«Ta på egen oksygenmaske først»

[AnonymBruker]

Vi er vel alle kjent med analogien om å først sette på egen oksygenmaske før man hjelper andre ved trykkfall i et fly. Altså at det er viktig å ta vare på seg selv, ikke bare alle andre. 

Jeg har nylig innsett at jeg har forsøkt å få andre til å sette på min oksygenmaske. Gått rundt hele livet og holdt pusten, på et vis. Forsøkt å gi, være snill og grei, på grensen til selvutslettende (helt til strikken ryker og jeg er så sliten at jeg slår kontra...) i håp om at andre skal se meg, bekrefte meg - si jeg er OK - på en så overbevisende måte at jeg kan tro det.

«Gi meg litt luft... vær så snill! Jeg får ikke puste!» 

Og når noen forsøker å gi meg det jeg sier jeg vil ha, klarer jeg ikke ta i mot. Finner ikke åpningen til ventilen. Vet ikke hvordan jeg gjør. 

Det er jeg som må sette på min oksygenmaske. Jeg som må lære meg å puste. Leve. Ta plass i meg selv. Ta vare på meg selv - først. Ingen kan gjøre det for meg. De som skulle lært meg det, manglet selv oksygenmasker. De hadde på seg andre masker i stedet for. 

#omsorgsvikt 

 

Anonymkode: b8098...22f

[kupton]

Hvis du ikke selv får oksygen, besvimer du. Da kan du ikke hjelpe andre med sin maske :-)

[AnonymBruker]

1 minutt siden, kupton skrev:

Hvis du ikke selv får oksygen, besvimer du. Da kan du ikke hjelpe andre med sin maske 🙂

Nettopp. Her tenker jeg mer på «emosjonell oksygen» - i form av grunnleggende trygghet. Man kan «besvime» innvendig av å mangle dét og! 😉 

Anonymkode: b8098...22f

[Soletti]

Det var en innsiktsfull erkjennelse, det er nå det går fremover. 

[motorPrøysen]

"Ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre" er ren poesi i mine ører hver ganger jeg reiser med fly. Jeg syns du har gjort en meget god observasjon.

Endret 8. juli 2018 av motorPrøysen