskene dine, du vil klare dette. Mange takk for innspillene deres. 

Anonymkode: c42f1...6d5

[Villanda]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke slippe noen inn på meg mer. 

Anonymkode: c42f1...6d5

Kva blir konsekvensen av det då?

[AnonymBruker]

12 timer siden, Villanda skrev:

Kva blir konsekvensen av det då?

Det er bare meg selv det går utover. 

Anonymkode: c42f1...6d5